Denne siden gjelder kun for industrianlegg som har tillatelse til kvotepliktig utslipp før 30. juni 2024. For eksisterende anlegg er søknadsfristen 30. mai 2024. Anlegg som ikke sender inn søknad innen fristen vil ikke ha mulighet til å søke om tildeling av gratiskvoter på et senere tidspunkt i denne perioden. Anlegg som får tillatelse etter 30. juni 2024 vil ha mulighet til å søke om tildeling av gratiskvoter senere.

Reglene og malene knyttet til tildeling av vederlagsfrie kvoter (såkalte "gratiskvoter") er under revisjon. Siden vil bli fortløpende oppdatert med riktige henvisninger og endringer som følge av dette. ​Siden er ikke aktuell for aktører innen maritim transport og luftfart.  Tildeling er heller ikke aktuelt under det nye kvotesystemet ETS2 som starter opp i 2024.. 

Endring av regelverk

Regelverket er fremdeles under revisjon hos EU-kommisjonen og vil bli vedtatt i EU første kvartal 2024.​ Det gjelder:

  • tildelingsregelverket for 2021–2030 (EU) 2019/331 (FAR)
  • veiledere til tildelingsregelverket

Andre regelverk som vil bli revidert i forbindelse med endringene i tildelingsregelverket:

  • reviderte utslippsstandarder for perioden 2026–2030
  • beslutning om felleseuropeisk korreksjonsfaktor for perioden 2026–2030
  • verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører (EU) 2018/2067 (AV-forordningen)

Regelverket knyttet til karbonlekkasje vil ikke endres i forbindelse med endringene i tildelingsregelverket.

Tildelingsregelverket vil revideres med særlig fokus på regler for perioden 2026–2030 og AV-forordningen vil først ferdigstilles når tildelingsregelverket er revidert.

I Norge vil de nye kravene i regelverket gjelde først når endringene fra EU er gjennomført i klimakvoteforskriften og innlemmet i EØS-avtalen. Anleggene som skal søke om vederlagsfrie kvoter må uansett forholde seg til regelverket som er vedtatt i EU for å kunne søke om tildeling for perioden 2026–2030. Overordnede regler for tildeling er implementert i klimakvotedirektivet (2003/87/EC) og er gjennomført og innlemmet i norsk rett.

 

Søknadsfrist

Søknadsfrist for tildeling av vederlagsfrie kvoter for 2026–2030 for norske eksisterende anlegg* er 30. mai 2024

Anlegg som ikke ønsker å søke om tildeling må melde fra til Miljødirektoratet innen søknadsfristen. Anlegg som ikke ønsker å søke om tildeling fraskriver seg retten til å motta vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030.

Merk: Denne fristen gjelder ikke for nye anlegg som ikke har en tillatelse til kvotepliktige utslipp innen 30. juni 2024 og som ønsker å søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter.

*Eksisterende anlegg er anlegg som har en tillatelse til kvotepliktig utslipp innen 30. juni 2024.

Krav til søknad

Søknaden må inneholde:

  • skjema for grunnlagsdata for perioden 2026–2030 (BDR)
  • metodeplan for anlegget (MMP)
  • verifikasjonsrapport
  • klimanøytralitetsplan (CNP)*

Merk: Søknaden skal være verifisert av akkreditert verifikatør. . Se punktet "Inngå avtale med verifikatører" for mer informasjon.

*CNP gjelder kun anlegg som har fått beskjed fra Miljødirektoratet at de har fått dette kravet. Se mer informasjon nederst på denne siden.

Utdypende om:

Skjemaet skal inneholde data/informasjon for hele anlegget og delinstallasjonene i basisperioden (2019–2023). Metodeplanen skal danne grunnlaget for dataene/informasjonen som legges inn i skjemaet.

Informasjon i skjema for grunnlagsdata brukes til to ting: 

  1. Beregne grunnlag for tildeling
  2. Fastsette utslippsstandard for produkt, varme og brensel

Videre benyttes informasjonen i grunnlagsdata for basisperioden til å bestemme hvilke anlegg som får krav om å levere en klimanøytralitetsplan (CNP) og hvilke anlegg som eventuelt får unntak fra den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren (CSCF).

Det er viktig at informasjonen som fylles inn i skjemaet er korrekt.

Metodeplanen danner grunnlaget for hva og hvordan anlegget skal overvåke og rapportere tildelingsdata i henhold til kravene i tildelingsregelverket. Det vil si metoder som skal benyttes ved beregning av tildeling i basisperioden (2019-2023) og også metoder for hvordan tildelingsdata skal overvåkes i perioden 2026-2030. Det skal være samsvar mellom metodeplanen og skjema for grunnlagsdata.

Metodeplanen skal blant annet inneholde:

  • Inndeling i delinstallasjoner
  • Hvilke datakilder/metoder per delinstallasjon som ligger til grunn for tallene i skjema for grunnlagsdata
  • Hvordan utslippene er fordelt på hver delinstallasjon
  • Hvordan aktivitetsnivået per delinstallasjon skal overvåkes i perioden.

Minimum innhold i metodeplanen er oppgitt i vedlegg VI i tildelingsregelverket.

 

Innsending av søknad

Søknad om tildeling for perioden 2026–2030 skal sendes inn via Miljødirektoratets nettportal Tilde. 

Når du som søker er klar til å sende skjema for grunnlagsdata, metodeplan og tilhørende vedlegg til verifikasjon, må du logge inn i Tilde for å generere en lukket pakke med alle filer. Det er disse filene som deretter kan sendes til verifikasjon. 

Verifikatør vil ikke ha tilgang i Tilde. Verifikasjonsrapporten må derfor lastes opp av søker. Når verifikasjon er fullført og verifikasjonsrapport er lastet opp, kan søknaden sendes inn i Tilde. 

Behandling av søknadene og videre prosess

Miljødirektoratet vil gå gjennom søknadene etter at fristen for innsending har gått ut. Deretter er prosessen som følger: 

Miljødirektoratet vil sende ut endelig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030 tidligst i 2026.

Dette bør du gjøre før du starter på søknaden

Vi anbefaler at dere starter tidlig med å forberede søknadsprosessen for vederlagsfrie kvoter. Det er også viktig å ha på plass avtaler med verifikatør i god tid før søknadsfristen.

Industrianlegget må være

  • omfattet av kvotesystemet og
  • ha en tillatelse til kvotepliktige utslipp.

Avfallsforbrenningsanlegg som kun har krav til måling, beregning og rapportering av utslipp er ikke berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Hvis ja, må dere gjøre følgende:

Det finnes fire tildelingsmetoder, som skal benyttes hierarkisk:

  1. utslippsstandard for produkt (tonn CO2/tonn produkt produsert)
  2. utslippsstandard for varme (tonn CO2/TJ varme forbrukt/eksportert)
  3. utslippsstandard for brensel (tonn CO2/TJ brensel forbrukt)
  4. prosessutslipp (baserer seg på historiske utslipp tonn CO2)

Det er mulig å få tildeling ved flere av tildelingsmetodene og anleggene må derfor deles inn i delinstallasjoner. En delinstallasjon er inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp. Disse delinstallasjonene kan ikke overlappe hverandre ettersom det kan føre til dobbelttelling og delinstallasjonene kan kun få tildeling etter en av tildelingsmetodene over. Delinstallasjonen trenger ikke tilsvare faktiske fysiske enheter ved anlegget.

De ulike delinstallasjonene som anlegget kan deles inn i er:

  • Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt
  • Delinstallasjon med utslippsstandard for varme
  • Delinstallasjon for fjernvarme
  • Delinstallasjon med utslippsstandard for brensel
  • Delinstallasjon for prosessutslipp

For delinstallasjon med utslippsstandard for varme, brensel og delinstallasjon for prosessutslipp må det også gjøres en splitt på om inngående og utgående strømmer er knyttet til produksjon av CBAM-varer eller ikke.

Varer som er omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) er oppgitt i vedlegg 1 i klimakvoteforskriften.  Produktene som er omfattet av CBAM er kategorisert med CN-koder, som er det samme som varenummer. CN-koder må oppgis for hver delinstallasjon for å kunne vurdere om tildelingen i delinstallasjonen skal reduseres med en CBAM-faktor. I delinstallasjoner hvor det produseres CBAM-varer vil tildelingen være null i 2034.

For delinstallasjon med utslippsstandard for varme, brensel og delinstallasjon for prosessutslipp må det gjøres en splitt på om inngående og utgående strømmer er knyttet til produksjon av CBAM-varer eller ikke. Delinstallasjonene skal også avgjøres om de er karbonlekkasjeutsatt eller ikke.

Dersom et anlegg som er omfattet av kvotesystemet overfører målbar varme til et anlegg/enhet som ikke er omfattet av kvotesystemet, skal delinstallasjonen anses som CBAM, med mindre anlegget kan dokumentere at varmen ikke benyttes til å produsere CBAM-produkter.

  • Finn ut hvor høyt aktivitetsnivået er for hvert år i basisperioden i hver av delinstallasjonene. Hvordan du beregner dette finner du i Veileder 2: tildelingsmetoder på installasjonsnivå fra EU.
  • Det historiske aktivitetsnivået er medianen av aktivitetsnivåene for basisperioden (2019–2023).

 

Det må vurderes om aktiviteten i hver delinstallasjon er knyttet til sektorer som er vurdert å være utsatt for karbonlekkasje eller sektorer som ikke er vurdert å være utsatt for karbonlekkasje. Karbonlekkasje skal vurderes ut fra det enkelte produktet som blir produsert. Det er mulig å ha både delinstallasjoner som er vurdert som karbonlekkasjeutsatt og delinstallasjoner som ikke er vurdert som karbonlekkasjeutsatt innenfor samme anlegg.

EU-kommisjonen har laget en liste over produkter som anses som karbonlekkasjeutsatt.

  • Delinstallasjonene som er utsatt for karbonlekkasje vil få 100 prosent av den beregnede tildelingen for delinstallasjonen.
  • Delinstallasjoner som ikke er utsatt for karbonlekkasje vil få 30 prosent av den beregnede tildelingen. Denne prosentandelen vil reduseres til 0 prosent frem til 2030, som vil si at disse delinstallasjonene ikke får videre tildeling i 2030.
  • Delinstallasjon for fjernvarme får 30 prosent av den beregnede tildelingen for hele perioden (2026–2030).

Den årlige tildelingen for hver delinstallasjon blir beregnet slik:

Årlig tildeling innen hver delinstallasjon = historisk aktivitetsnivå x Utslippsstandarden til delinstallasjonen x karbonlekkasjefaktor x relevante faktorer

Karbonlekkasjefaktoren vil være:

  • 1 for delinstallasjoner som er karbonlekkasjeutsatt
  • 0,3 for delinstallasjoner som ikke er karbonlekkasjeutsatt og vil deretter gradvis minke og være 0 i 2030.
    • 0,3 i 2026
    • 0,225 i 2027
    • 0,150 i 2028
    • 0,075 i 2029
    • 0 i 2030
For delinstallasjoner som produserer CBAM-varer vil CBAM-faktoren minke fra og med 2026. 
  • 0,975 i 2026
  • 0,950 i 2027 
  • 0,900 i 2028 
  • 0,775 i 2029 
  • 0,515 i 2030 
  • 0,390 i 2031
  • 0,265 i 2032
  • 0,140 i 2033
  • 0 i 2034  

Den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren (CSCF) er en reduksjonsfaktor som EU-kommisjonen kan innføre i perioden. Denne reduksjonsfaktoren vil innføres dersom summen av årlig tildeling av vederlagsfrie kvoter overstiger maksgrensen som er satt av til vederlagsfri tildeling. Faktoren vil settes lavere enn 1, slik at den vil sørge for en samlet reduksjon i andelen klimakvoter som deles ut vederlagsfritt. Dersom det blir satt en slik faktor skal faktoren benyttes likt for alle anlegg.

De anleggene som har en delinstallasjon som utgjør mer enn 60 prosent av den totale tildelingen til anlegget og den beregnede utslippsstandarden er blant de 10 prosent beste, vil ikke anlegget bli omfattet av en slik faktor. 

Den totale tildelingen av kvoter til anlegget vil bli summen av tildelingen til hver av delinstallasjonene.

 

Utfylling av utslipp per delinstallasjon er med på å fastsette utslippsstandarden for delinstallasjonen og er også bakgrunnen for om anlegget får krav om klimanøytralitetsplan og unntak for bruk av felleseuropeisk korreksjonsfaktor (CSCF).

Dere må selv sørge for å skaffe en akkreditert verifikatør som kan verifisere søknad om vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030 før den sendes til Miljødirektoratet.

  • Sjekk først om virksomheten din allerede har kontrakt med akkreditert verifikatør. Hvis ikke, finner du en oversikt over akkrediterte verifikatører i lenkene under.
  • Inngå avtale med verifikatør om å gjøre jobben, inkludert verifikasjonsbesøk. Hovedregel er at verifikasjonsbesøk skal gjennomføres, men det kan i visse tilfeller søkes om unntak. For søknad om tildeling er det krav om obligatorisk verifikasjonsbesøk. 
Akkrediterte verifikatører

 

Verifikatør skal verifisere data/informasjon i skjema for grunnlagsdata for perioden 2026-2030 (BDR). Dataene/informasjonen i dette skjemaet skal verifiseres opp mot metodene anlegget har oppgitt i metodeplanen.

Verifikatør skal bruke EUs mal for verifikasjonsrapporten.

Merk: det vil være behov for å endre metodeplanen i forhold til metodeplan for 2021-2025 for flere anlegg.

Informasjon om gebyr

Miljødirektoratets behandling av søknader og rapporter for kvotepliktige anlegg er omfattet av en gebyrordning. Dette følger av klimakvoteforskriften kapittel 9. Basert på ressursbruk knyttet til vår behandling av søknader og rapporter, skal dere betale et gebyr etter sats 1-9 i forurensningsforskriften § 39-4. Det gis som minimum sats 9.

Gebyret for vedtak om grunnlag for tildeling må være betalt for at de vederlagsfrie kvotene skal bli utdelt.

Energirevisjon

Tildelingen til et anlegg skal reduseres med 20 prosent fra og med 2026 dersom anbefalinger fra energirevisjonrapporter ikke er gjennomført. 

Energirevisjonen skal gjennomføres av kvalifiserte eksperter eller energirevisorer

Energirevisjon gjennomføres hovedsakelig av eksterne energirevisorer, men kan også gjennomføres av kvalifiserte interne eksperter. I prinsippet må energirevisorer ha relevant tekniske utdannelse, flere år med profesjonell erfaring på området, og i de fleste tilfellene ekspertise på ulike standarder.

Kravet gjelder for alle bedrifter som ikke er små- eller mellomstore bedrifter. Det betyr at kravet gjelder for:

  • Bedrifter som har mer enn 250 ansatte
  • Bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og
    • som har en årlig omsetning på mer enn 50 millioner euro og/eller
    • en årlig samlet balanse på mer enn 43 millioner euro.

Vi forstår det slik at regelen vurderes på konsernnivå, men at kravene er rettet mot de enkelte anleggene.

For å få full tildeling må et anlegg:

  • gjennomføre en energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem etter kravene i artikkel 8 i energieffektiviseringsdirektivet (EED)

og

  • gjennomføre anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet.
  • Tilbakebetalingstiden til de anbefalte tiltakene overstiger 3 år.
  • Investeringskostnadene er uforholdsmessig
  • Andre tiltak med tilsvarende klimagassreduksjoner er gjennomført.
  • De foreslåtte tiltakene medfører ikke energisparing innenfor anlegget.
  • Dersom det kreves en spesifikk drift, inkludert planlagte og ikke-planlagte vedlikeholdsperioder, for å gjennomføre tiltak og disse ikke har blitt gjennomfør enda.
  • Anbefalingene i revisjonsrapporten eller i det sertifiserte energiledelsessystemet ble ikke gitt i løpet av de fire første årene i relevant basisperiode.

Krav om klimanøytralitetsplan

EU-kommisjonen har utarbeidet en uformell liste over anlegg som har krav om klimanøytralitetsplan (CNP) for å få full tildeling av klimakvoter. Denne listen er foreløpig ikke klar og vil først bli endelig når tildelingsforordningen er vedtatt i EU. De norske anleggene som får krav om å utarbeide en klimanøytralitetsplan har allerede blitt kontaktet av Miljødirektoratet. 

Anleggene som har dette kravet, men ikke utarbeider en klimanøytralitetsplan innen 1. mai 2024 og leverer den til Miljødirektoratet innen 30. mai 2024 blir trukket 20 prosent av sin totale tildeling.

Klimanøytralitetsplanen skal inneholde mål, delmål og delmilepæler for å nå klimanøytralitet innen 2050. Planen skal leveres sammen med søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030. Denne planen trenger ikke verifiseres 

Klimanøytralitetsplanen skal behandles av Miljødirektoratet for å sjekke at den oppfyller kravene i klimanøytraltetsforordningen. Klimanøytralitetsplanene vil være offentlige. 

EU-kommisjonen vil komme med maler for klimanøytralitetsplan og veiledning. Miljødirektoratet vil oppdatere denne siden med mal når denne foreligger.

Veiledning og maler

Relevant for alle:

 

Relevant for nye anlegg, nedstenginger og endringer i aktivitetsnivå:

Relevant for verifikatører og akkreditasjonsorganer:

Relevant for de med prosessutslipp og fakling:

Relevant for de med utslippsstandard for produkt:

Relevant for anlegg som får krav om energirevisjon

Veileder 12 Vilkår for ennergieffektivisering (lenke kommer)

Gjelder kun de anleggene som har krav om klimanøytralitetsplan:

Veileder 11 Klimanøytralitetsplaner (lenke kommer)

 

For å søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter må malene fra EU benyttes.

Vi vil oppdatere denne oversikten med de spesifikke malen når malene er ferdig utarbeidet av EU-kommisjonen. Dette gjelder:

  • Mal for skjema for grunnlagsdata for perioden 2026-2030 (xlsx-fil) 
  • Mal for verifikasjonsrapport fra EU-kommisjonen som verifikatør skal benytte
  • Mal for metodeplan (xlsx-fil)
  • Mal for klimanøytralitetsplan (xlsx-fil)

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid