Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2448 er en underliggende rettsakt til fornybardirektivet som gir operasjonell veiledning til hvordan bærekraftskriteriene for skogsbiomasse kan dokumenteres. Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men den gir god veiledning for hvordan kriteriene kan dokumenteres. Miljødirektoratet mener derfor det er fornuftig å se hen til forordningen i en norsk kontekst.

Artikkel 4 i gjennomføringsforordningen gir noen utfyllende eksempler på hva slags dokumentasjon som kan fremlegges for å dokumentere overholdelse av bærekraftskriteriene for skogsbiomasse på B-nivå. Aktørene skal kunne kartfeste det aktuelle området biomassen er høstet fra, det skal kunne dokumenteres at relevante risikoer er identifisert i forkant av hogsten og at hensiktsmessige avbøtende tiltak er gjennomført. Dette kan dokumenteres ved bruk av for eksempel:

• Internasjonale og nasjonale databaser 
• Offisielle kart og satellittbilder, f.eks. ved bruk av NIBIOs Kilden
• Skogbruksplaner 
• Operative prosedyrer, arbeidsbeskrivelser og rapporter 
• Miljøkonsekvensutredninger 
• Offisielle hogsttillatelser med vilkår eller restriksjoner som for eksempel dokumenterer at det ikke foreligger konflikt med verneformål 
• Resultater fra relevante revisjoner og tilsyn

Bruk av skogsertifiseringsordninger

Skogsertifiseringsordninger, som PEFC og FSC, kan bidra til å sikre at enkelte av bærekraftskriteriene for skogsbiomasse er ivaretatt. Når vi omtaler PEFC-skogsertifisering i denne veilederen, mener vi Norsk PEFC Skogstandard, og ikke PEFC sin RED-modul, som er godkjent av EU-kommisjonen som en sertifiseringsordning under fornybardirektivet. Dersom biomassen er sertifisert med PEFC sin fornybardirektiv II (2023)-modul vil det ikke være behov for bruk av egendokumentasjon.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vurdert samsvar mellom PEFC skogstandard og bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II (2023) i følgende rapport (tilsvarende har ikke blitt gjennomført for FSC): Dokumentasjon av bærekraftskriterier for fast biomasse - miljodirektoratet.no.

I rapporten er det vurdert at Norsk PEFC Skogstandard ikke sikrer oppfyllelse av alle bærekraftskriteriene for skogsbiomasse i fornybardirektiv II (2023). Det er derfor ikke tilstrekkelig å kun vise til at biomassen er sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard for å bevise at biomassen overholder bærekraftskriteriene.  

Bærekraftskriteriene som Miljødirektoratet anser å være ivaretatt av Norsk PEFC Skogstandard, er beskrevet i kapittel 2.2.4 og 2.2.6. I tillegg beskrives hvilke konkrete kravpunkter i skogstandarden som må være overholdt for å kunne oppfylle de aktuelle bærekraftskriteriene.

2.2.1 Hogsten må være lovlig (6a, i)

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, i) at utvinning av skogsbiomasse må gjøres lovlig.  

Kriteriet er vurdert som dekket på A-nivå så lenge skogsbiomassen stammer fra norsk skog og relevante nasjonale lover og regler for skogsbruk er fulgt. For å dokumentere overholdelse av kriteriet er det tilstrekkelig at arealet der høstingen av skogsbiomassen har funnet sted er kartfestet og at aktørene som har høstet biomassen erklærer at den er høstet i samsvar med norsk regelverk. 

2.2.2 Arealet må forynges etter hogst (6a, ii)

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, ii) at skogarealet hvor biomasse høstes må forynges.

Kriteriet om foryngelse er kun vurdert som dekket på A-nivå så lenge skoglovens foryngelsesplikt etter § 6 gjelder etter hogst på det aktuelle arealet. Ifølge norsk lov er det ikke foryngelsesplikt etter hogst på arealer som er omdisponert til andre formål. Kriteriet kan dermed ikke anses som dekket på A-nivå på slike områder. For å dokumentere overholdelse av dette kriteriet er det derfor ikke tilstrekkelig å kun erklære at skogsbiomassen er høstet i samsvar med norsk regelverk. Det må også dokumenteres at arealet der biomassen er høstet ikke er omdisponert fra skog til andre formål, og at kravet om foryngelsesplikt er gjeldende. Skogsbiomasse som høstes på arealer som er omdisponert til andre formål enn skogbruk, oppfyller ikke kravet om foryngelse og kan derfor ikke nulltelles.

2.2.3 Areal utpekt for naturvernmål er beskyttet (6a, iii)

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, iii) at områder som gjennom internasjonal eller nasjonal lov er utpekt for naturvernmål skal beskyttes.

Vern av områder og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven kapittel V og VI ansees å ivareta kriteriet på A-nivå i Norge. Den som foretar høstingen av biomassen, må kartfeste hvor dette er gjort for å dokumentere at høstingen er gjort utenfor verneområder. Dersom høstingen er gjort innenfor et verneområde må det gis en erklæring på at aktuelle vernebestemmelser er overholdt.

2.2.4 Hogsten utføres slik at det tas hensyn til jordkvalitet og biologisk mangfold (6b, iv) 

Det følger av artikkel 29 nr. 6b, iv) at hogst skal gjennomføres slik at det tas hensyn til jordkvalitet og biologisk mangfold i samsvar med prinsipper for bærekraftig skogbruk, og med mål om å forhindre negative effekter.

Det overordnede formålet med kriteriet er at det ved hogsten tas hensyn til jordkvalitet og biologisk mangfold. I bestemmelsen angis det nærmere hvilke negative effekter som skal unngås ved hogst. Det fremgår videre at hogst må utføres i tråd med grenseverdier for flatehogst og uttak av død ved, og det stilles krav om bruk av driftssystemer som minimerer negativ påvirkning på jordkvalitet og biodiversitet. Kriteriene for hva som må unngås (1-3) og kravene som stilles til utførelsen av hogsten (4-6) gjengis i Tabell 3. De fleste av disse er ikke dekket av norsk lovgivning.

Et av målene som skal unngås er; forringelse av «primary forest» og «old growth forest» som definert i landet skogen ligger, eller at disse skogtypene konverteres til plantasjer. Miljødirektoratet vurderer at overholdelse av dette kriteriet er sikret gjennom oppfyllelse av arealkriteriet i artikkel 29 nr. 3, bokstav a. Etter arealkriteriet i artikkel 29 nr. 3, bokstav a, skal ikke biomasse stamme fra arealer som er «primary forest» og annet tresatt areal uten synlige tegn på menneskelig aktivitet og hvor de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret og «old growth forest» som definert i landet skogen ligger. Operatørene bes derfor se hen til kapittel 2.2.6 for å dokumentere overholdelse av dette bestemte kriteriet i artikkel 29 nr. 6b iv.

2.2.5 Hogsten ivaretar eller øker den langsiktige produksjonskapasiteten i skogen (6a, v)

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, v) at høsting av skogsbiomasse skal ivareta eller øke produksjonskapasiteten i skogen på lang sikt.

Kriteriet er vurdert som dekket på A-nivå så lenge skogsbiomassen stammer fra norsk skog omfattet av det nasjonale skogsregelverket. Kriteriet dekkes derfor ved kartfesting av hogstområde og ved å erklære at biomassen er høstet i samsvar med norsk regelverk som beskrevet i kapittel 2.2.1.

2.2.6 Arealkriteriene (6a, vi og artikkel 29 nr. 3, 4 og 5)

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, vi) at enkelte av arealkriteriene i nr. 3 til 5 gjelder skogsbiomasse, og at disse kriteriene kan oppfylles på A-nivå dersom de er dekket av nasjonal lovgivning.

Det følger videre av artikkel 29 nr. 3 andre avsnitt, nr. 4 tredje avsnitt og nr. 5, at arealkriteriene i artikkel 3 første avsnitt bokstav a, b, d og e, nr. 4 første avsnitt bokstav a, samt nr. 5 gjelder skogsbiomasse også når disse arealkriteriene ikke er dekket av nasjonal lovgivning (B-nivå).

Arealkriteriene er vurdert som ikke dekket av norsk lovgivning, og de kan derfor ikke oppfylles på A-nivå.

Arealkriteriene stiller krav til hvilke områder biomassen ikke kan komme fra. Basistidspunktet for arealkriteriene er januar 2008, noe som innebærer at arealets status i januar 2008 er avgjørende for om kriteriene kommer til anvendelse. For arealkriteriene i nr. 3b, 3d, 4 og 5 kan biomasse fra de angitte arealtypene oppfylle arealkriteriene, dersom det kan dokumenteres at hogsten ikke endrer statusen til arealet eller går på bekostning av naturverdiene. Dette gjelder ikke for arealene i nr. 3a og 3e, som er absolutte.

Veiledning for hvordan operatøren kan dokumentere overholdelse av hvert enkelt arealkriterium på områdenivå (hogstfelt) er gitt i Tabell 4.

For å sikre oppfyllelse av kriteriene må aktørene dokumentere at de har kartlagt området hogsten gjennomføres på og vurdert hvilke arealtyper som finnes eller potensielt kan forekomme. I kartleggingen kan man bruke verktøy som NIBIOs Kilden for å identifisere fravær av verdier. Der ligger også naturskogkartet. Kartlagene kan gi en indikasjon på om det er behov for grundigere analyser. Kartlegging bør gjøres i forkant av hogsten, men kan også gjennomføres i etterkant. Dersom man kartlegger i etterkant innebærer det en risiko for at naturverdier avdekkes som man ikke får tatt tilstrekkelig hensyn til ved gjennomføring av hogst, noe som kan medføre at biomassen ikke kan nulltelles. 

2.2.7 Aktørene skal gi en erklæring på at arealkriteriene er oppfylt (6a, vii) 

Det følger av artikkel 29 nr. 6a, vii) at aktøren skal gi en erklæring på at arealkriteriene i artikkel 29 nr. 6a, vi) er oppfylt.

Dette kravet er kun relevant dersom oppfyllelse av arealkriteriene er dekket av nasjonal eller regional lovgivning. Siden arealkriteriene ikke er dekket av norsk lovgivning må operatøren dokumentere oppfyllelse av arealkriteriene på områdenivå som beskrevet i kapittel 2.2.6, og det er ikke tilstrekkelig å kun avgi en erklæring på at de er oppfylt. Operatører kan dermed se bort fra dette kravet.

2.2.8 Skogsbiomassen skal oppfylle LULUCF-kriterier (7a, i og ii)

Det følger av artikkel 29 nr. 7a at biodrivstoff fremstilt av skogsbiomasse må oppfylle et sett med kriterier for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF).

Ettersom Norge har ratifisert Parisavtalen og har inkludert LULUCF-sektoren i sitt nasjonalt fastsatte bidrag, er kriteriet vurdert som overholdt gjennom nasjonale systemer. Kriteriet dekkes derfor ved kartfesting av hogstområde og ved å erklære at biomassen er høstet i samsvar med norsk regelverk som beskrevet i kapittel 2.2.1.

Tabell 5 gir en oversikt over bærekraftskriteriene for skogsbiomasse som er angitt i artikkel 29 nr. 3-7 i fornybardirektiv II (2023), og oppsummerer hvordan overholdelse av hvert kriterium kan dokumenteres. Nærmere beskrivelse av hvordan man kan dokumentere overholdelse av kriteriene er gitt i kapittel 2.2.1 til 2.2.8. Det fremgår også av tabellen hvilke bærekraftskriterier som er dekket av norsk lovgivning, og for bærekraftskriteriene som ikke er dekket av norsk lovgivning er det vurdert om Norsk PEFC Skogstandard kan benyttes for å dokumentere overholdelse av kriteriene.