EUs mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Klimapakken Klar for 55 (Fit for 55) inneholder flere reviderte rettsakter som skal sørge for at dette målet nås.  

Dette er klimakvotesystemet ETS2

ETS2 (Emission Trading System 2) er et system med klimakvoter som inngår i virkemidlene under EUs klimamål. 

ETS2 pålegger den som gjør brensel tilgjengelig for veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (brenselsoperatører) å overvåke og rapportere utslipp fra sitt brensel, og levere kvoter til oppgjør som tilsvarer mengden CO2 som ble sluppet ut året før.

Kvoteplikten inntrer 31. mai 2028 for utslippsåret 2027.

Eget kvotemarked med et eget kvotetak

ETS2 fungerer som et eget kvotemarked med et eget kvotetak ved siden av dagens kvotesystem for industri og kraftproduksjon, luftfart og skipsfart (ETS1).

Brenselsoperatørene må kjøpe egne ETS2-kvoter som skal benyttes til oppgjør av kvoteplikten. Kvotepliktige under ETS1 og ETS2 kan ikke benytte kvoter på tvers av de to kvotemarkedene når kvoteplikten gjøres opp.

De to klimakvotesystemene er likevel basert på samme underliggende regelverk i EU. Det første som har blitt implementert i den norske klimakvoteforskriften er reglene for overvåking og rapportering i MR-forordningen.

Tidsfrister for ETS2

  • Innen 15. september 2024 må brenselsoperatørersende inn overvåkingsplan og søknad om tillatelse for å drive omsetning av brensel.
  • Fra 1. januar 2025 må brenselsoperatører ha en tillatelse fra Miljødirektoratet for å ha lov til å tilgjengeliggjøre brensel på markedet.
  • I 2025 må operatørene rapportere historiske utslipp i 2024 og deretter levere årlige utslippsrapporter.
  • I 2027 vil ETS2 være fullt operativt i EU med kjøp og salg av kvoter.

Noen vanlige forkortelser i EU-systemet.

  • ETS2: Klimakvotesystemet for veitransport, bygg og andre sektorer.
  • ETS1:  Klimakvotesystemet for industri, luftfart og skipsfart.
  • ERT:  EU ETS Emission Reporting Tool
  • MRR: Monitoring and Reporting Regulation. MR-forordningen.
  • MP: Monitoring plan. Overvåkingsplan.
  • AER: Annual emissions report. Den årlige (30. april) utslippsrapporteringen.
  • EO: Economic operator. Pliktsubjekt er en EO.
  • CA: Competent Authority. Ansvarlig myndighet i de ulike landene, for Norge er det Miljødirektoratet.
  • VS: Voluntary scheme – EUs godkjente ordninger for biomasse.

Tidsforløp for innfasingen av ETS2

Reglene for ETS2 begynner å gjelde gradvis. Her er en tidslinje med oversikt over sentrale datoer og viktige tidsfrister:

  • Fra 1. juni 2024: Brenselsoperatørene kan sende forespørsel til Miljødirektoratet om tilgang til EUs system for innsending av overvåkingsplaner og rapportering (ERT).
  • 15. september 2024: Frist for innlevering av overvåkingsplan (klimakvoteforskriften § 2-3 a.) og søknad om tillatelse for å kunne drive omsetning av brensel. Søknad med overvåkingsplan leveres gjennom Miljødirektoratets plattform Tilde.
  • Innen 1. januar 2025: Frist for å inneha en tillatelse med godkjent overvåkingsplan som er i tråd med MR-forordningen.
  • Innen 30. april 2025: For første gang rapportere historiske utslipp (for 2024).
  • Innen 30. april 2026: For første gang levere en verifisert utslippsrapport for utslipp av klimagasser for foregående år (for utslippene i 2025). Verifikatør er en tredjepart som er akkreditert til å verifisere utslippsrapporter i ETS2 av Norsk akkreditering.
  • Fra 31. mai 2028 og hvert år deretter: Svare kvoter for foregående års utslipp (med mindre Norge søker unntak fra kvoteplikten).

Klimakvotedirektivets artikkel 30e 3. ledd gir medlemsland mulighet til å søke om unntak for kvoteplikten for brenselsoperatørene i perioden 2027 til og med 2030 på nærmere bestemte vilkår.

Andre forpliktelser, som at brenselsoperatører må inneha tillatelse og følge regler for overvåking og rapportering av utslipp, vil uansett gjelde.

Norge har per dags dato ikke tatt stilling til om det skal søkes unntak.

Det arbeides med å gjennomføre reglene fra EUs klimakvotedirektiv og underliggende rettsakter i det norske regelverket.

De første nødvendige endringene i den norske klimakvoteforskriften trådte i kraft 1. juli. Endringer i klimakvoteloven som følge av ETS2 er på høring til 1. oktober.

Den kvotepliktige aktiviteten i ETS2

Aktiviteten som omfattes av ETS2 angis som: tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygg, veitransport og visse andre sektorer.

ETS2 er basert på såkalt "oppstrøms" kvoteplikt, der brenselsoperatører som tilgjengeliggjør brensel til forbruk, blir kvotepliktige og pliktsubjektet i regelverket.

Brenselsoperatører som leverer visse brensler til visse utslippssektorer omfattes av ETS2.

Hva omfattes av ETS2?

Det eksisterende kvotesystemet (ETS1) omfatter utslipp fra anlegg i industri og kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Virkeområdet til ETS2 omfatter i stor grad de sektorene hvor brensler kan forbrennes, som ikke dekkes av ETS1.

Dette gjelder brensler som brukes i veitransport, bygninger og andre utvalgte sektorer. Primærnæringene, luft-, sjø- og skinnegående transport og bruk til militære formål er ikke omfattet.

Utslippskilder som omfattes av ETS2

Energiindustrier

Produksjon av varme ved varmeverk, og produksjon av varme og elektrisitet ved kraftvarmeverk.

Forutsetter at det brukes til å produsere varme for næringsbygg, offentlige bygninger eller boliger, levert direkte eller gjennom fjernvarmenett. (CRF 1A1, se infoboks under)

Industriell produksjon og bygge- og anleggsvirksomhet

Alle utslipp som ikke rapporteres i ETS1, og som oppstår fra forbrenningsprosesser i industrielle sektorer som jern- og stålproduksjon, sementproduksjon, kjemisk industri, og andre lignende bransjer.

Dette inkluderer også forbrenning for generering av elektrisitet og varme til eget bruk i disse industriene.

Videre omfatter det utslipp fra forbrenning i alle typer terrenggående eller mobile maskiner (som gravemaskiner eller anleggsmaskiner) samt hovedkontorer for industribedrifter (samme økonomiske aktivitet som de industrielle anleggene). (CRF 1A2)

Veitransport

All veigående transport (unntatt bruk av landbrukskjøretøy på asfaltert vei). (CRF 1A3b)

Næringsbygg og offentlige bygninger

Forbrenning av brensler i næringsbygg og offentlige bygninger. Det inkluderer oppvarming, matlaging (for eksempel gasskomfyr) og varmtvannsproduksjon. (CRF 1A4a)

Private bygg

 

Forbrenning av brensler i husholdninger. Det inkluderer oppvarming, matlaging (f.eks. gasskomfyr) og varmtvannsproduksjon. (CRF1A4b)

Klimakvotedirektivet vedlegg III definerer hva som menes med “veitransport”, "bygg" og "andre sektorer" ved å henvise til CRF-koder (Common Reporting Format, se 2006 IPCC guidelines).

Disse kodene brukes til å kategorisere utslippskilder eller aktiviteter slik at det blir enklere for land å samle inn, presentere og sammenligne data på en konsistent måte. CFR-kodene brukes når Norge rapporterer utslipp til EU og FNs klimakonvensjon.

Når det defineres hvilke sektorer som omfattes og ikke omfattes i ETS2, tas det utgangspunkt i CRF-kodene. 

Relevante CRF-koder for ETS2 er:

  • CRF 1A1: Energiindustrier
  • CRF 1A2: Industriell produksjon og bygge- og anleggsvirksomhet
  • CRF 1A3b: Veitransport
  • CRF 1A4a: Brenselsforbrenning i næringsbygg og offentlige bygninger
  • CRF 1A4b: Brenselsforbrenning i boliger

Utslippskilder som IKKE omfattes av ETS2

ETS1

Utslipp omfattet av gjeldende kvotesystem for anlegg i industri og kraftproduksjon, luftfart og maritim transport (ETS1).

Primærnæringer

Forbrenning av brensler i primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og akvakultur. (CRF 1A4 c).

Militære formål

Forbrenning av brensler i mobil og stasjonær aktivitet til militære formål (CRF 1A5).

Øvrige transportsektorer

Forbrenning av brensler i øvrige transportsektorer som skinnegående transport (CRF 1A3 c), vanntransport (CRF 1A3 d) og luftfartsaktiviteter (CRF 1A3 a).

Hvem er brenselsoperatør?

Brenselsoperatøren under ETS2 regnes som enhver fysisk eller juridisk person som tilgjengeliggjør brensel for forbruk, med unntak av sluttforbrukeren. I utgangspunktet er det en prioritert liste over hvem som i det konkrete tilfellet skal anses som brenselsoperatør for et brensel under ETS2.

Som hovedregel skal brenselsoperatøren være:

  1. Den som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift.
  2. Dersom ikke 1. er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge.
  3. Dersom ikke 1. eller 2. er aktuell, enhver andre som utfører aktivitet som tilgjengeliggjør brenselet.

Brensler som omfattes av ETS2

Brensler som er ment for bruk, tilbys for salg eller brukes som drivstoff, fyringsolje eller til annen forbrenning, omfattes av ETS2, med noen unntak.

Dette inkluderer også drivstofftilsetningsstoffer som brukes som drivstoff, visse biobaserte drivstoff, og andre hydrokarboner til oppvarmingsformål.   

Brensel er ifølge klimakvotedirektivet (2003/87/EC) energiprodukter som faller innunder CN-koder som det henvises til i energiskattedirektivet (2003/96/EC), som igjen defineres i forordning (2658/87) om «Tariff and Statistical Nomenclature and on the Common Customs Tariff».

Se vedlegg 3 i klimakvoteforskriften: CN- og CRF-koder for brenselsoperatørers rapportering

Brensler som IKKE omfattes av ETS2

Fast biomasse

Brensler som er klassifisert som fast biomasse, omfattes ikke i ETS2. For eksempel trebaserte brensler som flis, kvister, pellets og lignende.

Torv

 

Trekull

 

Farlig avfall og kommunalt avfall

 

Brenselsoperatører som kun tilgjengeliggjør brensler med utslippsfaktor null er ikke omfattet av ETS2. Biobrensel regnes for å ha utslippsfaktor null dersom det oppfyller aktuelle krav i det reviderte fornybardirektivet (REDII). Brenselsoperatører som også tilgjengeliggjør andre brensler må også overvåke og rapportere brensler med utslippsfaktor null. 

Om biomasse i ETS2

Hvis biomassen som benyttes oppfyller krav til bærekraft og utslippsreduksjoner, kan utslippet fra bruk av biomassen settes til null (nulltelles). Å nulltelle utslipp fra biomasse vil si at man ikke trenger å svare kvoter for utslippet. 

Biomasse som forbrennes og som mangler dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraft- og utslippsreduksjonskriterier, vil likestilles med fossilt brensel.

Operatører som kun omsetter brensler som oppfyller bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene, er ikke omfattet av ETS2.

Miljødirektoratet anbefaler kvotepliktige virksomheter som forbrenner biomasse å lese EUs veileder om biomasse, og temasidene om biomasse i EU ETS.

Merk at begge primært henvender seg til anlegg som er kvotepliktige under ETS1, men de samme reglene og føringen vil gjelde på tvers av kvotesystemene, med noen unntak.

Plikter i ETS2

Dersom man regnes som brenselsoperatør i henhold til ETS2, og omsetter brenslene som er omfattet til de aktuelle sektorene, har man noen plikter:

Utarbeide overvåkingsplan

Overvåkingsplanen skal være i tråd med MR-forordningen og sendes inn i EUs plattform for overvåking og rapportering ERT.

I henhold til artikkel 14 i MR-forordningen plikter brenselsoperatørene å holde sin overvåkingsplan kontinuerlig oppdatert i samsvar med faktiske forhold og det gjeldende regelverket.

Søke om tillatelse for omsetting av brensel

Brenselsoperatørene må sende inn søknad om tillatelse gjennom Tilde. Overvåkingsplanen skal vedlegges.

Rapportering

Første rapportering skal skje innen 30. april 2025. Da skal brenselsoperatørene rapportere historiske utslipp (for 2024, uten krav til verifikasjon av uavhengig tredjepart). Miljødirektoratet vil komme med mer informasjon i god tid før rapporteringsfristen.

MR-forordningen: Prinsipper og krav som skal følges 

Artikkel 5-9 i MR-forordningen består av noen prinsipper som skal ligge til grunn når brenselsoperatørene skal utføre sine plikter knyttet til overvåking og rapportering.   

  • Artikkel 5: Fullstendig. Overvåkingsplanen skal dekke alle forhold som er relevante for å beregne utslipp fra brensel som blir tilgjengeliggjort på markedet.
  • Artikkel 6: Konsekvent, sammenlignbart, og åpent. Bruk av samme metodikk og datasett over tid, på en måte som sikrer åpenhet.   
  • Artikkel 7: Nøyaktig. Overvåkingsplanen skal ikke inneholde systematiske eller faktiske feil.  
  • Artikkel 8: Integritet i metodologi og rapportering. Overvåkingsplanen skal være av rimelig sikkerhet, ha en balansert fremstilling og være mest mulig presis.  
  • Artikkel 9: Kontinuerlig forbedring. Justere overvåkingsplanen basert på tilbakemeldinger fra verifikatør.

Artikkel 75a–75i i MR-forordningen består av kravene brenselsoperatørene som omfattes av ETS2 må følge når overvåkingsplanen skal utarbeides.

Overvåkingsplan: Valg av metode og metodetrinn

I henhold til MR-forordningen kreves det spesifikke metoder og metodetrinn for å sikre nøyaktig og pålitelig rapportering av klimagassutslipp.

MR-forordningen benytter et system med metodetrinn (tiers) for å definere nøyaktigheten som kreves for ulike beregninger. Høyere metodetrinn representerer større nøyaktighet, men kan også kreve mer avansert teknologi og større ressurser. 

Valg av metodetrinn avhenger av flere faktorer, inkludert utslippsmengde, teknisk gjennomførbarhet, og kostnadseffektivitet. Vi anbefaler alle operatører å studere EUs veileder til MR-forordningen under “Nyttige lenker”.

Regelverket for klimakvoter

Mer informasjon om ETS2

Kontakt

Ta kontakt med Miljødirektoratet hvis du har spørsmål om ETS2: ETS-2@miljodir.no