Pressemelding fra daværende Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), 17. februar 2010.
I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak til nesten 4000 kroner per tonn.
Rapporten viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil være vesentlig lavere.
Klimakur 2020 har utredet hvilke virkemidler myndighetene kan benytte for å utløse tiltakene – både enkeltvis og for å nå det totale målet.
Kraftig kur
Utredningen viser tydelig at dagens virkemidler og forventet økende kvotepris alene ikke vil være tilstrekkelig for å nå utslippsmålene.
– Det vil være nødvendig med en kraftig kur for å oppnå målene for utslippsreduksjoner i Norge, sier direktørene for Klima- og forurensningsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå.
De fem etatene har samarbeidet om utredningen. Klima- og forurensningsdirektoratet har ledet arbeidet.
Større kutt jo tidligere vi starter
Det tar tid fra staten iverksetter virkemidler til vi ser resultater i form av reduserte utslipp.
Jo tidligere beslutningene om hvilke virkemidler Norge vil satse på tas, jo større utslippsreduksjoner kan oppnås innen 2020.
Større kutt på lengre sikt
Rapporten viser også at potensialet for kutt i utslippene øker fram mot 2030 og på lengre sikt. Både i transport- og industrisektoren kan teknologi som ikke vil bli utviklet før etter 2020 gi betydelige utslippskutt innen 2030.
Tiltak for økt opptak i skog har enda lengre tidshorisont, for mange av tiltakene opp mot 70–100 år.
For petroleumssektoren er det motsatt. Fordi produksjonen, og dermed utslippene, er forventet å falle fram mot 2030, vil tiltakene bli dyrere per tonn redusert CO2-utslipp jo lenger vi venter med investeringer.
Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.
Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien.
Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen.
Solid beslutningsgrunnlag
Utredningen bygger på to ulike analysemetoder. Både sektoranalyser og makroanalyser er benyttet for å kartlegge muligheter for og virkninger av klimatiltak – noe også FNs klimapanel anbefaler i sin siste hovedrapport. De to analysene supplerer hverandre, og gir til sammen et solid beslutningsgrunnlag.
Tiltaks- og virkemiddelanalysen til Klimakur 2020 viser ulike muligheter for å nå de nasjonale utslippsmålene. Den synliggjør konsekvensene av ulike løsninger, uten å gi anbefalinger.
Omfattende sektorutredninger
Hovedrapporten til Klimakur 2020 inneholder tiltaks- og virkemiddelanalyser av en rekke områder. Totalt er det utredet 160 ulike tiltak innen:
- Transport
- Olje- og gassproduksjon
- Industri
- Bygg- og fjernvarmesektoren
- Jordbruk, skogbruk, avfall og bruk av fluorerte gasser i produkter
En sammenstilling av de sektorvise tiltakene indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 ved å gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til omkring 1100 kroner per tonn.
Makroanalyse
Om alle kilder får en lik avgift, viser makroanalysen at den må opp i en kostnad på 1500 kroner per tonn for å utløse målet for nasjonale utslippskutt. Dersom virksomheter som er pålagt å kjøpe kvoter for sine utslipp skjermes for andre virkemidler, slik at alle tiltak må gjennomføres i andre sektorer, vil kostnadene øke til omtrent det dobbelte.
Makroanalysen viser også at dagens virkemidler, kombinert med en forventet økning i prisen på klimakvoter opp mot 40 euro (ca. 350 kroner), kan redusere utslippene i kvotepliktig sektor med rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 utover referansebanen.
Menyer
For å illustrere noen hovedtilnærminger presenterer Klimakur 2020 fire ulike virkemiddelmenyer. Disse representerer stiliserte ytterpunkter som kan illustrere egenskaper ved ulike løsninger. Hver av menyene utløser 12 millioner reduserte tonn CO2-ekvivalenter.
Resultatene fra tiltaks- og virkemiddelmenyene illustrerer at det er flere måter å det nasjonale målet for utslippsreduksjoner. Sammensetningen av virkemidlene i klimapolitikken må til syvende og sist avhenge av hvordan ulike hensyn vektlegges.
Åpen prosess og godt samarbeid
Samarbeidet mellom de fem etatene og en rekke andre statlige etater har vært viktig.
– Det er en styrke for tiltaks- og virkemiddelanalysen at de fem etatene står sammen om utredningen. Vi har også fått verdifull hjelp fra en rekke andre statlige etater. Jeg vil få rose de andre etatene for det gode samarbeidet, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
En rekke fag- og forskningsmiljøer har bidratt med utredninger som har blitt benyttet i Klimakur 2020. Etatene har også lagt vekt på en åpen prosess, og frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre fagmiljøer har blitt invitert til å gi innspill.
I tillegg til å samarbeide om hovedrapporten har de enkelte etatene utarbeidet en rekke egne analyser og annen bakgrunnsdokumentasjon.