Med arter menes bestemte grupper av levende organismer.

Naturmangfoldloven har en egen bestemmelse med forvaltningsmål for arter. I naturmangfoldoven står det at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Dette går fram av naturmangfoldloven § 5.

Naturmangfoldloven slår altså fast at vi ikke bare skal ta vare på artene, men også de økologiske funksjonsområde og de økologiske betingelsene de er avhengige av for å overleve.

Med økologisk funksjonsområde menes et område som oppfyller en bestemt økologisk funksjon for en art. Alle artene i naturen, både planter og dyr, har bestemte krav til miljøet omkring seg for at de skal kunne leve. Eksempler på økologiske funksjonsområder kan for eksempel være:

• kalvingsområde eller vinterbeite for villrein
• overvintringsområde på land for amfibier
• gyteområde i et vassdrag
• trekkrute for hjortevilt
• spillplasser for storfugl
• hekke- eller myteområde for fugl

Kommunen bør bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven til å ta vare på de økologiske funksjonsområdene til alle relevante arter. Det er likevel særlig viktig å ta hensyn til arter av nasjonal forvaltningsinteresse. I de fleste kommuner finnes det arealer som er viktige funksjonsområder for noen av disse artene.

Når er det relevant å utrede arter?

Arter er et aktuelt utredningstema i planer dersom det er grunn til å tro at planen kan få virkninger for områder som:

• er naturpreget - med naturpreget menes alle områder som ikke er bebygd eller i bruk. Dette omfatter både utmarksområder og naturområder/grøntområder i tettbygd strøk.
• påvirker hydrologi i nærheten av vannbetinget natur slik som vassdrag, myr og annen våtmark.

Når er det behov for mer kunnskap?

Det kan være behov for ny kunnskap om arter dersom det planlegges utbygging i områder hvor:

• det er naturpreget, og hvor det ikke er kartlagt tidligere.
• tidligere kartlegging er utdatert eller kilden er lite troverdig, men viser potensiale for viktig naturmangfold.

Det er likevel ikke behov for kartlegging dersom:

• området er åpenbart ødelagt av eksisterende eller tidligere virksomhet
• området er åpenbart tilrettelagt for lek, med plener, lekearealer og gangstier

Figur : Figur 2: Eksempel på kartleggingsområder. Område N1 viser en opparbeidet park/gressplen hvor det ikke er behov for kartlegging. Område N2 med sammenhengende grønnstruktur er et areal som bør kartlegges|

Dersom det er usikkert om området bør kartlegges, bør en fagkyndig vurdere behovet for ny kartlegging. Det skal begrunnes dersom det vurderes at eksisterende kunnskap er god nok, og at det derfor ikke er behov for ny kunnskap.

Hvor finner du mer informasjon om arter?

Naturmangfold er et eget tema i Miljødirektoratets håndbok M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Håndboken er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men inneholder både metoder og veiledning som også kan benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Utvalg av databaser

• Naturbase kart (miljodirektoratet.no) 

• Artskart 2 (artsdatabanken.no) 

Foreløpig er om lag 81 % av artene som er kjent fra Norge dokumentert med funn i Artskart. De fleste arter er imidlertid ufullstendige kartlagt, og ikke alle områder er like godt undersøkt. At det ikke er dokumentert funn av en art på et område behøver derfor ikke bety at arten ikke finnes der. Manglende funn kan skyldes at området ikke er undersøkt eller at artsfunnene ikke er digitalisert og gjort tilgjengelig. Merk, noen artsfunn er gamle og arten kan være forsvunnet fra lokaliteten. Slike opplysninger er i liten grad dokumentert i denne tjenesten, men enkelte funn kan være rapportert som «ikke funnet» eller «ikke gjenfunnet». 

• Rødlista for arter 2021 
• Villrein.no 

På villrein.no finnes alle regionale planer for alle villreinområdene som viser nasjonalt villreinområde, randområder og bygdenære områder. I enkelte av de ferdig godkjente planene er det brukt andre benevninger, for eksempel buffersone eller hensynssone i stedet for randområder. Mer informasjon om de ulike arealinndelingene finnes i planrapportene som kan lastes ned fra samme nettside. Ved behov kan de regionale planeiere, det vil si fylkeskommunene, kontaktes for ytterligere informasjon. 

• Kommunale temaplaner om naturmangfold

En naturtype er en ensartet type natur. Den omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der. Spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster, regnes også som naturtyper etter naturmangfoldlovens definisjon.

Naturtyper er sentrale for å ivareta artsmangfoldet, variasjonsbredden og de økologiske sammenhengene i norsk natur. 

Naturmangfoldloven har forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer. Naturmangfoldloven har som mål at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Dette går fram av naturmangfoldloven § 4 om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer.

Når er det relevant å utrede naturtyper?

Naturtyper er et aktuelt utredningstema i planer dersom det er grunn til å tro at planen kan få virkninger for områder som:

• er naturpreget - med naturpreget menes alle områder som ikke er bebygd eller i bruk. Dette omfatter både utmarksområder og naturområder/grøntområder i tettbygd strøk.
• påvirker hydrologi i nærheten av vannbetinget natur slik som vassdrag, myr og annen våtmark.

Når er det behov for mer kunnskap?

Det er behov for ny kunnskap om naturmangfold dersom det planlegges utbygging i områder hvor:

• det er naturpreget, og hvor det ikke er kartlagt tidligere.
• tidligere kartlegging er utdatert eller kilden er lite troverdig, men viser potensiale for viktig naturmangfold.

Det er likevel ikke behov for kartlegging dersom:

• området er åpenbart ødelagt av eksisterende eller tidligere virksomhet
• området er åpenbart tilrettelagt for lek, med plener, lekearealer og gangstier

Figur : Figur 2: Eksempel på kartleggingsområder. Område N1 viser en opparbeidet park/gressplen hvor det ikke er behov for kartlegging. Område N2 med sammenhengende grønnstruktur er et areal som bør kartlegges|

Dersom det er usikkert om området bør kartlegges, bør en fagkyndig vurdere behovet for ny kartlegging. Det skal begrunnes dersom det vurderes at eksisterende kunnskap er god nok, og at det derfor ikke er behov for ny kunnskap.

Hvor finner du mer informasjon om naturtyper?

Naturmangfold er et eget tema i Miljødirektoratets håndbok M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Håndboken er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men inneholder både metoder og veiledning som også kan benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Eksisterende data om naturtypelokaliteter er tilgjengelig blant annet i Naturbase og gjennom Portal for økologiske grunnkart.

Du finner også informasjon i Rødlista for naturtyper 2018 og i Kilden (NIBIO) (Aktuelle kartlag: historiske flyfoto og Skogressurskart (SR16) og info fra Skogbrukskartlegging).