3 Friluftsliv

Denne håndboka gir metodikk for utredning av friluftsliv.  

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.  

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.  

Konsekvensutredningen skal oppfylle krav til innhold i KU-forskriften, og skal gjøres med metodikk som beskrevet i fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram.

Planer og tiltak som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram. Slike planer og tiltak må derfor utredes med bakgrunn i krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til krav i planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat, skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

En konsekvensutredning av friluftsliv skal inneholde: 

• innledning med beskrivelse av planforslaget/tiltaket 
• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 3.1.3) 
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 3.1.4) 
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om friluftsliv (se kapittel 3.2) 

• befaring av friluftslivsområdene (3.2.4) 
• vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens (3.4 og 3.5 og 3.6) 
• vurdering av usikkerhet i datagrunnlag for kunnskap (se kapittel 3.6.3) 
• rangering av alternativer (se kapittel 3.7) 
• presentasjon av fagutredning (se kapittel 3.7) 

Definisjon av friluftsliv

Friluftsliv er i denne håndboka definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsliv er også en viktig økosystemtjeneste som bidrar til kunnskap og opplevelse. Fagtemaet friluftsliv omfatter: 

• alle områder som har betydning for allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv 
• områder for ferdsel og opphold i grøntområder inne i byer og tettsteder, som for eksempel parker og andre grønnstrukturer 
• områder i byen som gatealleèr og grønne havnepromenader 

I utgangspunktet regnes ikke opparbeidede områder som gater, torg, allmenninger og promenader som friluftslivsområder. Skillet mellom friluftsliv og rekreasjon i grå areal i byer og tettsted kan imidlertid være glidende. For eksempel kan promenader eller torgplasser med tilrettelagte badeplasser regnes som et friluftslivsområde. 

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Beskriv innledningsvis i utredningen hvem som har utført befaring, hvilken fagkompetanse/erfaring de har og hvilke metoder som er brukt. Beskriv også hvor stort omfang befaringen har hatt, og hvilke ruter/områder som er befart.

Dette innebærer at befaring og utredning gjennomføres av fagperson med kompetanse til å utrede friluftsliv.