3.3 Inndeling i delområder

Del friluftsområdene inn etter områdetyper. Bruk områdetypene beskrevet i tabellen under for å dele inn friluftsområdet.

Trykk på bildet for å gjøre tabellen større:

Illustrer områdetypene på et kart.

Bruk følgende fargekoder - trykk på bildet for å gjøre tabellen større:

Områdetypene definerer delområdene. Delområdene/områdetypene skal verdsettes i sin helhet og hele delområdet/områdetypen skal ha samme verdi. se mer om verdsetting i kapittel 3.4.

Å bruke områdetypene som delområder gir ofte store delområder. Bakgrunnen for at områdetypene brukes for inndeling av delområder er at friluftsområdene skal vurderes helhetlig. Dette er viktig fordi områdetyper som nærturområder og bymarker ofte er utsatt for bitvis nedbygging av randsonene som både legger press på gjenværende areal, men som også flytter marka og nærturområder lenger vekk fra der folk bor. På sikt kan dette gjøre at områder mister sin funksjon som nærturområde eller at tilgjengelighet til marka blir redusert.

Mange friluftslivsområder har kvalitet, bruksverdi, og funksjon nettopp fordi de er sammenhengende og store. Delområder skal derfor ikke brukes for å sette lav verdi på for eksempel randsoner eller områder som framstår lite attraktive for friluftsliv.

Disse områdene kan ha en viktig funksjon for å beskytte kjerneområdene og beholde noen områder lengre inn i marka som urørte og «folketomme» for brukerne.

Registrering av ferdselsårer (stier og turruter)

Definer ferdselsårene som egne delområder som legges oppå områdetypene.

Det er ikke hensiktsmessig å skille ut alle ferdselsårer som egne delområder. Kun de viktigste eller største ferdselsårene avgrenses som delområder/korridorer. Mindre ferdselsårer kan eventuelt merkes av på kartet med stiplet linje.

3.3.1 Sonering/inndeling av områdetyper

Del inn større friluftslivsområder innenfor influensområdet i mindre soner.

En slik underinndeling av store områder gjør det mulig å gi en god beskrivelse av større friluftslivsområder.

Det er ikke standardiserte kategorier for å dele områdetypene i mindre soner. Bruk kategorier som beskriver innholdet i, bruken eller funksjonen et område har. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å presentere områdets innhold, verdier og kunne levere beslutningsrelevante vurderinger. Delområder benyttes også dersom det er flere områdetyper innenfor et plan-/eller tiltaksområde.

Det er ikke nødvendig å dele opp små områder i mindre soner. Hvis det ikke er hensiktsmessig å dele opp en områdetype for å beskrive den eller synliggjøre ulik påvirkning senere i utredningen, beskrives dette. Et leke- og rekreasjonsområde, en grønnkorridor eller en ferdselsåre kan være eksempel på områdetyper som ikke har behov for sonering eller inndeling.

Større sammenhengende friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler, eller soner. Eksempel på inndeling for større områder kan være:

• lekeområde
• adkomstområde
• parkeringsplass
• naturområde
• vann
• høyspentlinje
• stier og tråkk
• områder med urørt preg
• utsiktspunkt
• målpunkt
• tilrettelagte områder – benker, bord, toalett, gapahuk, informasjonstavler, bålplasser
• badeplass

Beskriv kort bakgrunnen for soneinndelingen, og illustrer dem på et kart.

Bruk fargene i fargekartet i figur 2 til å sette farge på områdetypene (for eksempel marka, grønnstruktur eller nærturterreng). Velg egne farger for sonene. Det finnes ikke noen standardisert fargekode for sonene.

Beskrivelsen av delområdene eller av influensområdet i sin helhet danner grunnlag for verdisetting og vurdering av påvirkning.