7 Støy

Denne håndboka gir metodikk for utredning av støy i forbindelse med reguleringsplaner eller tiltak, jf. § 6 punkt b i forskrift om konsekvensutredninger. Håndboka kan også brukes for overordnede planer, jf. § 6 punkt a, men kravet til innhenting av kunnskap må i så fall tilpasses plannivået.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredninger, med vekt på § 6 punkt b. reguleringsplaner etter plan- og bygningslover. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller en plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Beskriv hvem som har utført støyvurderingen, hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt.

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder, og gjennomføres av fagkyndige, som akustikere og myndigheter/firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for støy minimum inneholde:

• En innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (§ 19). Se punkt 7.1.
• En støyvurdering med nødvendige beregninger bruk av anerkjente beregnings­metoder (§ 17). Støyberegningene presenteres med kart og tabeller i henhold til T-1442/2021. Se punkt 7.2.1.
• En vurdering av de avbøtende tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (§ 23), som skal bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Se punkt 7.2.2.
• En vurdering av konsekvens basert på beregningene, og vurderingene i støyutredningen. Se punkt 7.3.
• Til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (punkt 7.4).

Du finner mal for konsekvensutredning for støy i henhold til denne håndboka i del 4:

Statlige føringer for støy

Norge har implementert EUs støydirektiv gjennom kapittel 5 i forurensningsforskriften.

Forskriften setter krav om kartlegging av støy fra veg, bane, fly og industri. Kartleggingsresultatene blir offentliggjort gjennom støysonekart som finnes på Miljøstatus.no. Forskriften setter også krav om kartlegging av innendørs støynivå for støyfølsom bebyggelse. Dersom kartleggingen viser at støynivå innendørs er mer enn 42 dB har anleggseier plikt til å gjøre tiltak for å redusere støynivået.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer forurensning og utslipp fra en rekke virksomheter. I tre av disse kapitlene er det forskriftsfestede grenseverdier for støy:

• Kapittel 24 om asfaltverk har grenseverdier for støy i § 24-8.
• Kapittel 29 om mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner (inkludert skipsverft) har grenseverdier for støy i §§ 29-7 og 29-8.
• Kapittel 30 om produksjon av pukk, grus, sand og singel har grenseverdier for støy i § 30-7.

Disse grenseverdiene gjelder til enhver tid, og støygrensene gitt i forskriften skal tilfredsstilles uavhengig av utfall i konsekvensutredninger. Der det er satt krav i kommuneplan eller kommunedelplan om at grenseverdiene i T-1442 skal gjelde, skal dette også legges til grunn i videre planlegging.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2021) angir grenseverdier for støy og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse, og er grunnlaget for støyberegninger og vurderinger av støy.

Kvalitetskriteriene er: tilfredsstillende støynivå innendørs, tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå og stille side. Grenseverdiene i T-1442 bør tilfredsstilles. Konsekvenser av støy vurderes primært ut fra om grenseverdiene overholdes, og deretter om kvalitetskriteriene overholdes.

Veileder M-2061: Veileder til støyretningslinje T-1442 utdyper formuleringene i T-1442, og gir veiledning til bruk av retningslinjen.