5 Støy

Verdens helseorganisasjon (WHO) og det Europeiske Miljøbyrået (EAA) har ved flere anledninger påpekt at støy er et økende folkehelseproblem og at trafikkstøy er blant de miljøfaktorene som bidrar med mest helsetap i Europa. For mer informasjon om støy og konsekvenser av støy, se FHI og Miljøstatus.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for støy minimum inneholde:

  • en innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (§ 19). Se punkt 1.1.
  • en støyvurdering med nødvendige beregninger bruk av anerkjente beregnings­metoder (§ 17). Støyberegningene presenteres med kart og tabeller i henhold til T-1442/2021. Se punkt 1.2.1.
  • en vurdering av tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (§ 23), som skal bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Se punkt 1.2.2.
  • en vurdering av konsekvens basert på beregningene, og vurderingene i støyutredningen. Se punkt 1.2.3.

Til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (punkt 1.3).

Det er utarbeidet en mal for konsekvensutredning for støy i henhold til denne veilederen (link).

Et viktig prinsipp i KU-forskriften er at konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas (§ 17). Innhold som beskrevet i denne veilederen er generelle, det må regnes med tilpasninger til aktuelt tiltak eller plan. Dersom det gjøres større tilpasninger, må dette begrunnes i omtale av metodikk for utredningen.

Statlige føringer for støy

Norge har implementert EUs støydirektiv gjennom kapittel 5 i forurensningsforskriften. Forskriften setter krav om kartlegging av støy fra veg, bane, fly og industri. Kartleggingsresultatene blir offentliggjort gjennom støysonekart som finnes på Miljøstatus.no. Forskriften setter også krav om kartlegging av innendørs støynivå for støyfølsom bebyggelse. Dersom kartleggingen viser at støynivå innendørs er mer enn 42 dB har anleggseier plikt til å gjøre tiltak for å redusere støynivået.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer forurensning og utslipp en rekke virksomheter. I tre av disse kapitlene er det forskriftsfestede grenseverdier for støy:

Disse grenseverdiene gjelder til enhver tid, og støygrensene gitt i forskriften skal tilfredsstilles uavhengig av utfall i konsekvensutredninger.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2021) angir grenseverdier for støy, kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse, og er grunnlaget for støyberegninger og vurderinger av støy.  Kvalitetskriteriene  er: tilfredsstillende støynivå innendørs, tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå og stille side. All støyfølsom bebyggelse bør tilfredsstille de tre kvalitetskriteriene, fordi når bebyggelse tilfredstiller kvalitetskriteriene bidrar dette til å forebygge helsekonsekvenser. Konsekvens av støy vurderes med bakgrunn i hvorvidt disse tre kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt eller ikke.

Veileder M-2061: Veileder til støyretningslinje T-1442. Utdyper formuleringene i T-1442 og gir veiledning til bruk av retningslinjen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid