8.3 Vurdere konsekvens

8.3.1 Vurder konsekvens for planen/tiltaket

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 8-1)

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at luftkvalitetsberegningene sammenlignes med nullalternativet. Konsekvensen vurderes ut ifra antall boenheter og antall bygninger med sårbar arealbruk innenfor luftkvalitetssonene i retningslinje T-1520. Luftkvalitetssonene er basert på kunnskap om helseeffekter av luftforurensning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av luftforurensning.

Det er viktig å synliggjøre hva konsekvensen blir dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.  

Ved utbygging av ny industrivirksomhet vil det ofte vurderes ulike renseløsninger eller rensesystemer for å redusere eller rense utslippene. Slike avbøtende tiltak kan legges til grunn for vurdering av konsekvens dersom de er tatt inn i planbestemmelser eller lagt til grunn i en søknad.

Det er kun tiltak som har dokumentert effekt, og som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser, kan ikke konsekvensen justeres ned. For eksempel er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til grenseverdiene i T-1520", eller tilsvarende ordlyd. En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak.

Avbøtende tiltak som plassering av luftinntak, vinduer og balkonger er ikke tilstrekkelige for å redusere konsekvens. Selv om det er forventet at slike tiltak gir positiv virkning, har tiltakene usikker effekt. Denne typen avbøtende tiltak kan derfor ikke endre konsekvensvurderingen.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor negative konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Bruk konsekvenstabellen (tabell 8-1) for å vurdere konsekvens:

8.3.2 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Vurder konsekvenser av bygge- og anleggsfasen, og vurder aktuelle tiltak.

Det foreligger lite kunnskap om hvilke nivåer av støv som kan skapes fra bygge- og anleggsplasser. Det er likevel kjent at støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitetsutfordringer, særlig i tettbygde strøk.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre i bygge- og anleggsfasen, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. For å unngå forurensning som kan skade miljøet eller ha negative konsekvenser for helse, er det viktig å kartlegge anleggsområdet godt i forkant.

Tiltak som kan være aktuelle å vurdere er for eksempel:

• Avklare omfanget av støvgenererende aktiviteter for anleggsperioden. Dette innebærer å lokalisere anleggsområdet og transportveier, nærheten til sårbart arealbruk og hensiktsmessig plassering av eventuelle knuseverk.
• Definere reduserte driftstider. Eksempelvis kan støvende aktiviteter begrenses/stoppes i perioder når det er tørt, og vind som virvler opp støvet.
• Alternativt oppholdssted for beboere er et tiltak som er spesielt aktuelt å vurdere dersom det foregår støvgenererende aktivitet nær bebyggelse over en lengre periode. Dette bør også ses i sammenheng med støyende aktivitet.
• Massetransport bidrar mest til støvforurensing fra bygge- og anleggsvirksomhet. Det bør vurderes om det er mulig å asfaltere anleggsveier. Asfalt er lettere å vanne/rengjøre, enn grusveier.
• Støvbinding med magnesiumklorid på anleggsveier kan bidra til å binde støvet.
• Hjulvask og tildekking av masser før utkjøring fra anlegget.
• Spyling med vannkanon ved støvgenererende aktiviteter på anlegget.
• "Støvsuger" på boremaskiner.
• Ved anlegg i leireområder hjelper det at kjøretøy må kjøre over en strekning med pukk før utkjøring på offentlig vei for å fjerne partikler fra dekk.
• Dialog og gode varslingsrutiner til beboere er konfliktdempende tiltak med god effekt, som kan forebygge og reduserer støvplage. Varsling bør alltid skje som oppslag ved byggeplassen, og med direkte informasjon per brev, epost eller SMS til de mest berørte naboene. Det bør arrangeres informasjonsmøter og informeres gjennom relevante medier når et større antall husstander er berørt, eller ved store prosjekter. Dersom støvende aktiviteter skal pågå over lang tid (over ett år) og man kan forvente høye nivåer bør det vurderes å gjennomføre målinger av luftkvaliteten i tråd med kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet i Norge (se veileder M-39/2014) for å sikre at grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

Tiltakene som velges bør skrives inn i en plan for bygge- og anleggsfasen, og i en beredskapsplan som fastsetter rutiner for hva som skal gjøres i situasjoner med høye svevestøvnivåer.

Plan for bygge- og anleggsfasen og beredskapsplanen bør legges ved en byggesøknad. Planene bør oppdateres i samråd med entreprenør.

8.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet.

8.3.4 Rangering av alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for luftkvalitet sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig, endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt. I tillegg må det komme fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.