6.3 Vurdere konsekvens

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at luftkvalitetsberegningene sammenlignes med nullalternativet.

Konsekvensgraden vurderes ut ifra antall boenheter og antall bygninger med sårbar arealbruk innenfor luftkvalitetssonene i retningslinje T-1520. Luftkvalitetssonene er basert på forskning på helseeffekter av luftforurensning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av luftforurensning.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak.

Beregning/vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.  

Ved utbygging av ny virksomhet vil det imidlertid ofte vurderes ulike renseløsninger eller rensesystemer for å redusere eller rense utslippene. Slike avbøtende tiltak som forutsettes gjennomført, og som er lagt inn i plankart og sikret gjennomført i bestemmelser, kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.  

Det er kun tiltak som har dokumentert effekt, og som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser kan ikke konsekvensgraden justeres ned. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til grenseverdiene i T-1520", eller tilsvarende ordlyd. En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak.

Avbøtende tiltak som plassering av luftinntak, vinduer og balkonger, eller skjermingstiltak med vegetasjon forventes er ikke tilstrekkelige for å redusere konsekvens. Selv om det er forventet at slike tiltak gir positiv virkning, har tiltakene usikker effekt. Effekten kan heller ikke dokumenteres. Denne typen avbøtende tiltak kan derfor ikke endre konsekvensvurderingen.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

TABELL

6.3.1 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Det foreligger lite kunnskap om konsentrasjonsnivåer av svevestøv fra bygge- og anleggsplasser. Det er likevel kjent at svevestøv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitetsutfordringer, særlig i byer.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre i bygg- og anleggsfasen, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. For å unngå forurensning som kan skade miljøet eller ha negative konsekvenser for helse, er det viktig å kartlegge anleggsområdet godt i forkant.

Her er noen eksempler på aktuelle tiltak: 

• Omfanget av støvgenererende aktiviteter skal fastslås for anleggsperioden. Dette innebærer å lokalisere anleggsområdet og transportveier, nærheten til sårbart arealbruk og hensiktsmessig plassering av eventuelle knuseverk.
• Det er mulig å definere reduserte driftstider. For eksempel kan støvende aktiviteter begrenses eller stoppes i perioder når det er tørt eller vind som virvler opp støvet.
• Alternativt oppholdssted for beboere er et tiltak som er spesielt aktuelt å vurdere dersom det foregår støvgenererende aktivitet nær bebyggelse over en lengre periode. Dette bør også ses i sammenheng med støyende aktivitet.
• Massetransport bidrar mest til støvforurensing fra bygge- og anleggsvirksomhet. Det bør vurderes om det er mulig å asfaltere anleggsveier. Asfalt er lettere å vanne/rengjøre, enn grusveier.
• Støvbinding med magnesiumklorid på anleggsveier kan bidra til å binde støvet.
• Hjulvask og tildekking av masser før utkjøring fra anlegget.
• Spyling med vannkanon ved støvgenererende aktiviteter på anlegget.
• "Støvsuger" på boremaskiner.
• Ved anlegg i leireområder hjelper det at kjøretøy må kjøre over en strekning med pukk før utkjøring på offentlig vei for å fjerne partikler fra dekk.
• Dialog og gode varslingsrutiner til beboere er konfliktdempende tiltak med god effekt, som kan forebygge og reduserer støvplage. Varsling bør alltid skje som oppslag ved byggeplassen, og med direkte informasjon per brev, epost eller SMS til de mest berørte naboene. Det bør arrangeres informasjonsmøter og informeres gjennom relevante medier når et større antall husstander er berørt, eller ved store prosjekter. Dersom støvende aktiviteter skal pågå over lang tid (over ett år) og man kan forvente høye nivåer bør det vurderes å gjennomføre målinger av luftkvaliteten i tråd med kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet i Norge (se veileder M-39/2014) for å sikre at grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

Disse tiltakene bør skrives inn i en plan for bygge- og anleggsfasen, og i en beredskapsplan som fastsetter rutiner for hva som skal gjøres i situasjoner med høye svevestøvnivåer.  Plan for bygge- og anleggsfasen og beredskapsplanen bør legges ved en byggesøknad. Planene bør oppdateres i samråd med entreprenør.