M-1941 | Konsekvensutredning av forurenset grunn

9 Forurenset grunn

Denne håndboka gir metodikk for utredning av forurenset grunn.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.

Forurenset grunn er jord eller berggrunn som er forurenset med helse- eller miljøfarlige stoffer (fra f.eks. industri, avfallshåndtering eller annen virksomhet).

Der det finnes syredannende bergarter i grunnen, regnes også denne som forurenset ved graving, boring eller sprengning. Dette fordi slik anleggsaktivitet gjør at de syredannende bergartene brytes opp, får økt overflate og kommer i kontakt med luft og vann. Det er dette som starter den forurensende reaksjonen der det dannes syre, og som igjen løser ut tungmetaller og eventuelle naturlig forekommende radioaktive stoffer fra mineralene i grunnen. Alunskifer er den mest problematiske og kjente syredannende bergarten. Andre typer leirskifere, noen forekomster av gneis samt sulfidrike bergarter regnes også som syredannende bergarter.

I tillegg til forurenset grunn, omfatter denne håndboka også vurderinger av områder med gamle, nedlagte avfallsdeponier.

Opprydding av forurenset grunn er som oftest dekket av forurensningsforskriften kapittel 2, og håndteres da i forbindelse med/samtidig med byggesaken. Det er kun et fåtall områder og lokaliteter hvor forurensningen er så krevende at forurenset grunn skal konsekvensutredes i planfasen.

Forurenset grunn konsekvensutredes i de tilfellene hvor forurensningen er så krevende å håndtere at det er behov for å avklare om forurensningssituasjonen kan håndteres på en akseptabel måte, om opprydningen vil kreve særlige føringer eller om det er så store tekniske utfordringer at det ikke er realistisk å rydde opp til et akseptabelt nivå av restforurensning i slike områder.

Det er i hovedsak tre ulike forhold som gjør det aktuelt å utrede forurenset grunn i planfasen:

Enkelte ganger kan også opprydning av forurenset grunn komme i konflikt med andre miljøhensyn. For eksempel kan et miljømål om å bevare et kulturminne eller en fredet eller rødlistet art være i konflikt med målet om å redusere forurensningen i området.

Denne håndboka omfatter ikke utredning av fremtidig forurensning ved etablering av ny forurensende virksomhet. Det tillates i utgangspunktet ikke nye utslipp som kan forurense grunnen.

I denne håndboka bruker vi begrepet avbøtende tiltak for å beskrive opprydningstiltak som etter forurensningsregelverket normalt omtales som tiltak.

Fagkompetanse og metodikk

Utarbeiding av forurensningsrapporten skal gjennomføres av fagkyndige og i henhold til anerkjent metodikk.

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse og som har kunnskap om og erfaring med utredning og prøvetaking av forurenset grunn. Innledningsvis i konsekvensutredningen skal det derfor beskrives hvem som har utført utredningene, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

Eventuell prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for miljøtekniske grunnundersøkelser. Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for prøvetaking, og hvorfor denne metoden er valgt.

Oversikt over utredningsprosessen

En konsekvensutredning av forurenset grunn skal inneholde:

  • vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 9.1.4)
  • avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 9.1.2 og 9.1.5)
  • beskrivelse av miljømål for utbygging og oppryddingsarbeid (se kapittel 9.3)
  • oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om forurenset grunn (se kapittel 9.4.1)
  • prøvetaking og undersøkelser av forurenset grunn (se kapittel 9.4.2)
  • vurdering av dagens forurensningssituasjon og risikoen ved denne (se kapittel 9.5)
  • vurdering av avbøtende tiltak for å nå miljømål/tilstandsklasser (se kapittel 9.7)
  • vurdering av usikkerhet i datagrunnlag for kunnskap (se kapittel 9.7.5)
  • vurdering av konsekvens i henhold til konsekvenstabellen (se kapittel 9.8)
  • rangering av alternativer (se kapittel 9.9)

Oversikten under viser utredningsprosessen for å vurdere konsekvenser ved utbygging og endret arealbruk i områder med forurenset grunn:

Statlige føringer for grunnforurensning

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer ved forurenset grunn i Norge:

Forurensningsloven

Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall, og å fremme god avfallshåndtering. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen, eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensningsloven fastsetter prinsippet om at den som er ansvarlig for forurensningen skal betale.

Forurensningsforskriften kapittel 2 (opprydding i forurenset grunn)

Formålet med forskrift om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider er å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.

Tiltakshaver (den som skal bygge eller grave i et område) må vurdere om det er grunn til å tro at grunnen i området kan være forurenset, og i så fall sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt dette. Dersom undersøkelsene påviser forurensning, må tiltakshaver gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre akseptable forurensningsforhold. Hvordan dette planlegges utført, skal beskrives i en tiltaksplan som skal godkjennes av forurensningsmyndigheten før tiltakene kan starte. Dersom terrenginngrepet krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplan sendes sammen med denne.

Grenseverdier for forurenset grunn

Normverdier for forurenset grunn er grenseverdier for når jord er å anse som forurenset eller ikke. Disse er fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1. Normverdiene brukes ikke som opprydningskrav, men har blant annet betydning for hvordan overskudd av gravemasser kan håndteres.

Tilstandsklasser for forurenset grunn er veiledende grenseverdier for hva som normalt kan ansees som akseptabel restforurensning i grunnen etter gjennomført opprydning eller bygge- og anleggsvirksomhet. Disse finnes i veiledningen om forurenset grunn.

Ikke alle stoffer har normverdi eller tilstandsklasser. Alle relevante helse- og miljøskadelige stoffer må likevel vurderes. Det finnes veiledning og beregningsverktøy som kan brukes for å vurdere risiko ved forurensning med stoffer som mangler etablerte grenseverdier.

Annet regelverk som også er relevant for saker med forurenset grunn

  • naturmangfoldloven
  • vannforskriften
  • avfallsregelverket (forurensningsloven + avfallsforskriften)
  • matrikkelforskriften
  • EUs industriutslippsdirektiv (IED) gir krav til de største industribedriftene. IED-direktivet er tatt inn i forurensningsforskriften kapittel 36

Nasjonale mål

Det er fastsatt to nasjonale miljømål som omfatter hensynet til forurenset grunn:

  • Miljømål 4.1: Forurensning skal ikke skade helse og miljø.
  • Miljømål 4.2: Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

Stoffene som står oppført på den norske prioritetslista regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø.

Det betyr at det bør stilles særlig strenge krav til en opprydning eller andre tiltak i forurenset grunn der et prioritert stoff er til stede, og at en skal være særlig oppmerksom på å forhindre utslipp som følge av spredning ved tiltak i grunnen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid