M-1941 | Konsekvensutredning av vannmiljø
2 Vannmiljø og naturmangfold i vann
Her finner du informasjon om bruk av kunnskap og metoder for å utrede konsekvenser for vannmiljø og naturmangfold i vann.
Med begrepet vannmiljø menes i denne håndboka både økologisk og kjemisk tilstand (vannforskriften) og naturmangfold (arter og naturtyper) i vann.
En utredning av vannmiljø inkluderer både:
- utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven,
- utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften
Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.
Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.
Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og må derfor utrede i henhold til krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.
Veiledningen i dette kapittelet er tilpasset utredning av reguleringsplaner eller tiltak etter sektorregelverk. Veiledningen kan også brukes i forbindelse med mer overordnede planer, men detaljgraden på undersøkelser og prøvetaking må tilpasses plannivået.
Innhold i utredning av vannmiljø
En utredning av vannmiljø inkluderer både utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven, og en utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften.
Naturtyper og arter i vann
Naturtyper og arter i vann lever i eller langs vannstrengen. Flere av artene og naturtypene lever både på land og i vann. Det vil variere fra prosjekt til prosjekt om det er hensiktsmessig å kartlegge og utrede disse artene og naturtypene i utredning av vannmiljø eller i naturmangfoldutredningen. Avklar avgrensning og kartlegging med den som gjør utredning av naturmangfold på land.
Økologisk tilstand etter vannforskriften er tilstanden for vannlevende planter og dyr og leveområdene deres.
Hvilke planter og dyr som er inkludert er nærmere angitt i Vedlegg V i vannforskriften og det nasjonale klassifiseringssystemet for økologisk tilstand i Veileder 2:2018. Tilstanden for vannlevende organismer måles gjennom undersøkelser/overvåking av biologiske kvalitetselement, mens tilstanden på leveområdene deres omfatter målinger av vannkvalitet (fysisk-kjemiske forhold som for eksempel pH og innhold av næringsstoff) og fysiske forhold og hydrologi (hydromorfologiske kvalitetselement som for eksempel substratforhold og vannføring).
Økologisk tilstand deles inn i fem tilstandsklasser fra svært god (tilnærmet uberørte forhold) til svært dårlig tilstand som beskrevet i vannforskriftens Vedlegg V. I tillegg inngår konsentrasjoner av vannregionspesifikke stoffer i vurdering av økologisk tilstand. Dette er miljøgifter utover de prioriterte stoffene, og klassifiseres på samme måte, men inngår altså i vurdering av økologisk tilstand.
Kjemisk tilstand etter vannforskriften bestemmes ved forekomster og konsentrasjoner av miljøgifter som er oppgitt i liste over prioriterte stoffer i vannforskriftens vedlegg VIII. Kjemisk tilstand beskrives ved to tilstandsklasser, god og dårlig tilstand. Dette er stoffer som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljøet. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides.
Klassifiseringsveileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann presenterer alle godkjente norske klassifiseringsmetoder for økologisk og kjemisk tilstand etter vannforskriften.
For inngrep som kan ha konsekvens for vannmiljøet (økologisk eller kjemisk tilstand) gjelder bestemmelsene i vannforskriften. Vannforskriftens §12 setter absolutte skranker og vilkår for når eventuell forringelse av vann kan tillates.
Fagkompetanse og metodikk
I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaring, kartlegging og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å undersøke og vurdere arter og naturtyper i vann, og økologisk og kjemisk tilstand.
Undersøkelser av vann skal gjøres i henhold til godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vannforekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøvetakingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking.
Beskriv innledningsvis i konsekvensutredningen:
- hvem som har utført kartlegging og prøvetaking
- hvilken fagkompetanse de har
- hvilke metoder som er brukt i felt og tidspunkt for kartlegging
- hvilke kvalitetselement som er undersøkt og hvilke metoder som er brukt for å finne økologisk og kjemisk tilstand
- eventuelt hvilke kvalitetselement eller vannforekomster som ikke er undersøkt, og begrunnelse for dette
Statlige føringer i vannforvaltningen
Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer for vannforvaltningen i Norge:
