6.3 Vurder konsekvens

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved å sammenligne beregningene av utslipp med nullalternativet.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak. Vurdering av konsekvens uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Se kapittel 6.2.5 for mer veiledning om avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere forventede klimagassutslipp og dermed konsekvensen av planen eller tiltaket. Det er kun unntaksvis at avbøtende tiltak kan gi positiv konsekvens. Positiv konsekvens brukes kun i de tilfellene hvor planen eller tiltaket totalt sett fører til et nettoopptak av klimagasser, eller reduksjon av utslipp sammenlignet med nullalternativet.

6.3.1 Konsekvens av planen/tiltaket

Bruk konsekvenstabellen (Tabell 6) for å sette konsekvensgrad. Verdiene gjelder uavhengig av kilde til utslippet.

Konsekvensgraden vurderes ut ifra mengde utslipp av CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv). Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Oppgi både konsekvens samlet for hele planen eller tiltaket, og for hver kilde. Hvis planen eller tiltaket består av flere delområder skal konsekvensgraden vises for hvert delområde/trinn og samlet.

Gjennomsnittlige årlige nasjonale utslipp av klimagasser fra nedbygging i perioden 1990-2020 har vært rundt 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Nedre grense for konsekvensgrad "Svært negativ konsekvens" er satt til 5 prosent av dette, altså 100 000 tonn CO2-ekv.

Ved konsekvensgrad "Middels negativ konsekvens" (mer enn 15 000 tonn CO₂-ekv) eller høyere vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet.

Det skal tydelig gå frem av utredningen dersom planen eller tiltaket er en del av en større utbygging, og hva den samlede konsekvensen av utbyggingen er. Hvis det ikke er gjort KU eller andre analyser for andre deler av utbyggingen/prosjektet, bør det anslås hvor stor del som er utredet gjennom denne konsekvensutredningen.

Last ned tabellen i redigerbar word-fil her:

6.3.2 Ranger alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for klimagassutslipp sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad, må dette begrunnes godt.

6.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet. Gjør følsomhetsanalyser der det er grunnlag for det skal det.

Skille på usikkerhet knyttet til planen/tiltaket og usikkerhet knyttet til datagrunnlaget og beregningsmetode, direkte og indirekte utslipp. Synliggjør om det er forskjell i usikkerhet mellom ulike alternativer, der det finnes. Synliggjør også usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak.

6.3.4 Vurder relevante samlede virkninger i kommunen/fylket/nasjonalt

Bruk kunnskap om klimagassutslipp i kommunen (se kapittel 6.1.1 og 6.2.1) til å vurdere samlede utslipp og planen/tiltakets betydning for klimagassutslipp i kommunen fremover.

Hvis de samlede klimagassutslippene fra planen eller tiltaket er over 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter, dvs. negativ eller svært negativ konsekvens, skal det også gjøres sammenligninger med nasjonale utslippstall fra relevante sektorer.

6.3.5 Vurder overvåkningsordninger

I konsekvensutredningen bør utreder foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant. Overvåking kan følge opp de vesentlige negative virkningene av en plan eller tiltak, og overvåke for eksempel:

• om virkningene av planen blir som forutsatt, for eksempel at vannstanden i tilgrensende myrareal ikke synker som følge av inngrep ved myra
• om de planlagte avbøtende tiltak virker, for eksempel ved at det settes krav om etterkontroll
• om det oppstår nye, uventede, virkninger

Det skal framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning skal gjennomføres. Det er viktig at det settes konkrete krav i bestemmelsene om gjennomføring av overvåkningsordninger. 

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak, dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av KU-forskriften § 29.