M-1941 | Konsekvensutredning av klimagassutslipp

6.2 Utred utslipp av klimagasser

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon, ny kunnskapsinnhenting og beregninger.

Alle klimagassutslipp som følger av planen eller tiltaket er relevant for å vurdere konsekvens av tiltaket.

Bruk metode angitt i kapittel 6.2.2 i denne håndboken for å utrede og beregne klimagassutslipp fra arealbeslag.

Bruk veiledning fra denne håndboken, og relevante metoder for å beregne utslipp fra ny industri- og næringsvirksomhet, og utslipp fra transport.

Med relevante metoder menes for eksempel metoder utviklet av andre sektormyndigheter, for eksempel Statens vegvesen eller Jernbanedirektoratets veiledere for å beregne klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter (se 6.2.4), og Direktoratet for byggkvalitets veileder for klimagassregnskap for bygg.

Utred utslipp fra andre aktiviteter, som for eksempel utslipp fra bygge- og anleggsfase, energiløsninger/-forbruk, eller materialbruk i bygninger så langt det er relevant, med relevante metoder.

Utred hvordan utslippene fordeles over tid, og hvordan disse summeres over levetiden.

Bruk utslippsfaktorer fra det norske klimagassregnskapet som grunnlag. Oversikt over utslippsfaktorene finnes her:

Ta utgangspunkt i og bruk Miljødirektoratets dokumentasjonsrapporter og maler for å beregne effekt av ulike klimatiltak, så langt det er relevant. Rapporter og maler finner du her:

Ved beskrivelse av eventuelle utslippsreduksjoner eller utslippsøkninger andre steder eller i andre sektorer (oppstrøms og nedstrøms virkninger), som for eksempel ved utbygging av fornybar energi, må det gjøres nøye rede for hvilke utslipp som erstattes, og hvilke forutsetninger, systemgrenser og utslippsfaktorer som legges til grunn for beregnet utslippsendring.

Tilpass beregninger og bruk tilgjengelige utslippstall

Tilpass beregningene og utredningen til planen eller tiltaket.  

Beskriv hvilke tall som er brukt i beregningene, og hvor tallgrunnlaget er hentet fra. Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode.

Dersom det ikke finnes konkrete tall for relevante forhold eller det er tidlig i planleggingsfasen, må dette beskrives. Bruk så langt det er mulig erfaringstall fra tilsvarende planer/tiltak/utbyggingsprosjekter for å estimere utslippstall, for eksempel kan det legges inn erfaringstall på hvor mye trafikk som produseres av henholdsvis en industribedrift med få arbeidsplasser, et område med vare- og detaljhandel eller en kontorarbeidsplass.

Dersom det er vist tiltak i søknaden eller tatt inn bestemmelser i planen som for eksempel setter forbud mot transportgenererende detaljhandel, gir parkeringsrestriksjoner eller gir forbud mot bygging på deler av utredningsområdet, kan slike restriksjoner legges til grunn for tallene som brukes inn i utslippsberegningene. For eksempel er det grunn til å legge inn lavere trafikktall ved utbygging av boliger nært sentrum, enn ved utbygging i områder langt fra sentrum. Og det er ofte grunn til å legge inn lavere trafikktall for en industribedrift enn for varehandel.

6.2.1 Avklar kommunens utslipp av klimagasser

Innhent og presenter informasjon om følgende forhold:

  • Klimagassutslipp i kommunen(e) planen/tiltaket berører. Beskriv utslipp innenfor kommunens grenser og utslipp og opptak fra arealbrukssektoren. Sektorer (for eksempel arealbrukssektoren) eller mer spesifikke kilder (for eksempel utslipp fra personbiler) som påvirkes av planen/tiltaket skal identifiseres spesielt. Dersom det er mulig å spesifisere hvor stor andel av kommunens utslipp som kommer fra influensområdet/nullalternativet for planen skal dette synliggjøres. Informasjon om utslipp og opptak av klimagasser finnes her: 
  • Relevante kommunale mål for reduksjon av klimagassutslipp, begrenset arealbruk o.l.
  • Framskrivinger for kommunens klimagassutslipp, der det finnes.
  • Fastsatte tiltak og virkemidler fra relevante kommunale planer, for eksempel klima- og energiplan.
  • Mål for klimagassutslipp for planen eller tiltaket, for eksempel i nullutslipp fra anleggsfase, eller reduksjon av direkte utslipp i planområdet.

Denne informasjonen skal brukes til å sette utslippene fra planen/tiltaket i sammenheng med eksisterende klimagassutslipp i nærheten av planområdet, og om planen/tiltaket er i tråd med mål, planer og tiltak for å redusere klimagassutslippene.  

6.2.2 Utred klimagassutslipp fra arealbruksendringer

Nedbygging av arealer fører til økt nedbryting av naturlige karbonlagre. Dette gir klimagassutslipp.

Hvor store utslippene blir, er avhengig av

  • hvor mye karbon som er lagret i jord og biomasse før nedbyggingen
  • hva og hvordan det bygges
  • muligheten for framtidig opptak på arealet

Bruk NIBIO og Miljødirektoratets kartbaserte klimagasskalkulator for å beregne klimagassutslipp fra arealbruksendringer.

I den kartbaserte kalkulatoren kan planlagt arealbruk angis enten ved å legge inn reguleringsplankart eller tegne planlagt arealbruk direkte i kart i kalkulatoren.

Kalkulatoren beregner både opptak/utslipp dersom dagens tilstand videreføres og forventede utslipp (og opptak) fra selve arealbruksendringen. Summen av disse gir samlet effekt og brukes for å sette konsekvens.

Den kartbaserte klimagasskalkulatoren er tilgjengelig på NIBIOs nettsider. Der finnes også dokumentasjon og brukerveiledning til kalkulatoren:

Kommuneplaner eller reguleringsplaner, både gjeldende og forslag, for alle kommuner som er lagt inn i nasjonal arealplanbase (NAP) kan lastes ned fra Direktoratet for byggkvalitet her (krever tilgang til Norge Digitalt med GeoID):

Den kartbaserte klimagasskalkulatoren beregner klimagassutslipp fra arealbruk med utgangspunkt i samme metodikk som i nasjonale og kommunale klimagassregnskap for arealbrukssektoren, med tilpasninger knyttet til tilgjengelig kartgrunnlag.

Kalkulatoren beregner klimagassutslipp for områder som planlegges nedbygget, sammenlignet med nåværende arealbruk på arealene.

Kartene i kalkulatoren som viser nåværende arealbruk er satt sammen av kartdata fra en rekke offentlige datakilder, som FKB-AR5, SSB Arealbruk, N50, FKB-Grønnstruktur, SR16, DMK mfl. Disse inneholder informasjon om arealtype (skog, myr, dyrket mark, utbygd areal mfl.) og viktige egenskaper ved arealene (treslag (i skog), bonitet (i skog), jordtype, dybde organisk jord m.m.) som brukes i utslippsberegningene.

Dersom kartet i kalkulatoren ikke stemmer med den faktiske arealbruken i området, er det fordi kartet i kalkulatoren eller kartene som danner grunnlaget for kartet i kalkulatoren ikke er oppdatert, f.eks. AR5 og SR16. Observerte feil i kartgrunnlaget i kalkulatoren skal omtales under usikkerheter (se kapittel 1.4). Kartet i kalkulatoren oppdateres årlig med grunnlag i oppdateringer i de underliggende kartene.

Beregning av klimagassutslipp gjøres automatisk med utgangspunkt i arealformålene i et plankart, basert på differensiering for ulike utbyggingsformål på bl.a. forventet inngrepsgrad og grøntandel og skjøtsel etter arealendringen.

Kalkulatoren beregner både opptak/utslipp dersom nå-tilstand videreføres og forventede utslipp (og opptak) fra selve arealbeslaget, begge for analyseperioder på 5, 20 og 75 år. Summen av disse gir samlet effekt av enkeltområdet/planen og brukes for å sette konsekvens.

Les mer i dokumentasjonsrapporten til den kartbaserte klimagasskalkulatoren, tilgjengelig på NIBIOs nettside.

Kalkulatoren støtter opplasting av kommuneplaner, kommunedelplaner og regulerings-planer i filformatene geojson (.gjson), sosi (.sos) eller geography markup language (.gml). Objekttypene planområde og arealformål i kartfilen må være definert i tråd med produktspesifikasjonene for kartfiler med kommuneplaner eller reguleringsplaner.

Plankart kan lastes opp for beregninger uavhengig av produktspesifikasjonen i filformatet geojson (.gjson), så lenge kartfigurene foreligger i et offisielt koordinatsystem for Norge (f.eks. ETRS89 eller ETRS89-UTM33) og er utformet som polygoner eller multipolygoner. Kartfiler i andre formater kan konverteres til geojson med geografiske informasjonssystemer eller systemer for teknisk tegning. For hver arealfigur må det registreres en kodeverdi for egenskapen objekttypenavn og arealformål. Kommunenummer er valgfritt.

Lovlige verdier til egenskapen objekttypenavn er

  • «Nåværende», dvs. videreføring av dagens arealbruk.
  • «Fremtidig», dvs. planlagt arealbruk i tråd med arealkategorier i tråd med metodikken i det nasjonale og kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren.
  • «KpArealformålOmråde», dvs. arealformål for kommune(del)planer etter Plan- og bygningsloven av 2008.
  • «Kparealbruk», dvs. arealformål i kommune(del)planer etter Plan- og bygningsloven av 1985.
  • «Rparealformål», dvs. arealformål for reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven av 2008.
  • «Rparealbrukformal», dvs. arealformål for reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven av 1985.

Lovlige verdier til egenskapen arealformål er

  • offisielle koder for arealformål i produktspesifikasjonene for kommuneplaner etter Plan- og bygningsloven i 1985 og 2008
  • offisielle koder for arealformål i produktspesifikasjonene for reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven i 1985 og 2008
  • planlagt arealbruk i tråd med arealkategorier i tråd med metodikken i det nasjonale og kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren. Lovlige koder har to siffer. Kodelisten er tilgjengelig på NIBIOs side for klimagasskalkulatoren

For å forstå hvordan arealbruksendringer gir utslipp over tid må man ha forståelse for hvordan karbon lagres naturlige systemer og hvordan disse utvikler seg over tid, både i systemer uten endring og som følge av en arealbruksendring.

Karbonbeholdninger og endringer over tid

I naturlige systemer lagres karbon i levende biomasse (trær, busker og annen vegetasjon), dødt organisk materiale (død ved og strø), og i jord (mineraljord eller organisk jord), samlet kalt karbonbeholdninger.

På arealer uten arealbruksendringer regner vi at disse har en fast årlig rate av utslipp og opptak fra/til disse karbonbeholdningene, en netto årlig utslippsfaktor, som angir utslipp/opptak dersom arealbruken får fortsette uten endring. Det er denne som er grunnlaget for beregningene i kalkulatoren for "Utslipp per i dag" og resultatene for dette for analyseperiodene 5, 20 og 75 år er derfor lineære.

Ved arealbruksendringer forstyrres og brytes disse karbonlagrene ned og karbonet slippes ut hovedsakelig Hvor stort utslippet blir er avhengig av hvor stort lageret er i utgangspunktet, og på hvilken måte og hvor fort det brytes ned.

Arealbruksendringer vil ofte innebære fjerning av det meste av levende biomasse og stor grad av forstyrrelser og nedbryting av dødt organisk materiale. Lagrene i levende biomasse og dødt organisk materiale regnes derfor tapt i sin helhet og som at de slippes ut innen kort tid (innen 5 år). Dette kan også gjelde for organisk jord og er forklart nærmere under.

Det vil også bli økt nedbryting i jord som følge av arealbruksendringer. For mineraljord, som for de andre karbonbeholdningene, vil lagrene brytes ned, men over noe lengre tid. Lagrene regnes likevel som stabilisert på nytt nivå for den nye arealbruken etter 20 år (iht. IPCCs retningslinjer som anvendt i nasjonale og kommunale klimagassregnskap).

Lagrene i organisk jord er svært store og har blitt bygget opp over svært lang tid ved at organisk materiale bare delvis har blitt brutt ned grunnet vannmetting, stort sett i myr. Ved en arealbruksendring kan en av to ting skje. Hvis jordsmonnet fjernes helt, beregnes store umiddelbare utslipp, altså i løpet av de 5 første årene. Hvis jordsmonnet dreneres vil lagrene brytes ned over lang tid, og det regnes med at dette varer hele 75-års perioden. Jordsmonnet fjernes gjerne helt når det bygges asfalterte veier og bygninger, mens den dreneres ved f.eks. nydyrking.

Analyseperioder for arealbruksendringer

For å vise effektene over tid av er det i kalkulatoren er det brukt utslippsfaktorer og analyseperiode for 5, 20 og 75 år. Det er likevel slik at som hovedregel vil det meste av utslippet forbundet med arealbruksendringer oppstå de første 5 årene etter endringen.

Resultatene for utslipp som følge av planen etter 5 år inkluderer alt utslippet fra levende biomasse og dødt organisk materiale og utslipp fra mineraljord og drenert organisk jord de 5 første årene etter arealbruksendringen. Det inneholder også alt utslipp fra fjernet organisk jord. Samlet effekt av tiltaket inkluderer i tillegg 5 år med utslipp/opptak som ville skjedd ved videreføring av dagens arealbruk, men som tapes grunnet endringen. Denne analyseperioden viser den umiddelbare effekten ved gjennomføring av planen, og hva planen vil bety for fremtidige klimagassregnskap for kommunen eller nasjonalt, på kort sikt.

Resultatene for utslipp som følge av planen etter 20 år inkluderer alt utslippet fra levende biomasse, dødt organisk materiale, fjernet organisk jord og mineraljord. I tillegg utslipp fra de første 20 årene fra drenert organisk jord. Samlet effekt av tiltaket inkluderer i tillegg 20 år med utslipp/opptak som ville skjedd ved videreføring av dagens arealbruk, men som tapes grunnet endringen. Denne analyseperioden viser effekten over noe lengre tid og i løpet av disse årene vil utslipp og opptak fra mange arealoverganger ha stabilisert seg.

Resultatene for utslipp som følge av planen etter 75 år inkluderer alt utslippet fra levende biomasse, dødt organisk materiale og jord (organisk jord kan i teorien også ha utslipp utover 75 år når den er blitt drenert). Samlet effekt av tiltaket inkluderer i tillegg 75 år med utslipp/opptak som ville skjedd ved videreføring av dagens arealbruk. 75 år brukes fordi det tilsvarer gjennomsnittlig omløpstid for barskog, og viser effekten ved å videreføre nåværende arealbruk tilsvarende omløpstiden til en skogbestand.

Arealbruksendringer gir som regel store utslipp

I praksis innebærer endret bruk av arealer med mye levende og død biomasse på mineraljord høye utslipp på kort tid. Endret bruk av myr antas å føre til kontinuerlig store utslipp på både kort og lang sikt, med mindre det dreier seg om restaurering av drenert myr.

Opptak som følge av arealbruksendring vil være relativt begrenset, med mindre arealbruksendringen er naturrestaurering, gjengroing og eller skogreising. Og det vil i alle tilfeller ta lang tid å bygge opp karbonlagrene, dersom det i det hele tatt er mulig. Det vil være stor forskjell på karbonlagringsevnen i for eksempel en skog og et tilplantet veikart/parkareal med jevnlig skjøtsel.

I særlige tilfeller, der det er ønskelig å beregne utslipp fra historiske planer som allerede er gjennomført eller man bare har ikke-stedsspesifikke data tilgjengelig i en tidlig overslagsfase, kan en forenklet beregningsmetode brukes.

Denne metoden beregner også klimagassutslipp av planlagt nedbygging mot dagens arealbruk, men bruker kun enkelt informasjon om nåværende arealbruk, størrelse på arealet og jordtype og dybde. Den gjør også mer generaliserte utslippsberegninger med utgangspunkt i full nedbygging. Dette var anerkjent metodikk i M-1941 til den kartbaserte kalkulatoren ble gjort offentlig tilgjengelig. Analyseperioden er 75 år.

Forenklet beregningsmetode er tilgjengelig her:

Metoden er basert på metodikk fra det nasjonale klimagassregnskapet og er en videreutvikling og generalisering av metodikk utviklet for veisektoren. Metoden er metodisk forenelig med både klimagassregnskap og livssyklusanalyser. For bakgrunnsinformasjon om metoden, se rapporten Metoder for beregning av klimagassutslipp fra arealbeslag fra 2022.

I den forenklede malen skal utreder legge inn informasjon om egenskaper og størrelse på arealene som skal bygges ned. Arealene skal deles inn etter arealtype og jordtype og egenskaper for arealene som skal bygges ned. Informasjon om arealtype, bonitet og grunnforhold hentes fra kart over markslag og grunnforhold i AR5.

Det skal ikke skilles mellom kategorier for arealenes arealdekke etter arealbeslaget, for eksempel om det etableres grønt dekke på arealet, eller om bare trær og busksjikt tas bort når tiltaket gjennomføres.

Spesielle vurderinger for myrarealer

Der planen/tiltaket berører myrarealer, skal det gjøres tilleggsvurderinger basert på målinger i felt. Disse målingene skal brukes til å vurdere usikkerhet i beregningene med den kartbaserte kalkulatoren.

Målingene kan også brukes til beregninger med den forenklede beregningsmetoden eller i mer detaljerte beregningsmetode for karboninnhold i myr og utslipp ved nedbygging, utviklet av NINA. Vis i så fall resultater ved bruk av både beregningsmetoden i denne håndboken, og alternativ metode. Sammenlign resultatene, og diskuter forskjellene.

Vurder om planen/tiltaket berører myrareal utover avgrensingen av planen/tiltaket i kart. Dersom planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen i plankartet, vil bruk av kalkulatoren føre til underestimerte utslipp fra planen/tiltaket. Dette skal belyses i usikkerhetsvurderingen.

I vurderingen av om planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen skal det antas at myra blir berørt, med mindre man kan vise til at

  • det er fastsatt tiltak i bestemmelse som sørger for at vannstand i myra opprettholdes i de delene av myra der det ikke er direkte inngrep, eller
  • det er stor sannsynlighet for at resterende deler av myra ikke påvirkes. Hvis hele myra ikke inkluderes i beregningen, skal det fremkomme tydelig av hvilken grunn.

Dersom myr blir berørt skal det gjøres målinger av myrdybde. Kunnskapen om myrdybde skal brukes for å for å vurdere usikkerhet i utslippsberegningene.

Den kartbaserte kalkulatoren kan foreløpig ikke justeres for myrdybde, men skiller mellom grunn (< 1 meter) og dyp (>1 meter) myr utfra tilgjengelig kartgrunnlag i digitalt marksalgskart. Der det er grunn myr bruker kalkulatoren en standarddybde på 0,7 meter, og der det er dyp myr brukes en standarddybde på 2 meter.

Dersom målt dybde er større enn standarddybdene i kalkulatoren vil utslippene være underestimert. Underestimeringen kan bli betydelig ved store målte dybder.

Dybder kan måles på ulike måter, for eksempel med georadar, geotekniske boreprøver eller manuelt med en torvstikke (metallstang).

Myrdybde vil variere. Gjør derfor nok målinger til å finne en representativ gjennomsnittlig dybde på myra. I tidlig fase kan det tas utgangspunkt et rutenett med 100 meter mellom punktene. Ellers bør 20 meter mellom punktene være utgangspunkt. Dokumenter antall målinger og punktenes plassering. Fremstill målepunkter på kart i rapporten.

Gjør også måling av myrdybde dersom skog eller jordbruksarealer på organisk jord berøres. Dette skal dokumenteres på samme måte som over.

Beskriv nå-tilstanden

Beskriv arealbruken i området i dag og viktige egenskaper ved arealet.

Beskrivelsen skal inneholde hvilke hovedtyper av arealbruk (skog, dyrket mark, beite, myr, bebygd, annen utmark) som finnes i området og hvor mye det er av hver type. Om området har myr eller skog/beite/dyrket mark med organisk jord skal dette også beskrives, inkludert informasjon om myrdybde.

Jo høyere bonitet og dypere organiske jordlag det er i området, jo mer karbonrikt er det.

Oppgi beregnede klimagassutslipp/-opptak på arealet ved nåværende arealbruk for 5, 20 og 75 år (Estimert utslipp per i dag). Disse kan oppgis samlet for området eller fordelt på arealbrukstyper.

Informasjon om nåværende arealbruk kommer av tegnforklaringen og når man trykker i kartet (se figur 6-1).

Kalkulatoren er foreløpig ikke tilpasset å kunne hente ut mer detaljert informasjon om arealbruken fra grunnkartet. For mer detaljer må dette hentes ved egne beregninger i en overlay mellom plankartet og kartene SSB Arealbruk, FKB-AR5 (kartlag arealdekke, treslag, bonitet og grunnforhold) og digitalt markslagskart (myrdybde), eller ved mer grundig kartlegging baserte på vanndata og høydemodeller (grøftekart) og feltarbeid (dybdemålinger). En mer detaljert arealfordeling er planlagt implementert våren 2026.

Beregnet opptak/utslipp ved videreføring av nåværende bruk er oppgitt i tabellen Estimert utslipp per i dag (se figur 6-2).

Vurder påvirkning

Beskriv kort forventet påvirkning som følge av planlagt arealbruk i området.

Beskrivelsen bør kort gjøre rede for hva som planlegges på arealet, hvor store inngrep som kan forventes, planlagt utnyttingsgrad, hvor stor fleksibilitet og mulighet for tilpasning det er. Det er f.eks. relevant dersom området nesten utelukkende består av svært karbonrike arealer (skog og myr med høy bonitet/organiske jordlag), som det vil være vanskelig å unngå ved seinere gjennomføring av planen.

Dersom det er bestemmelser som er ment å redusere påvirkningen, f.eks. bestemmelser mot bygging i myr eller andre karbonrike arealer, skal dette beskrives.

Oppgi beregnede klimagassutslipp fra den planlagte arealbruken for området for 5 år, 20 år og 75 år.

Både utslipp som følge av planen, samlet effekt av tiltaket og utslipp per dekar skal oppgis.

Samlet effekt av tiltaket er differansen mellom utslippene som følge av planen og utslipp/opptak ved videreføring av dagens arealbruk. Det er resultatene for Samlet effekt av tiltaket som brukes for å sette konsekvens.

Utslipp per dekar skal beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for 75 år på områdets størrelse. Bare arealer som har arealbruksendring skal inkluderes i vurderingen av utslipp per dekar, dvs. områder som bevares som f.eks. LNF-områder skal ikke inkluderes, selv om de ligger innenfor planområdet.

Det skal også beregnes hvor stor del av utslippene som skjer de første 5 årene. Dette beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for de 5 første årene på Samlet effekt av planen for 75 år.

Etter at kart-fil er lagt inn og utslipp beregnet kan resultatene leses av i tabellen for Estimert utslipp som følge av planen og Estimert samlet effekt av tiltaket (se figur 6-3).

Fremstilling av resultat

Presenter resultatene av utslippsberegningene sammen med relevant bakgrunnsinformasjon.

Utreder skal beskrive arealbeslagene av planen eller tiltaket, hvilke arealer som blir berørt og relevante egenskaper ved disse arealene, og utslippene fra arealbeslaget. Det skal beskrives hvordan informasjonen om dette er fremskaffet, og hvilke valg som er gjort underveis i planleggingen for å minimere behovet for areal.

Resultatene fra utslippsberegningen skal presenteres med detaljert tabell med fordeling på beregnede utslipp over 5, 20 og 75 år som i tabell 6‑1.

Opptak på arealene ved videreføring av dagens tilstand (Utslipp per i dag i kalkulatoren) og Utslipp som følge av planen skal presenteres hver for seg og samlet (Samlet effekt av planen), med tilhørende konsekvensvurdering (se kapittel 6.3.1), som i tabell 6-1.

Resultatene skal sammenlignes med kommunens nettoopptak i arealbrukssektoren og historiske utslipp fra nedbygging i kommunen (se kapittel 6.2.1).

6.2.3 Utred klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet

Beskriv forventet aktivitet og beregn klimagassutslipp fra den planlagte virksomheten.

Beskriv følgende:

  • Produksjonsprosess, produksjonskapasitet og årlig produksjon
  • Innsatsstoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet.
  • Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW)
  • Direkte utslipp som virksomheten kan forårsake (årlig og over levetiden)
  • Oppstrøms og nedstrøms utslippseffekter av produksjonen og det som produseres
  • Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp
  • Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)

Bedrifter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle BREF-/BAT-konklusjoner

Mer informasjon om innhold i en utredning og behov for kunnskap, finnes i veileder om landbasert industri: 

6.2.4 Utred klimagassutslipp fra transport

Beskriv og beregn transportbehov og transportmønster, og hvilke klimagassutslipp dette gir.

Konsekvensutredningen skal beskrive transportbehov for alle alternativer i planen eller tiltaket, og endringer sammenlignet med dagens transportnivå. Bruk tilgjengelige metoder og verktøy for transportberegninger.

Utredningen skal inkludere vesentlige forhold som påvirker transportbehov og -former, slik som

  • avstander fra boligområder til dagligvarehandel, skole, barnehage, tettsted, servicefunksjoner og kollektivknutepunkt
  • avstander til de nærmeste friluftsområdene, som er relevant for fritidsreiser
  • avstander til de nærmeste tettstedene, for å vurdere transportbehovet for arbeidsreiser
  • tilrettelegging for parkering (for både bil og sykkel) og endring i parkeringsdekning
  • forhold som er avgjørende for å benytte klimavennlige transportformer, som for eksempel kollektivdekning, avstand til nærmeste holdeplass for kollektivtrafikk, hyppighet for avganger, muligheter og tilrettelegging for sykkel og gange, og tilgang på ladestasjoner for el-kjøretøy
  • om planen eller tiltaket vil endre transportbehovet, både for privatpersoner og reiser knyttet til varelevering/næringstransport, og hva som er aktuelle tiltak for å tilrettelegge for klimavennlige transportformer

Klimagassutslippene fra transport skal kvantifiseres. Se beregningsmetode i veilederen til kommunale klima- og energiplaner for eksempel på forenklet beregningsmetode basert på et sett antagelser:

Gjør tydelig rede for forutsetningene i regnestykkene. Vær oppmerksom på at veilederen over er utarbeidet for et annet formål. Det er kun beregningsmetoden i veilederen som er relevant for konsekvensutredninger.

Bruk transportmodeller og/eller trafikkmodeller for å gjøre mer komplekse analyser og detaljerte beregninger.

Se Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser:

Se også Jernbanedirektoratets veileder i samfunnsøkonomisk analyser i jernbanesektoren.

Denne håndboken vil etter hvert oppdateres med en beregningsmetode for klimagassutslipp fra transport for mindre komplekse analyser.

6.2.5 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger (tiltakshierarkiet)

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå eller redusere klimagass­utslippene, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.

Vurder tiltak for å unngå eller redusere utslippet dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har utslipp av klimagasser. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser) eller søknaden, kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

I de fleste tilfeller vil det vurderes ulike tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, som begrensninger i parkeringsareal, tilrettelegging for gang og sykkel osv. Synliggjør og begrunn hvilke avbøtende tiltak som har best effekt. Vis tydelig hvordan utslippene vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Presenter konsekvensgrad både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er at flest mulig skal velge gange og sykkel som transport", eller at "veger skal i størst mulig grad legges utenfor områder med myr". Slike bestemmelser sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Hvis vegene innenfor planområdet tegnes inn på plankartet utenfor myrområder, og det tas inn en bestemmelse om at "det er ikke tillatt med inngrep i myr", kan det imidlertid legges til grunn at det ikke skal gjøres inngrep i myrområdene. Da kan dette legges til grunn for beregning av klimagassutslipp fra planen.

Normalt bør avbøtende tiltak gjøres så nære tiltaket som mulig, som for eksempel avbøtende tiltak for å opprettholde vannspeilet i omkringliggende myrareal. Dersom dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å iverksette avbøtende tiltak utenfor planområdet.

Foreslå gjerne flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 6.4.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og anleggsfasen og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Vurder først tiltak for å unngå klimagassutslipp. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket og fortetting og/eller transformasjon. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer. For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå utslipp av klimagasser innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at karbonrike arealer ikke bygges ut.

Dersom det ikke er mulig å unngå utslipp, bør det vurderes tiltak for å begrense utslippene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges og/eller tiltak for redusert energibehov i anleggsfasen. Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs de mest karbonrike arealene. Andre tiltak kan være å forbedre metodene som brukes, for å utføre byggingen mest mulig skånsomt, som for eksempel å fjerne minst mulig biomasse og jord.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene med midlertidig nedbygging. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres/tilplantes selv om de regnes som permanent arealbeslag. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives. Slike tiltak kan bidra til å redusere de negative konsekvensene noe. Vær oppmerksom på at det selv ved god istandsetting tar lang tid før arealene igjen har vesentlig opptak av klimagasser.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.

6.2.6 Oppsummer resultater

Resultatene for kildene som er utredet skal fremstilles i tabell for hvert alternativ og samlet (tabell 6-2).

Det kan oppgis to tabeller, én uten og én inkludert avbøtende tiltak, men det er i hovedsak resultatene uten avbøtende tiltak som skal være grunnlag for konsekvensvurderingen i neste kapittel.

Last ned word-fil med maler for alle tabeller i dette kapitlet her:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid