M-1941 | Konsekvensutredning av klimagassutslipp

6.1 Beskrivelse av planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner på et kart.

Gjør rede for om det finnes nasjonale, regionale eller lokale planer eller føringer for arealbruken i området. For eksempel om området er lokalisert i et prioritert sentrums- eller utviklingsområde i samsvar med SPR-BATP, eller er en del av regional plan for energiutbygging eller grønn industri.

6.1.1 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet. Gjør rede for hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet. Begrunn eventuelt hvorfor vedtatte planer eller prosjekter ikke er inkludert i nullalternativet.

I henhold til KU-forskriften § 20 skal konsekvensutredningen inneholde en beskrivelse av nåværende klimagassutslipp og en oversikt over hvordan utslippene antas å utvikle seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres (nullalternativet).  Nullalternativet skal være definert i planprogrammet. For planer og tiltak uten planprogram må nullalternativet defineres før utredningene starter. Se del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan nullalternativet vurderes.

Nullalternativet brukes som sammenlikningsgrunnlag når det vurderes hvilken påvirkning en plan eller et tiltak vil ha. Nullalternativet er likt for alle fagtema, men for hvert fagtema må det vurderes hva planen eller tiltaket betyr for fagtemaet.

For klimagassutslipp innebærer dette at utredningen må avklare utslipp og opptak av klimagasser i nullalternativet. Alle utslippskilder er i utgangspunktet relevante (se 6.1.3 om influensområde og systemgrenser), for eksempel:

  • Hvilke utslipp er forbundet med aktiviteten på arealet i dag? Dette kan for eksempel være opptak i skog i LNFR-områder, (se kapittel 6.2.3), utslipp fra transport eller eksisterende industri.
  • Finnes det kjente planer om aktivitet i området som vil ha noe å si for utslipp/opptak av klimagasser i planområdet, men som ikke er en del av reguleringsplanen? Tallfest disse så langt det lar seg gjøre.

Denne informasjonen er viktig for å definere nullalternativet, som skal brukes som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av konsekvens. Alle alternativer som skal utredes skal sammenlignes med nullalternativet.

Se del 2 kapittel 2.9.1. for oversikt over tilgjengelig kunnskap om klimagassutslipp.

6.1.2 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding med utredningsprogram der dette finnes.

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dersom et ellet flere av alternativene som skal utredes ikke er relevante å utrede for klimagassutslipp skal dette begrunnes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes.

Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 6.2.5).

Se håndbokas del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Alle alternativer skal beregnes med sammenlignbare systemgrenser.

6.1.3 Influensområdet og systemgrenser

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet og systemgrensene for utredningen. Sjekk om det er gitt spesifikke krav for systemgrenser i plan- eller utredningsprogram.

Influensområdet er det geografiske området som vil påvirkes av tiltaket. Det er i dette området det forventes at det vil kunne oppstå direkte klimagassutslipp.

Utredningen skal minimum inneholde direkte klimagassutslipp i influensområdet.

Systemgrensene for analysen avgjør hvilke utslipp som er inkludert i utredningen, i tillegg til de direkte klimagassutslippene i influensområdet. Dette kan være indirekte utslipp som oppstår utenfor influensområdet som følge av aktivitet, energibruk eller forbruk av varer og tjenester i influensområdet. Systemgrensene skal beskrives. Beskrivelsen skal også angi hvilke deler av livsløpet som er inkludert, for eksempel bygg- og anleggsfase, driftsfase og avhendingsfase.

Greenhouse Gas Protocol har utviklet standarder og veiledning til hvordan indirekte utslipp kan beregnes, og KS har laget norsk veiledning basert på denne.

Utreder må vurdere levetiden til planen/tiltaket og hvor langvarige virkningene er fra tilgjengelig kunnskap/veiledning og utfra dette sette analyseperiode for utredningen.

Analyseperioden kan være forskjellig for ulike utslippskilder. For klimagassutslipp for arealbeslag settes analyseperioden til 75 år.    

I utgangspunktet kan alle klimagassutslipp som oppstår grunnet planen eller tiltaket være relevante, uavhengig av om de oppstår i eller utenfor influensområdet, eller når de oppstår i tid. Utredningen bør inkludere alle vesentlige utslipp (utslipp over 2000 tonn CO2-ekvivalenter) som følger av planen eller tiltaket (se del 2 Plan- og utredningsprogram).

Noen typer aktivitet vil kunne ha stor påvirkning på utslippene utenfor influensområdet. Et eksempel på oppstrøms utslippseffekter er materialvalg i bygninger. Et eksempel på nedstrøms effekter er unngåtte utslipp fordi det produseres fornybart drivstoff som erstatter fossilt drivstoff eller globale effekter av ulike typer industriproduksjon. For å vurdere denne typen virkninger kan følgende spørsmål stilles:

  • Har planen eller tiltaket vesentlige utslipp knyttet til produksjon av materialer og innsatsfaktorer utenfor influensområdet?
  • Vil det produseres varer og tjenester som gir store utslipp eller reduserer utslipp når de brukes?
  • Har planen eller tiltaket andre globale effekter? Er for eksempel utslippene ved produksjon av en vare større eller mindre enn det ville vært hvis varen ble produsert et annet sted?

Hvis disse effektene vurderes som betydelige bør de beskrives.   

Påvirkning på grunnvann og virkninger av dette må inkluderes ved vurdering av størrelsen på influensområdet, spesielt i forbindelse med påvirkning på myrsystemer.

6.1.4 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagtema som blir konsekvensutredet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Utredning av tema klimagassutslipp skal ikke inkludere hvordan økte klimagassutslipp påvirker andre fagtema, da dette kan føre til dobbeltelling av konsekvenser.

For mer informasjon om klimaendringer og klimatilpasning, se veiledning på disse sidene:

6.1.5 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for, og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og utredningen som er gjennomført.

For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram, skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Sjekk merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring, for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid