M-1941 | Konsekvensutredning av klimagassutslipp

6 Klimagassutslipp

Denne håndboken gir overordnede rammer for konsekvensutredning av klimagassutslipp, metode for beregning av utslipp fra arealbeslag, og veiledning om utredning av utslipp fra ny industrivirksomhet og transport.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. KU-forskriften fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Innhold i konsekvensutredning om klimagassutslipp

Konsekvensutredning om klimagassutslipp skal vurdere og dokumentere hvilke utslipp en plan kan føre til og hvilken konsekvens dette vil ha, uansett kilde til utslippene. Dette gjelder uavhengig av om denne håndboken inneholder metodebeskrivelse for utslippskilden eller ikke.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften bør en konsekvensutredning for klimagassutslipp minimum inneholde:

  • en innledning med beskrivelse av planen, nullalternativ, alternativer og influensområde/systemgrenser (se KU-forskriften §§ 19 og 20). Se kapittel 6.1.
  • utredningskrav i planprogram eller melding, beregninger av klimagassutslipp ved bruk av kjente beregningsmetoder (jf. § 22). Resultatene fra beregningene presenteres med kart og/eller tabeller. Se kapittel 6.2.
  • en vurdering av konsekvens basert på utslippsberegningene og vurderingene i fagutredningen. Se kapittel 6.3.
  • en presentasjon av fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet. Se kapittel 6.4.

Du finner mal for konsekvensutredning for klimagassutslipp i henhold til denne håndboka i del 4:

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at utredningen skal gjennomføres av fagkyndige med relevant fagkunnskap om metodene for kunnskapsinnhenting, beregninger og vurderinger som kreves. Kartlegging, prøvetaking og beregninger av klimagassutslipp, vurdering av usikkerhet m.m. skal gjennomføres med anerkjente metoder.

Beskriv innledningsvis i utredningen:

  • hvem som har utført kartlegginger, prøvetaking, beregninger m.m.
  • hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt
  • hvilke kilder til klimagassutslipp som ikke er inkludert, og begrunnelse for dette.

Metoder for å beregne utslipp av klimagasser

Det finnes flere tilnærminger til å beregne utslipp av klimagasser, som for eksempel klimagassregnskap som viser direkte utslipp innenfor et avgrenset område, eller livsløpsanalyse som beregner utslipp over livsløpet til et produkt, tjeneste eller system.

Denne håndboken gir overordnede rammer for utredning av klimagassutslipp.

Håndboken stiller i hovedsak ikke krav til bruk av spesifikke metoder for beregning av klimagassutslipp fra ulike kilder.

Håndboken angir imidlertid en metode for beregning av klimagassutslipp fra arealbeslag som skal legges til grunn for utredningen. Metoden i denne håndboken skal suppleres med andre metoder, så lenge det gjøres en sammenligning og vurdering av resultater.

I denne håndboken finner du informasjon om:

  • krav til systemgrenser, livsløp, levetid m.m.
  • bruk av eksisterende kunnskap
  • beregningsmetodikk for klimagassutslipp fra arealbeslag
  • veiledning om utredning av klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet og transport
  • henvisning til andre metoder
  • konsekvenstabell for å vurdere konsekvens av klimagassutslipp
  • veiledning til presentasjon av fagutredningen

Metode for å beregne utslipp fra transport og bygg- og anleggsvirksomhet er under utarbeiding. Dette kapittelet vil bli supplert med metode for å beregne utslipp fra disse kildene.

Nasjonale og internasjonale forpliktelser om utslippskutt

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

I tillegg skal utslippene fra arealbrukssektoren ikke overstige opptaket (netto null-forpliktelsen ihht. Norges avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene under Parisavtalen) i perioden 2021-2025, gitt et sett med bokføringsregler.

For å nå disse målene kreves det kutt av klimagassutslipp i alle sektorer. I arealbrukssektoren vil det være behov for kraftige begrensninger på nedbygging av areal.

Relevante nasjonale forventninger og statlige planretningslinjer

Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR klima), og statlige planretningslinjer for bolig-, areal og transportplanlegging (SPR BATP) sier at kommunene, fylkeskommunene og staten skal bidra til reduksjon av utslipp og økt opptak av klimagasser med sin planlegging.

Nasjonale forventinger påpeker at beslutninger om lokalisering, byggemåte og utforming av bebyggelse, infrastruktur og tjenester kan påvirke utslipp og energiforbruk i lang tid framover. Derfor må vi ta hensyn til målet om et lavutslippssamfunn i 2050 i planleggingen som gjøres nå. En mer samordnet areal- og transportplanlegging kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp fra transport, bygg og energi, og legge grunnlag for økt opptak og redusert utslipp fra skog og andre landarealer.

SPR klima sier at kommunene og fylkeskommunene i overordnet planlegging skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, inkludert tiltak mot avskoging og for økt opptak i skog og andre landarealer.

SPR BATP sier at utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Relevante veiledere

Miljødirektoratet har flere veiledere for klimavennlig planlegging og andre klimatiltak som kan være relevante.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid