1.5 Vurder påvirkning

Vurder påvirkning på naturtyper og arter ut fra hvilken betydning påvirkningen/-forringelsen har for den lokale, regionale eller nasjonale bestanden av arten.  

Påvirkningstabellen inneholder flere kriterier:  

• kriterier for å vurdere endringer av delområdets egenskaper (prosentvis arealtap etc) 
• kriterier for å vurdere tiltakets innvirkning på naturtypens utbredelse og tilstand/muligheten til å nå naturtypens forvaltningsmål  
• for kategorien arter og deres funksjonsområder er det gitt kriterier for å vurdere tiltakets innvirkning på arters bestand/mulighet til å nå artens forvaltningsmål 

Vurderingen av påvirkning skal på en best mulig måte gjenspeile reell konsekvens. Derfor er det viktig å forvalte naturen som et økosystem. Et slikt økosystemfokus innebærer at det er nødvendig å tenke betydningen for den samlede utbredelsen og kvaliteten av naturtyper og påvirkning på arters bestandssituasjon allerede når påvirkningsgrad for delområder vurderes.

Dette er i tråd med naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde. Utbredelsesområdet omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde. 

I og med at det ikke er åpnet for skjønnsmessig vurdering ved verdsetting, kan delområder med små forekomster av regionalt vanlige arter og naturtyper, få svært høy verdi fordi de på nasjonalt nivå er truet.

Tap av slike delområder kan dermed få en svært høy konsekvensgrad, og dette kan faglig sett fremstå urimelig.

En økosystembasert vurdering av påvirkning kan forhindre at tap av små lokaliteter/delområder får en urimelig høy konsekvensgrad, ved at påvirkningen ikke kun vurderes som tap av en lokalitet, men vurderes ut ifra påvirkning på lokal eller regional bestand.

En slik vurdering innebærer en vurdering av påvirkning på forvaltningsmålene for arter og naturtyper, som beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.  

Vurdering av påvirkning på bestand er en faglig sett mer krevende øvelse enn å kun vurdere påvirkning/forringelse innenfor utredningsområdet. En slik helhetlig vurdering av påvirkning kan imidlertid bidra til en faglig sett riktigere, og mer økosystembasert forvaltning av arter og naturtyper.  

Vurderingen opp mot bestand/utbredelse og forvaltningsmål krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Noe informasjon om bestand og utredelse for arter og naturtyper kan hentes fra rødlistevurderingene (www.artsdatabanken.no) og fra Naturbase:  

Norsk rødliste for arter gir informasjon om bakgrunnen for rødlistestatusen, utbredelsesareal og påvirkningsfaktorer.  

Norsk rødliste for naturtyper gir tilsvarende informasjon om naturtyper.  

Naturbase har også noe informasjon om forekomster av en del naturtyper. Bruk "Enkelt søk" i Naturbase og søk på naturtyper for å finne ut mer om status for naturtypen. Blant annet gir Naturbase informasjon om hvor mange forekomster som er registrert i regionen.

Kartleggingsstatistikk og ekspertvurderinger kan også legges til grunn. Oppgi kilden for vurderingen.

For de fleste arter eller naturtyper er det ikke definert et konkret og kvantifisert forvaltningsmål. Det kan likevel være mulig å gjøre en kvalifisert faglig vurdering som understøtter valgt påvirkningsgrad.  

Enkelte ganger mangler informasjon som er egnet til å belyse bestand/utbredelse og forvaltningsmål. I så fall vil vurderingen blir urimelig usikker. Bruk i så fall de andre påvirkningskriteriene for å understøtte vurderingen.

Kriteriet som adresserer bestand/utbredelse og forvaltningsmål kan brukes alene eller som et supplement til de andre kriteriene. Særlig for arter og økologiske funksjonsområder kan det være meningsfylt å bruke kriteriet i kombinasjon med øvrig veiledning i tabellen.  

Begrunn hvilke kriterier som er valgt. Hvilke kriterier som er best egnet må velges på bakgrunn av faglig skjønn.  

Under gis et par eksempler som belyser ulike måter å vurdere påvirkning: 

Naturtyper:  

Små forekomster på noen få dekar kan ofte ødelegges helt av større utbyggingstiltak. Dersom påvirkning vurderes ut fra arealtap vil nedbygging av slike små lokaliteter gi svært høye konsekvensgrader.

Tap av areal fra naturtypemessig liknende, men store lokaliteter, vil få en langt lavere påvirkningsgrad enn «smålokaliteten» (fordi en prosentvis mindre del av lokaliteten bygges ned). Dette medfører at konsekvensgraden for nedbygging av den store lokaliteten blir lavere (mindre alvorlig) enn konsekvensgraden for nedbygging av den lille lokaliteten. 

I slike tilfeller er det derfor riktigere å supplere vurderingen med en vurdering av tiltakets påvirkning på den regionale eller nasjonale utbredelsen naturtypen.

Det vil gi et faglig sett riktigere bilde av konsekvensen av tiltaket. Det setter også tiltaket i en større helhet, og kan bidra til en mer økosystembasert forvaltning.  

Vurdering av påvirkning på bestand/utbredelse vil være særlig relevant å benytte dersom: 

• det er mange delområder/lokaliteter som berøres og det er vanskelig å vurdere totaliteten på en rimelig måte 
• naturtypen er svært vanlig forekommende i regionen 
• naturtypen er rødlistet på grunn av f.eks. klimaendringer og ikke arealendringer 

Fugler:  

Det er utfordringer med å alltid basere påvirkningsgraden for alle fugler på territorium/leveområdenivået. Dette vil konsekvent gi høye konsekvensgrader for arter som har ganske små leveområder (grønnfink, gulspurv), og lav påvirknings- og konsekvensgrad for arter med store leveområder (store rovfugler).

Hvis påvirkning kun vurderes ut fra territorium/leveområder kan det også føre til at påvirkningsgraden sjelden blir høy (forringet/svært forringet) for arter med relativt lav forvaltningsstatus (f.eks. «bare» andre hensynskrevende arter som vandrefalk, hvitryggspett eller kongeørn), selv om disse artene er svært sårbare for påvirkning.  

Vurdering av påvirkning på bestand/utbredelse av arter vil være fornuftig å benytte dersom: 

• arten er svært vanlig forekommende i regionen, og/eller  
• arten er rødlistet på grunn av sykdom eller klimaendringer, og  
• arten ikke er nevneverdig truet av på grunn av tap av habitat/ arealendringer 
• det er en randpopulasjon 

Arealendringer og arealbeslag er den største trusselen mot naturmangfold. Det er viktig å vurdere både hvor stort arealtapet blir (antall dekar og andel av delområdet), hvor viktig den berørte delen er for helheten, og hvilke økologiske funksjoner som forventes opprettholdt i restarealet.  

Dersom delområdet er uensartet (mosaikkpreget), er det ekstra viktig å kjenne detaljert til hvilke verdier som finnes i de områdene som blir berørt. Selv om kun en liten del av delområdet bygges ned kan dette føre til vesentlig forringelse, dersom det området som bygges ned har de viktigste, eller best bevarte verdiene. Beskriv hvilke verdier som finnes i området som bygges ned for å begrunne valg av påvirkningsgrad. 

Hvis restarealet er lite, eventuelt er splittet opp i mange små fragmenter, taper delområdet trolig mye av sin funksjon. Da brukes påvirkningsgraden sterkt forringet. 

Enkelte naturtyper kan bli vesentlig forringet selv om arealbeslaget er lite, eller bare utgjør en liten andel av delområdet. Dette gjelder spesielt for myrområder, hvor inngrep i en liten del av myra kan medføre drenering av store deler av myrområdet. 

Vurder også om inngrep nært inntil en art eller naturtype kan ha negativ påvirkning. Eksempelvis kan trær forringes ved inngrep i rotsonen eller oppfylling i terreng rundt kan svekke treet og føre til død i framtida.

Uttak av trær kan også ha negativ effekt på gjenværende skogsbelter. Dersom det planlegges delvis hogst av et skogsområde er det viktig å ikke bare fokusere på om treet kan bevares eller om det må felles, det må også vurderes hvordan et slikt inngrep påvirker det gjenværende skogsområdet. Dersom det kun står igjen et relativt smalt vegetasjonsbelte kan dette føre til økt vindfall og forringet kvalitet på trærne som bevares.  

Tap av visse typer av natur kan ha påvirkning i en regional og/eller nasjonal sammenheng. For eksempel kan tap av enkelte forekomster ha innvirkning på den totale levedyktigheten for arter eller naturtyper lokalt, regionalt eller nasjonalt. Arealbeslag må derfor vurderes i en større ramme.  

Fragmentering kan redusere landskapsøkologiske sammenhengers betydning for opprettholdelse av levedyktige bestander av arter.  

Vurder om planen eller tiltaket splitter opp eller reduserer den økologiske infrastrukturen i landskapet, eller hindrer utveksling av individer/gener mellom økologiske funksjonsområder.

Vurder hvilke områder som blir splittet opp, og om eventuelle inngrep deler opp de viktigste delene av funksjonsområdene, eller om det kun er randområder som deles opp. Så langt det er mulig bør det også vurderes om fragmenteringen påvirker sårbarheten til arter som lever innenfor området som følge av at korridorer som binder disse områdene sammen og sikrer mulighet for forflytning blir redusert eller går tapt. 

Det er ennå ikke utviklet en standardisert metode for å vurdere påvirkning på landskapsøkologiske sammenhenger. Det er derfor viktig å begrunne konklusjonene godt, slik at det er tydelig hvilke kriterier som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning. 

Les mer om betydningen av å ta vare på disse landskapsøkologiske sammenhengene og den grønne infrastrukturen i NINA-Rapport 1410 (Grønn infrastruktur: Landskapsøkologiske sammenhenger for å ta vare på naturmangfoldet). 

Forurensning påvirker naturmangfoldet. Støy og lys kan forstyrre sårbare arter, støvnedfall kan blakke vassdrag, og både arter og naturtyper kan bli negativt påvirket av utslipp og forurensning til grunn og vann. 

Ulike arter og naturtyper har ulik toleranse for forurensning og forstyrrelser. Eksempelvis kan enkelte vannlevende arter være spesielt sårbare for forsuring av vassdrag, mens andre arter har større tålegrense for endringer i vannkjemien. Noen fuglearter kan være spesielt sårbare for støy i hekketiden.

Gjør en konkret vurdering av hvordan forurensningen kan påvirke naturmangfoldet i området. 

For vannlevende fisk og dyr kan også undervannsstøy/trykkbølger være en utfordring. Se rapport om Effekter av støyforurensning på havmiljø – kunnskapsstatus og forvaltningsrådgiving (miljodirektoratet.no) for mer informasjon. 

Kanteffekter er forandringer i økologiske prosesser, forårsaket av inngrep eller aktivitet som skjer i nærheten.

Forringelse eller nedbygging av arealer kan påvirke naturmangfoldet utenfor området det gjøres inngrep i. Kanteffekter kan for eksempel være: 

• økt avrenning  
• drenering 
• reduserte leveområder 

Vurder hvilke kanteffekter som kan oppstå. Se området under ett, og vurder om inngrep i en del av området kan påvirke naturmangfold i andre deler av området.  

For eksempel kan etablering av tette flater gi økt avrenning som fører til økt erosjon eller utvasking. Et annet eksempel er inngrep i myr- eller torvmark, som kan føre til drenering av et stort område, og forringelse av leveområder for vannkrevende arter og naturtyper. 

Hogst av skog og fjerning av død ved kan forringe livsvilkår for en rekke sopparter. Og utbygging av et våtmarksområde kan redusere matfatet til fugl som lever av bløtdyr i fjæra.  

Vurder om tiltaket kan føre til økt aktivitet i området. Økt aktivitet kan for eksempel være:  

• flere besøkende 
• mer ferdsel på stier eller i utmarka 
• mer trafikk på veger i eller rundt området 
• økt produksjon fra en virksomhet 

Økt aktivitet kan påvirke naturmangfoldet på flere måter. Økt aktivitet kan for eksempel:  

• forstyrre dyreliv  
• forringe trekkruter 
• redusere hekkesuksess  
• gi økt slitasje på naturtyper og forringe habitater 

Gjør en konkret vurdering av om tiltaket fører til mer aktivitet, og vurder hvordan dette kan påvirke naturmangfoldet i området. 

I vurdering av hvilke konsekvenser tiltak har for geologisk mangfold, og muligheter for avbøtende tiltak, er det nyttig å se geologisk mangfold langs fire akser: Rødlistede landformer, geosteder i løsmasser, geosteder i fast fjell, og menneskeskapte geosteder:

1. Rødlistete landformer:  

Vurder i hvilken grad tiltaket reduserer utformingen til landformen, det vil si landformens størrelse (kan oppgis i prosent) og form. Sistnevnte må vurderes kvalitativt i forhold til «før» og «etter» situasjoner, både basert på visuelle effekter der landformen i hvilken grad mister sin integritet, og økologiske effekter – det vil si om tiltaket bryter opp en sammenhengende økologisk funksjon.

For eksempel kan et tiltak som medfører igjenfylling eller planering av leirraviner medføre både tap av landskapets visuelle utforming og økosystemer knyttet til det.

Konsekvens er følgelig et prosentvis tap av leirraviner i et område, der det er vanskelig å finne avbøtende tiltak. Et annet eksempel er grotter.

Hvis et tiltak skjærer gjennom et vannførende grottesystem kan det føre til større brudd i økologiske funksjoner langs en vannvei. Da vil det være nødvendig å finne avbøtende tiltak som så mye som mulig sikrer fortsatt funksjon.  

2. Geosteder i løsmasser:  

Geosteder i løsmasser kan i stor grad vurderes likt med landformer. Eksempler på unntak er: historiske vitenskapelige geosteder, for eksempel Esmark-morenen som var sentral i å etablere teorien om istider; små og sårbare geosteder, slik som visuelt ikke-spektakulære og små avsetninger fra tidligere mellomistider med stor vitenskapelig verdi.  

3. Geosteder i fast fjell:  

I utgangspunktet tenker vi ofte på geosteder i fast fjell som robuste. Mange er også det. Men det finnes også geosteder av svært høy verdi som måler få kvadratmeter, og der et hvert tiltak kan ødelegge verdien totalt. Det finnes for eksempel geosteder der det er gjort observasjoner og analyser som har vært signifikant for utvikling av geologi som vitenskap globalt, samt geosteder som har intakte sekvenser med fossiler som beskriver evolusjonære trinn.

Det finnes også en rekke geosteder som definerer typeområder for hendelser i jordas utvikling, eller steder der hendelser og perioder er særlig godt bevart. I hovedtrekk er det mulig å si at dess høyere verdi, dess mindre muligheter finnes det for avbøtende tiltak. Det er mer sannsynlig at geosteder med «noe verdi» kan erstattes eller suppleres med et nærliggende geosted av samme karakter enn et geosted som har «høy verdi» eller «svært høy verdi».  

4. Menneskeskapte geosteder:  

Det finnes mange geosteder som er der på grunn av tidligere utbyggingsprosjekter. Mest vanlig er vegskjæringer, steinbrudd og grustak, som kan være flittig benyttet som ekskursjonsmål for universiteter og forskergrupper. Slike geosteder kan gi tverrsnitt gjennom geologien som er vanskelig å finne ellers i landskapet. I slike tilfeller kan avbøtende tiltak noen ganger være den beste løsningen. Hvis en veg skal utvides, kan det være at nye skjæringer gjennom samme bergarter opprettholder verdien. Slike muligheter må sjekkes med de universiteter som benytter geostedet. Hvis tiltaket i tillegg tilrettelegger for parkering og skjerming mot trafikk, kan tiltaket til og med øke tilgjengeligheten til geostedet. Andre avbøtende tiltak kan være å etablere skjæringer som ikke må dekkes av sprøytebetong eller annen tildekking.  

I alle tilfeller der geologisk mangfold berøres av tiltak, bør det foreligge dokumentasjon av det som går tapt. 

Dersom planen eller tiltaket kan føre til spredning av fremmede arter kan dette føre til forringelse av naturmangfoldverdiene i området, og spredning av fremmede arter skal derfor inkluderes i vurdering av påvirkning.  

Vurder om planen eller tiltaket vil øke risikoen for at fremmede, skadelige arter etablerer seg i eller i nærheten av tiltaksområdet. Dette er spesielt relevant å vurdere dersom det i dag er registrert fremmede arter i området og det skal flyttes på masser. Det er også relevant å vurdere dersom det skal kjøres inn nye organiske masser i området, eller dersom deler av området skal revegeteres.  

Eksisterende forekomst av fremmede arter innenfor delområdet er en del av nullalternativet/dagens situasjon og skal ikke vurderes under påvirkning. Dersom det er vesentlig innslag av fremmede arter i et område, kan dette imidlertid påvirke lokalitetskvaliteten og får dermed utslag på verdivurderingen.  

Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter følges opp i en miljø- og anleggsplan eller tilsvarende.

I en slik plan vurderes risiko ved spredning av fremmede arter med utgangspunkt i den enkelte artens økologiske risiko, spredningspotensial og voksested/ omgivelser. Se forslag til aktuelle tiltak i rapport fra Sweco (2018) om Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter. 

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke virkninger av forventede klimaendringer på naturmangfoldet.  

Dersom tiltaket kan bidra til at naturmangfold kan bli forringet eller ødelagt som følge av for eksempel styrtregn, flom eller skred, skal dette inkluderes i vurdering av påvirkning.  

Klimaendringenes konsekvenser for bygninger og mennesker skal ikke vurderes i naturmangfoldutredningen. Dette vurderes i ROS-analysen. Utredningen skal heller ikke vurdere effekten av klimaendringer i seg selv. Vurder kun hvordan utbyggingen kan forsterke virkningen av klimaendringene på naturmangfoldet. 

For eksempel vil utbygging av et næringsområde føre til nedbygging av arealer som i dag drenerer regn og forsinker flom. Asfaltering fører til mer overvann og økt vannmengde nedenfor utbyggingsområdet. Dette kan føre til at naturverdier like ved utbyggingsområdet blir forringet, eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av kraftig regn og overvann. 

Et annet eksempel kan være at tiltaket forsterker virkningene av økt isgang. Klimaendringene vil føre til økt isgang mange steder. Utbygging av en bro med pilarer i elva kan føre til at isen i elva presses ut mot kantene av elva. Dersom det er sårbare arter eller naturtyper langs elvebredden kan disse bli forringet eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av økt isgang. 

Klimaendringenes direkte effekt på truede og nær truede arter og naturtyper er ivaretatt gjennom rødlista og skal ikke vurderes for det enkelte tiltak. Klimaendringens konsekvenser for vannmiljø vurderes i vannmiljøutredningen.  

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av påvirkning fra klimaendringer. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av i hvor stor grad tiltaket forsterker effekter av klimaendringene. 

Bruk tabellen under som et utgangspunkt for å vurdere konsekvenser av tiltak på ulike klimavirkninger. 

Tabell 13: Oversikt over klimaeffekt og konsekvenser av tiltak, med beskrivelse og eksempler.