1.4 Sette verdi
Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen i 1.4.1.
Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Eksempelvis kan ikke verdien av et verneområde reduseres fra svært stor verdi til stor verdi selv om området fremstår som noe forringet.
Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien.
Last ned bildet uten pil for bruk i konsekvensutredning her:
1.4.1 Verditabell
Bruk verditabellen for å sette verdi.
Last ned verditabellen (.pdf) her:
Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene. Trykk på overskriftene du vil lese mer om.
Verneområder, verdensarvområder og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 skal alltid ha svært stor verdi.
Det er i utgangspunktet ikke lov å gjøre inngrep i verneområder eller i utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52. Alle inngrep i slike områder krever fritak fra verneforskriften etter søknad til vernemyndigheten.
I en konsekvensutredning for naturmangfold er det kun naturmangfoldverdiene innenfor verdensarvområdet som skal utredes. Se på innskrivningsteksten til det aktuelle verdensarvområdet for mer informasjon om hvilke verdier det er lagt vekt på ved tildeling av verdensarvstatusen.
Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, jf. naturmangfoldloven § 52.
Dette er naturtyper som valgt ut fordi de er viktig for en eller flere prioriterte arter, er truet internasjonalt, eller har stor naturlige utbredelse i Norge. Forskriften omfatter både naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks og DN-håndbok 13.
Lokaliteter med utvalgte naturtyper har svært stor verdi.
Både naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks og etter DN-håndbok 13 og 19, kan legges til grunn for å vurdere et områdes verdi. De to systemene er vist som egne rader i verditabellen.
For å sette verdi på en naturtypelokalitet etter Miljødirektoratets instruks må utreder vite to ting:
- lokalitetskvaliteten (svært lav – svært høy) som hentes i Naturbase
- utvalgskriteriet som hentes i lokalitetens faktaark i naturbase eller i Kartleggingsinstruksen
Kombinert gir de en verdi på verditabellen. Verdien på kartlagte naturtyper blir også presentert i det ferdige kartlaget KU-verdi i Naturbase.
For å sette verdi på en naturtypelokalitet etter DN-håndbok 13 eller 19 må utreder vite:
- kvaliteten (A, B, C) som hentes i faktaark i naturbase
- eventuelt om naturtypen er truet eller nær truet
Naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 inngår også i det ferdige kartlaget KU-verdi i Naturbase.
Der det er flere lokalitetskvaliteter innenfor verdikategorien vil lokalitetskvaliteten angi hvor i verdikategorien en naturtype ligger på verdiskalaen. Det betyr at verdien blir satt høyt eller lavt innenfor en verdikategori avhengig av lokalitetskvaliteten dersom flere lokalitetskvaliteter inngår i verdikategorien. Det er viktig å bruke denne skalaen for å skille mellom de gode og mindre gode lokalitetene.
Dersom kun én lokalitetskvalitet inngår i verdikategorien, settes verdien til midten. Eksempelvis vil en kritisk trua (CR) naturtype med moderat lokalitetskvalitet plasseres i svært stor verdi (som vist i verditabellen), men plasseres lavt på verdiskalaen innenfor verdikategorien.
Har naturtypen svært høy lokalitetskvalitet, skal den plasseres høyt innenfor verdikategorien. En kritisk trua naturtype plasseres høyere innenfor verdikategorien enn en naturtype med lavere truethetskategori.
Svært små lokalitetene med høy lokalitetskvalitet kan imidlertid plasseres lavere i intervallet, fordi de er så små. Dette bør kun brukes i tilfeller hvor det er mange lokaliteter/delområder, for å skille de store og virkelig verdifulle, fra de små.
Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Forskriften omfatter både naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks og DN-håndbok 13. Utvalgte naturtyper har svært stor verdi.
Verdikategorien arter inkludert økologisk funksjonsområde omfatter arter av nasjonal stor forvaltningsinteresse:
- truede arter (CR, EN, VU i Norsk Rødliste for arter) og nær truede arter (NT)
- prioriterte arter etter naturmangfoldloven
- fredede arter
- spesielle økologiske former
- andre spesielt hensynskrevende arter
Rødlistede og truede arter
Verdisetting av arter som er rødlistet følger truethetsgraden i Rødlista. Rødlista for arter finnes her:
Norsk rødliste for arter er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Et kriteriesett bestående av fem kriterier er brukt for å rødlistevurdere alle artene i Norge. Metoden, utarbeidet av Den internasjonale naturvernunionen IUCN, vektlegger objektivitet og etterprøvbarhet i vurderingene.
Arter med økologiske funksjonsområder verdsettes ut ifra rødlistekategori. Det er ikke anledning til å endre verdikategori.
Utredningen skal likevel synliggjøre kvaliteten på artslokaliteten og tilstanden på verdiene som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Bruk skyvelinjalen for å vise hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategoriene.
Fredede arter og prioriterte arter
Fredede arter er arter som er fredet gjennom en forskrift etter den gamle naturvernloven. Til sammen 63 arter av karplanter, moser og virvelløse dyr er fredet i Norge. Se liste over artene her:
Prioriterte arter (PA) med eventuelle økologiske funksjonsområder er arter som har en vernestatus gjennom egen forskrift, hjemlet i naturmangfoldloven. Forskriften finner du her:
Det er i dag 14 arter har denne særskilte beskyttelsen i Norge. Prioriterte arter har en større grad av beskyttelse enn fredede arter. Noen av de prioriterte artene har stort sett et vern av sitt økologiske funksjonsområde, i motsetning til de fredede artene, hvor det kun er arten i seg selv som har et vern. Hver prioritert art har sin egen forskrift og som regel en egen handlingsplan.
Prioriterte arter (med eventuelt forskriftsfestet funksjonsområde) og fredede arter skal alltid ha svært stor verdi. Det økologiske funksjonsområdet bør defineres/avgrenses slik at det er stort nok til å oppfylle økologiske funksjoner som er viktige for liv og overlevelse for arten. Hvor stort funksjonsområde som er nødvendig vil variere fra art til art.
Norge har ti nasjonale villreinområder. Disse skal alltid ha svært stor verdi i henhold til verditabellen.
Norge har også fjorten øvrige villreinområder. Disse områdene, inkludert randområdene og funksjonsområdene, har alltid stor verdi.
Funksjonsområder for spesielt hensynskrevende arter settes i henhold til verditabellen alltid som stor verdi. Størrelsen funksjonsområdet varierer fra art til art (se mer informasjon om funksjonsområder i kapittel 1.2.4). Dette gjelder følgende arter:
- kongeørn
- musvåk
- hvitryggspett
- dvergspett
- vandrefalk
- gråspett
- praktærfugl
- havelle
- moskus
Spesielle økologiske former av arter settes i henhold til verditabellen alltid som stor eller svært stor verdi. Dette gjelder følgende arter:
- sørlig myrsnipe
- nordlig sildemåke
- sørlig gulerle
- engelsk gulerle
- relikt laks
- storørret
Verdsetting av landskapsøkologiske sammenhenger er en skjønnsmessig vurdering. Det er ikke helt klare skiller mellom verdikategoriene og utreder må derfor gjøre egne faglige vurderinger av verdsetting. Det er viktig å begrunne verdsettingen, slik at det tydelig fremgår hvilke kriterier og verdier det er lagt vekt på ved verdsetting.
Registeringskategorien landskapsøkologiske sammenhenger kan ofte overlappe helt eller delvis med naturtypelokaliteter, eller med større økologiske funksjonsområder for arter. Et våtmarkskompleks kan registreres som en landskapsøkologisk sammenheng, samtidig som det omfatter forekomster av naturtypelokaliteter som er verdsatt ut ifra andre kriterier, eksempelvis en truet naturtype. De registrerte naturtypelokalitetene vil da verdsettes som egne delområder, samtidig som det større omkringliggende området kan verdsettes ut ifra funksjonen som landskapsøkologisk sammenheng.
Landskapsøkologiske sammenhenger får stadig viktigere funksjon etter som flere arter fortrenges fra dagens leveområder som følge av økende fragmentering av landskapet og et endret klima.
Et endret klima vil kreve at arter i større grad kan flytte seg i landskapet, både langsiktige forflytninger fra lavland til høyereliggende, fra sør til nord. Hyppigere ekstremsituasjoner krever også at de kan forflytte seg. For eksempel at arter kan forflytte seg til fuktigere områder ved ekstrem tørke.
Jo større områder, jo flere ulike arter og individer vil ha tilhold der. Områdenes kvalitet og avstand og sammenheng til andre tilsvarende områder har betydning for å ivareta levedyktige bestander av arter, og gjenspeiles i verdisettingen av disse områdene.
Et områdes størrelse, både lengde og bredde og grad av fragmentering vil inngå i vurderingen av verdi. Et område har større verdi jo mer sammenhengende det er, og intakte naturområder har større verdi enn områder med stor grad av fragmentering og kanteffekter.
Det er viktig at verdisettingen av landskapsøkologiske sammenhenger begrunnes.
Geotoper og geosteder verdsettes på forskjellig måte.
For geotoper (her: landformer) legges rødlista til grunn. Verdisettingen vektlegger derfor sjeldne forekomster av geologisk mangfold i norsk natur målt mot historisk reduksjon av forekomster. Per i dag er det kun rødliste for landformer som er relevant for geologisk mangfold, så i praksis utredes geotopverdi kun for landformer. Dette gjøres i henhold til metode beskrevet på NGUs nettsider.
I praksis betyr dette å rangere «utforming og tilstand» fra 1 (svakest) til 3 (best) og tilsvarende rødlistekategori fra 1 (nær truet) til 3 (truet/kritisk truet). Ved å plotte disse mot hverandre får vi 9 klasser, hvorav de tre laveste har «noe verdi», de neste 3 «middels verdi», de to neste «høy verdi» og den siste «svært høy verdi. Det vil også være en (teoretisk) 0-klasse («ubetydelig verdi») for landformer som ikke er på rødlista eller i tilfeller der «utforming og tilstand» er så dårlig at landformen ikke er gjenkjennelig.
For geosteder er det kvalitativ verdi for grener innenfor geovitenskap som legges til grunn, i tillegg til geostedets egnethet til å formidle geologiske prosesser og hendelser i undervisning eller til allmennheten. Geosteder har derfor stor faglig variasjon, fra nøkkelsteder for å forstå ytre prosesser slik som istider til steder som bragt biter fra jordas indre opp til overflaten. Gjennom sedimentære lagrekker og fossilpopulasjoner over lang tid er noen geosteder av stor betydning for å forstå evolusjon.
Geosteder verdsettes fra tre perspektiver, etter anbefaling fra UNESCO: vitenskap, undervisning og opplevelser. For hvert perspektiv får vi ni klasser, på samme måte som geotoper. Endelig verdi for geostedet etableres som den høyeste verdi av de tre. Metoden er beskrevet på https://www.ngu.no/emne/geosted. Merk at geosted ikke har klassen «ubetydelig verdi», da det i utgangspunktet må være «noe verdi» før et geosted etableres.
Verdiskala i verditabellen
Verditabellen er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer, og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.
Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til ulike verneområder, naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold. Eksempelvis skal verneområder alltid settes til svært høy verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori.
1.4.2 Verdikart
Alle delområder skal verdsettes og framstilles på et verdikart. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.
Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart.
- Avgrensning av området: Markeres med sort, stiplet linje.
- Uten betydning: Grå. R: 217, G: 217, B: 217
- Noe verdi: Gul. R: 255, G: 254, B: 55
- Middels verdi: Lys oransje. R: 254, G: 192, B: 45
- Stor verdi: Oransje. R: 253, G: 112, B: 50
- Svært stor verdi: Rød. R: 175, G: 15, B: 15
Ved utarbeidelse av verdikart skal det gjøres en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet (f.eks. en naturtype, et enkelt kulturmiljø) og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset på landskapsnivå) skal ha.
For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.
Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi.
1.4.3 Beskriv områder uten registrerte eller verdsatte arter og naturtyper
I en utredning vil man alltid sitte igjen med en del arealer som ikke er verdsatt, eller som får noe eller ubetydelig verdi. Naturen i disse områdene kan likevel ha en viktig funksjon som naturareal og som leveområder for de alminnelige og vidt utbredte artene. Arealene kan også ha en viktig funksjon som økosystemtjeneste, for eksempel for klimaregulering eller flomhåndtering.
Disse naturarealene skal også vurderes i en konsekvensutredning. Beskriv arealene, og list opp hvilke naturtyper og arter som er registrert i området. Vurder hvilken funksjon disse arealene har, og hvilke økosystemtjenester de tilbyr. Se kapittel 1.2.8. for mer veiledning til vurdering av økosystemtjenester.
Beskriv eventuelt også eventuelt om det er naturtyper innenfor området som ikke er inkludert i Miljødirektoratets instruks, og som dermed ikke er NIN-kartlagt og verdsatt.