1.5 Vurder påvirkning
Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i utredningsområdet med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 12).
Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.
Påvirkning på naturmangfold handler om at økologiske prosesser og biologiske og geologiske funksjoner forringes, eventuelt at økologiske sammenhenger helt eller delvis brytes opp.
Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.
Midlertidig påvirkning knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger.
Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden kan normalt ikke tilbakeføres til den økologiske tilstanden de hadde før inngrep. De må derfor som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for naturmangfoldtemaet.
Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase.
1.5.1 Påvirkningstabell
Bruk påvirkningstabellen for å vurdere påvirkning. Naturmangfold kan bli påvirket av ulike faktorer:
- arealbeslag
- fragmentering av leveområder
- forurensning (inkl. støy og lys)
- økt aktivitet
- kanteffekter
- fremmede organismer
- klimaendringer
Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker naturmangfoldet, og hvilke kriterier som bør vurderes.
For arter og naturtyper må utreder vurdere om påvirkning skal vurderes ut fra påvirkning på delområdet, eller ut fra påvirkning på bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer. Dette krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Se grundigere veiledning under tabellen.
Vurderingen av påvirkning handler om hvilken endring tiltaket representerer for det berørte delområdet. For arter og naturtyper inneholder påvirkningstabellen derfor veiledning som adresserer både;
- delområdets egenskaper (arealtap, funksjoner som opprettholdes etter inngrep etc)
- inngrepets påvirkning for bestanden eller utbredelsen av den aktuelle arten eller naturtypen på i en lokal/ regional/nasjonal kontekst.
Påvirkning som fjerner én lokal forekomst eller bestand, av en art som er vidt utbredt regionalt, vil f.eks. innebære noe annet enn en påvirkning som får direkte betydning for artens regionale levedyktighet.
Bruken av de ulike kriteriene er utdypet og veiledet i tekst under tabellen og det er gitt eksempler som viser hvorfor denne tilnærmingen er relevant og viktig.
Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet.
Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning på de fem registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.
For å sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta er det også viktig å vurdere påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategoriene. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen:
Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:
Under finner du veiledning til å vurdere påvirkning
Vurder påvirkning på naturtyper og arter ut fra hvilken betydning påvirkningen/-forringelsen har for den lokale, regionale eller nasjonale bestanden av arten.
Påvirkningstabellen inneholder flere kriterier:
- kriterier for å vurdere endringer av delområdets egenskaper (prosentvis arealtap etc)
- kriterier for å vurdere tiltakets innvirkning på naturtypens utbredelse og tilstand/muligheten til å nå naturtypens forvaltningsmål
- for kategorien arter og deres funksjonsområder er det gitt kriterier for å vurdere tiltakets innvirkning på arters bestand/mulighet til å nå artens forvaltningsmål
Vurderingen av påvirkning skal på en best mulig måte gjenspeile reell konsekvens. Derfor er det viktig å forvalte naturen som et økosystem. Et slikt økosystemfokus innebærer at det er nødvendig å tenke betydningen for den samlede utbredelsen og kvaliteten av naturtyper og påvirkning på arters bestandssituasjon allerede når påvirkningsgrad for delområder vurderes.
Dette er i tråd med naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde. Utbredelsesområdet omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde.
I og med at det ikke er åpnet for skjønnsmessig vurdering ved verdsetting, kan delområder med små forekomster av regionalt vanlige arter og naturtyper, få svært høy verdi fordi de på nasjonalt nivå er truet.
Tap av slike delområder kan dermed få en svært høy konsekvensgrad, og dette kan faglig sett fremstå urimelig.
En økosystembasert vurdering av påvirkning kan forhindre at tap av små lokaliteter/delområder får en urimelig høy konsekvensgrad, ved at påvirkningen ikke kun vurderes som tap av en lokalitet, men vurderes ut ifra påvirkning på lokal eller regional bestand.
En slik vurdering innebærer en vurdering av påvirkning på forvaltningsmålene for arter og naturtyper, som beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Vurdering av påvirkning på bestand er en faglig sett mer krevende øvelse enn å kun vurdere påvirkning/forringelse innenfor utredningsområdet. En slik helhetlig vurdering av påvirkning kan imidlertid bidra til en faglig sett riktigere, og mer økosystembasert forvaltning av arter og naturtyper.
Vurderingen opp mot bestand/utbredelse og forvaltningsmål krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Noe informasjon om bestand og utredelse for arter og naturtyper kan hentes fra rødlistevurderingene (www.artsdatabanken.no) og fra Naturbase:
Norsk rødliste for arter gir informasjon om bakgrunnen for rødlistestatusen, utbredelsesareal og påvirkningsfaktorer.
Norsk rødliste for naturtyper gir tilsvarende informasjon om naturtyper.
Naturbase har også noe informasjon om forekomster av en del naturtyper. Bruk "Enkelt søk" i Naturbase og søk på naturtyper for å finne ut mer om status for naturtypen. Blant annet gir Naturbase informasjon om hvor mange forekomster som er registrert i regionen.
Kartleggingsstatistikk og ekspertvurderinger kan også legges til grunn. Oppgi kilden for vurderingen.
For de fleste arter eller naturtyper er det ikke definert et konkret og kvantifisert forvaltningsmål. Det kan likevel være mulig å gjøre en kvalifisert faglig vurdering som understøtter valgt påvirkningsgrad.
Enkelte ganger mangler informasjon som er egnet til å belyse bestand/utbredelse og forvaltningsmål. I så fall vil vurderingen blir urimelig usikker. Bruk i så fall de andre påvirkningskriteriene for å understøtte vurderingen.
Kriteriet som adresserer bestand/utbredelse og forvaltningsmål kan brukes alene eller som et supplement til de andre kriteriene. Særlig for arter og økologiske funksjonsområder kan det være meningsfylt å bruke kriteriet i kombinasjon med øvrig veiledning i tabellen.
Begrunn hvilke kriterier som er valgt. Hvilke kriterier som er best egnet må velges på bakgrunn av faglig skjønn.
Under gis et par eksempler som belyser ulike måter å vurdere påvirkning:
Naturtyper:
Små forekomster på noen få dekar kan ofte ødelegges helt av større utbyggingstiltak. Dersom påvirkning vurderes ut fra arealtap vil nedbygging av slike små lokaliteter gi svært høye konsekvensgrader.
Tap av areal fra naturtypemessig liknende, men store lokaliteter, vil få en langt lavere påvirkningsgrad enn «smålokaliteten» (fordi en prosentvis mindre del av lokaliteten bygges ned). Dette medfører at konsekvensgraden for nedbygging av den store lokaliteten blir lavere (mindre alvorlig) enn konsekvensgraden for nedbygging av den lille lokaliteten.
I slike tilfeller er det derfor riktigere å supplere vurderingen med en vurdering av tiltakets påvirkning på den regionale eller nasjonale utbredelsen naturtypen.
Det vil gi et faglig sett riktigere bilde av konsekvensen av tiltaket. Det setter også tiltaket i en større helhet, og kan bidra til en mer økosystembasert forvaltning.
Vurdering av påvirkning på bestand/utbredelse vil være særlig relevant å benytte dersom:
- det er mange delområder/lokaliteter som berøres og det er vanskelig å vurdere totaliteten på en rimelig måte
- naturtypen er svært vanlig forekommende i regionen
- naturtypen er rødlistet på grunn av f.eks. klimaendringer og ikke arealendringer
Fugler:
Det er utfordringer med å alltid basere påvirkningsgraden for alle fugler på territorium/leveområdenivået. Dette vil konsekvent gi høye konsekvensgrader for arter som har ganske små leveområder (grønnfink, gulspurv), og lav påvirknings- og konsekvensgrad for arter med store leveområder (store rovfugler).
Hvis påvirkning kun vurderes ut fra territorium/leveområder kan det også føre til at påvirkningsgraden sjelden blir høy (forringet/svært forringet) for arter med relativt lav forvaltningsstatus (f.eks. «bare» andre hensynskrevende arter som vandrefalk, hvitryggspett eller kongeørn), selv om disse artene er svært sårbare for påvirkning.
Vurdering av påvirkning på bestand/utbredelse av arter vil være fornuftig å benytte dersom:
- arten er svært vanlig forekommende i regionen, og/eller
- arten er rødlistet på grunn av sykdom eller klimaendringer, og
- arten ikke er nevneverdig truet av på grunn av tap av habitat/ arealendringer
- det er en randpopulasjon
Arealendringer og arealbeslag er den største trusselen mot naturmangfold. Det er viktig å vurdere både hvor stort arealtapet blir (antall dekar og andel av delområdet), hvor viktig den berørte delen er for helheten, og hvilke økologiske funksjoner som forventes opprettholdt i restarealet.
Dersom delområdet er uensartet (mosaikkpreget), er det ekstra viktig å kjenne detaljert til hvilke verdier som finnes i de områdene som blir berørt. Selv om kun en liten del av delområdet bygges ned kan dette føre til vesentlig forringelse, dersom det området som bygges ned har de viktigste, eller best bevarte verdiene. Beskriv hvilke verdier som finnes i området som bygges ned for å begrunne valg av påvirkningsgrad.
Hvis restarealet er lite, eventuelt er splittet opp i mange små fragmenter, taper delområdet trolig mye av sin funksjon. Da brukes påvirkningsgraden sterkt forringet.
Enkelte naturtyper kan bli vesentlig forringet selv om arealbeslaget er lite, eller bare utgjør en liten andel av delområdet. Dette gjelder spesielt for myrområder, hvor inngrep i en liten del av myra kan medføre drenering av store deler av myrområdet.
Vurder også om inngrep nært inntil en art eller naturtype kan ha negativ påvirkning. Eksempelvis kan trær forringes ved inngrep i rotsonen eller oppfylling i terreng rundt kan svekke treet og føre til død i framtida.
Uttak av trær kan også ha negativ effekt på gjenværende skogsbelter. Dersom det planlegges delvis hogst av et skogsområde er det viktig å ikke bare fokusere på om treet kan bevares eller om det må felles, det må også vurderes hvordan et slikt inngrep påvirker det gjenværende skogsområdet. Dersom det kun står igjen et relativt smalt vegetasjonsbelte kan dette føre til økt vindfall og forringet kvalitet på trærne som bevares.
Tap av visse typer av natur kan ha påvirkning i en regional og/eller nasjonal sammenheng. For eksempel kan tap av enkelte forekomster ha innvirkning på den totale levedyktigheten for arter eller naturtyper lokalt, regionalt eller nasjonalt. Arealbeslag må derfor vurderes i en større ramme.
Fragmentering kan redusere landskapsøkologiske sammenhengers betydning for opprettholdelse av levedyktige bestander av arter.
Vurder om planen eller tiltaket splitter opp eller reduserer den økologiske infrastrukturen i landskapet, eller hindrer utveksling av individer/gener mellom økologiske funksjonsområder.
Vurder hvilke områder som blir splittet opp, og om eventuelle inngrep deler opp de viktigste delene av funksjonsområdene, eller om det kun er randområder som deles opp. Så langt det er mulig bør det også vurderes om fragmenteringen påvirker sårbarheten til arter som lever innenfor området som følge av at korridorer som binder disse områdene sammen og sikrer mulighet for forflytning blir redusert eller går tapt.
Det er ennå ikke utviklet en standardisert metode for å vurdere påvirkning på landskapsøkologiske sammenhenger. Det er derfor viktig å begrunne konklusjonene godt, slik at det er tydelig hvilke kriterier som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning.
Les mer om betydningen av å ta vare på disse landskapsøkologiske sammenhengene og den grønne infrastrukturen i NINA-Rapport 1410 (Grønn infrastruktur: Landskapsøkologiske sammenhenger for å ta vare på naturmangfoldet).
Forurensning påvirker naturmangfoldet. Støy og lys kan forstyrre sårbare arter, støvnedfall kan blakke vassdrag, og både arter og naturtyper kan bli negativt påvirket av utslipp og forurensning til grunn og vann.
Ulike arter og naturtyper har ulik toleranse for forurensning og forstyrrelser. Eksempelvis kan enkelte vannlevende arter være spesielt sårbare for forsuring av vassdrag, mens andre arter har større tålegrense for endringer i vannkjemien. Noen fuglearter kan være spesielt sårbare for støy i hekketiden.
Gjør en konkret vurdering av hvordan forurensningen kan påvirke naturmangfoldet i området.
For vannlevende fisk og dyr kan også undervannsstøy/trykkbølger være en utfordring. Se rapport om Effekter av støyforurensning på havmiljø – kunnskapsstatus og forvaltningsrådgiving (miljodirektoratet.no) for mer informasjon.
Kanteffekter er forandringer i økologiske prosesser, forårsaket av inngrep eller aktivitet som skjer i nærheten.
Forringelse eller nedbygging av arealer kan påvirke naturmangfoldet utenfor området det gjøres inngrep i. Kanteffekter kan for eksempel være:
- økt avrenning
- drenering
- reduserte leveområder
Vurder hvilke kanteffekter som kan oppstå. Se området under ett, og vurder om inngrep i en del av området kan påvirke naturmangfold i andre deler av området.
For eksempel kan etablering av tette flater gi økt avrenning som fører til økt erosjon eller utvasking. Et annet eksempel er inngrep i myr- eller torvmark, som kan føre til drenering av et stort område, og forringelse av leveområder for vannkrevende arter og naturtyper.
Hogst av skog og fjerning av død ved kan forringe livsvilkår for en rekke sopparter. Og utbygging av et våtmarksområde kan redusere matfatet til fugl som lever av bløtdyr i fjæra.
Vurder om tiltaket kan føre til økt aktivitet i området. Økt aktivitet kan for eksempel være:
- flere besøkende
- mer ferdsel på stier eller i utmarka
- mer trafikk på veger i eller rundt området
- økt produksjon fra en virksomhet
Økt aktivitet kan påvirke naturmangfoldet på flere måter. Økt aktivitet kan for eksempel:
- forstyrre dyreliv
- forringe trekkruter
- redusere hekkesuksess
- gi økt slitasje på naturtyper og forringe habitater
Gjør en konkret vurdering av om tiltaket fører til mer aktivitet, og vurder hvordan dette kan påvirke naturmangfoldet i området.
I vurdering av hvilke konsekvenser tiltak har for geologisk mangfold, og muligheter for avbøtende tiltak, er det nyttig å se geologisk mangfold langs fire akser: Rødlistede landformer, geosteder i løsmasser, geosteder i fast fjell, og menneskeskapte geosteder:
1. Rødlistete landformer:
Vurder i hvilken grad tiltaket reduserer utformingen til landformen, det vil si landformens størrelse (kan oppgis i prosent) og form. Sistnevnte må vurderes kvalitativt i forhold til «før» og «etter» situasjoner, både basert på visuelle effekter der landformen i hvilken grad mister sin integritet, og økologiske effekter – det vil si om tiltaket bryter opp en sammenhengende økologisk funksjon.
For eksempel kan et tiltak som medfører igjenfylling eller planering av leirraviner medføre både tap av landskapets visuelle utforming og økosystemer knyttet til det.
Konsekvens er følgelig et prosentvis tap av leirraviner i et område, der det er vanskelig å finne avbøtende tiltak. Et annet eksempel er grotter.
Hvis et tiltak skjærer gjennom et vannførende grottesystem kan det føre til større brudd i økologiske funksjoner langs en vannvei. Da vil det være nødvendig å finne avbøtende tiltak som så mye som mulig sikrer fortsatt funksjon.
2. Geosteder i løsmasser:
Geosteder i løsmasser kan i stor grad vurderes likt med landformer. Eksempler på unntak er: historiske vitenskapelige geosteder, for eksempel Esmark-morenen som var sentral i å etablere teorien om istider; små og sårbare geosteder, slik som visuelt ikke-spektakulære og små avsetninger fra tidligere mellomistider med stor vitenskapelig verdi.
3. Geosteder i fast fjell:
I utgangspunktet tenker vi ofte på geosteder i fast fjell som robuste. Mange er også det. Men det finnes også geosteder av svært høy verdi som måler få kvadratmeter, og der et hvert tiltak kan ødelegge verdien totalt. Det finnes for eksempel geosteder der det er gjort observasjoner og analyser som har vært signifikant for utvikling av geologi som vitenskap globalt, samt geosteder som har intakte sekvenser med fossiler som beskriver evolusjonære trinn.
Det finnes også en rekke geosteder som definerer typeområder for hendelser i jordas utvikling, eller steder der hendelser og perioder er særlig godt bevart. I hovedtrekk er det mulig å si at dess høyere verdi, dess mindre muligheter finnes det for avbøtende tiltak. Det er mer sannsynlig at geosteder med «noe verdi» kan erstattes eller suppleres med et nærliggende geosted av samme karakter enn et geosted som har «høy verdi» eller «svært høy verdi».
4. Menneskeskapte geosteder:
Det finnes mange geosteder som er der på grunn av tidligere utbyggingsprosjekter. Mest vanlig er vegskjæringer, steinbrudd og grustak, som kan være flittig benyttet som ekskursjonsmål for universiteter og forskergrupper. Slike geosteder kan gi tverrsnitt gjennom geologien som er vanskelig å finne ellers i landskapet. I slike tilfeller kan avbøtende tiltak noen ganger være den beste løsningen. Hvis en veg skal utvides, kan det være at nye skjæringer gjennom samme bergarter opprettholder verdien. Slike muligheter må sjekkes med de universiteter som benytter geostedet. Hvis tiltaket i tillegg tilrettelegger for parkering og skjerming mot trafikk, kan tiltaket til og med øke tilgjengeligheten til geostedet. Andre avbøtende tiltak kan være å etablere skjæringer som ikke må dekkes av sprøytebetong eller annen tildekking.
I alle tilfeller der geologisk mangfold berøres av tiltak, bør det foreligge dokumentasjon av det som går tapt.
Dersom planen eller tiltaket kan føre til spredning av fremmede arter kan dette føre til forringelse av naturmangfoldverdiene i området, og spredning av fremmede arter skal derfor inkluderes i vurdering av påvirkning.
Vurder om planen eller tiltaket vil øke risikoen for at fremmede, skadelige arter etablerer seg i eller i nærheten av tiltaksområdet. Dette er spesielt relevant å vurdere dersom det i dag er registrert fremmede arter i området og det skal flyttes på masser. Det er også relevant å vurdere dersom det skal kjøres inn nye organiske masser i området, eller dersom deler av området skal revegeteres.
Eksisterende forekomst av fremmede arter innenfor delområdet er en del av nullalternativet/dagens situasjon og skal ikke vurderes under påvirkning. Dersom det er vesentlig innslag av fremmede arter i et område, kan dette imidlertid påvirke lokalitetskvaliteten og får dermed utslag på verdivurderingen.
Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter følges opp i en miljø- og anleggsplan eller tilsvarende.
I en slik plan vurderes risiko ved spredning av fremmede arter med utgangspunkt i den enkelte artens økologiske risiko, spredningspotensial og voksested/ omgivelser. Se forslag til aktuelle tiltak i rapport fra Sweco (2018) om Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter.
Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke virkninger av forventede klimaendringer på naturmangfoldet.
Dersom tiltaket kan bidra til at naturmangfold kan bli forringet eller ødelagt som følge av for eksempel styrtregn, flom eller skred, skal dette inkluderes i vurdering av påvirkning.
Klimaendringenes konsekvenser for bygninger og mennesker skal ikke vurderes i naturmangfoldutredningen. Dette vurderes i ROS-analysen. Utredningen skal heller ikke vurdere effekten av klimaendringer i seg selv. Vurder kun hvordan utbyggingen kan forsterke virkningen av klimaendringene på naturmangfoldet.
For eksempel vil utbygging av et næringsområde føre til nedbygging av arealer som i dag drenerer regn og forsinker flom. Asfaltering fører til mer overvann og økt vannmengde nedenfor utbyggingsområdet. Dette kan føre til at naturverdier like ved utbyggingsområdet blir forringet, eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av kraftig regn og overvann.
Et annet eksempel kan være at tiltaket forsterker virkningene av økt isgang. Klimaendringene vil føre til økt isgang mange steder. Utbygging av en bro med pilarer i elva kan føre til at isen i elva presses ut mot kantene av elva. Dersom det er sårbare arter eller naturtyper langs elvebredden kan disse bli forringet eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av økt isgang.
Klimaendringenes direkte effekt på truede og nær truede arter og naturtyper er ivaretatt gjennom rødlista og skal ikke vurderes for det enkelte tiltak. Klimaendringens konsekvenser for vannmiljø vurderes i vannmiljøutredningen.
Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av påvirkning fra klimaendringer. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av i hvor stor grad tiltaket forsterker effekter av klimaendringene.
Bruk tabellen under som et utgangspunkt for å vurdere konsekvenser av tiltak på ulike klimavirkninger.
Tabell 13: Oversikt over klimaeffekt og konsekvenser av tiltak, med beskrivelse og eksempler.
Klimaeffekt og konsekvenser av tiltak |
Beskrivelse og eksempel |
Havnivåstigning Vil tiltaket eller planen hindre migrasjon eller nyetablering av naturtyper og økologiske funksjonsområder langs gradienten sjø - kyst - land? |
Dette punktet er aktuelt å vurdere ved utbygging langs kysten. Vurder om det er arter eller naturtyper i området i dag som i fremtiden vil bli borte som følge av havnivåstigning. Eksempel på slike naturtyper er kystlynghei, strandeng eller strandsump. Artene må ha arealer for å vandre innover i landet for å overleve når havet stiger. Beskriv om det i dag er vandringsarealer, eller om det er barrierer (bebyggelse eller terreng) som allerede hindrer framtidig forflytning eller spredning? |
Regn og overvann Medfører tiltaket eller planen at naturverdier blir mer sårbare som følge av kraftig regn eller overvann?
|
Dette punktet er spesielt aktuelt å vurdere ved utbygging i områder med mye harde flater, hvor regn og overvann ikke dreneres bort. Det er også aktuelt i lier/skråninger/daler, som for eksempel Gudbrandsdalen, hvor flom i mange mindre vassdrag, gir stor flom i hovedvassdraget. Vurder om utbyggingen kan føre til redusert dreneringseffekt, og dermed økt overvann og kraftige regnskyll nedenfor utbyggingsområdet. For eksempel kan naturtyper eller arter nedenfor et utbyggingsområde skylles bort/vaskes ut som følge av økt overvann og kraftigere regnskyll. Ved nedbygging av arealer i skrånende terreng må overvannshåndtering vurderes i prosjekteringsfasen. Det er viktig at det i slike vurderinger også tas hensyn til naturmangfold, og ikke bare til bebyggelse og mennesker. |
Skred og erosjon Bidrar eller øker tiltaket eller planen faren for at naturverdier blir mer utsatt for skredsituasjoner utvasking eller ødeleggelse av habitater? |
Dette punktet er spesielt aktuelt å vurdere ved utbygging i områder med mye harde flater, hvor regn og overvann ikke dreneres bort. Det er også aktuelt i lier/skråninger/daler, som for eksempel Gudbrandsdalen, hvor flom i mange mindre vassdrag, gir stor flom i hovedvassdraget. Vurder om utbyggingen kan føre til redusert dreneringseffekt, og dermed økt overvann og kraftige regnskyll nedenfor utbyggingsområdet. For eksempel kan naturtyper eller arter nedenfor et utbyggingsområde skylles bort/vaskes ut som følge av økt overvann og kraftigere regnskyll. Ved nedbygging av arealer i skrånende terreng må overvannshåndtering vurderes i prosjekteringsfasen. Det er viktig at det i slike vurderinger også tas hensyn til naturmangfold, og ikke bare til bebyggelse og mennesker. |
Tørke Bidrar planen eller tiltaket til ytterligere tørke eller tørrlegging av naturområdene knyttet til tiltaket? |
Dette punktet er spesielt relevant å vurdere dersom planen eller tiltaket medfører inngrep i myr eller våtmarksområder. Myr og våtmark magasinerer vann og slipper ut jevnt nedstrøms. Nedbygging og drenering av myrer og våtmarksområder kan føre til at det blir mindre vann i bekker nedstrøms, og at bekker tørrlegges i deler av året. Dette kan ha negative konsekvenser for arter og naturtyper som er avhengige av fuktige forhold. |
1.5.2 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet)
Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.
Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn viltkryssing eller bru i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.
Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke endres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i planforslaget eller søknaden. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep i naturtype X".
En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet eller vist i søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene eller søknaden at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.
Hvis det er foreslått restaurering skal dette gå frem av utredningen. Restaureringstiltak kan kun legges til grunn for vurdering av påvirkning dersom tiltakene er sikret gjennom bestemmelsene og effekten av restaureringstiltaket er kjent.
Tiltakshierarkiet
Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.
Vurder først tiltak for å unngå negative konsekvenser. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer.
For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå skade på naturmangfold innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at en salamanderdam eller en viktig naturtype ikke bygges ned. Beskriv hvilke tiltak som finnes som kan bidra til å unngå negative konsekvenser. Dersom slike løsninger ikke er tatt inn i planen eller søknaden skal dette begrunnes.
Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges.
Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag, eller at arealer med viktig naturmangfold settes av som grøntarealer i planen. Beskriv hvilke tiltak som er innarbeidet i planforslaget eller søknaden for å begrense negative konsekvenser.
Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Beskriv hvordan slike tiltak kan gjennomføres.
Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.
Relevante og realistiske bestemmelser
Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.
Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.
En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen.
I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.
Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.
Tiltak for å forbedre
Beskriv også hvilke andre tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at forbedre eller restaurere, selv om disse tiltakene ikke er tatt inn i bestemmelsene.
Dette kan for eksempel være tiltak som å fjerne fremmede arter fra området. Det vil som regel kun settes krav om å hindre spredning av fremmede arter, men ikke settes krav om å fjerne dem. Fjerning av fremmede arter kan imidlertid være et enkelt forbedringstiltak.
Et annet forbedringstiltak som kan redusere konsekvenser eller forbedre situasjonen, kan være å legge igjen noen av trærne som hugges ved utbyggingen. Død ved vil være et viktig levested for mange arter.
Foreslå gjerne bestemmelser som kan brukes dersom ansvarlig myndighet vil sette krav om å gjennomføre slike forbedringstiltak.
1.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak
Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.
Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.
I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.
Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:
- det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge en bro uten å plassere bropilarer i elva eller om det er mulig å gjennomføre anleggsfasen utenfor hekkeperioden
- de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt
- de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
- det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere ødelagt natur de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres
1.5.4 Vurder overvåkningsordninger
Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.
Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt, eller effekt av avbøtende tiltak.
Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt.
I en KU er det kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak.
Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak.
I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet.
Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser.
Foreslå relevante før- og etterundersøkelser. Det kan for eksempel være relevant å overvåke:
- om virkningene av planen blir som forutsatt
- om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt
- spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket
- og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra
Det bør så langt det er mulig framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning bør gjennomføres, og hvor lenge etterundersøkelser/overvåkning bør foregå.
Det er viktig at utreder kan gjøre en faglig vurdering av dette, slik at ansvarlig myndighet får et godt grunnlag for å sette krav om nødvendig overvåkning gjennom bestemmelsene, eller gjennom vilkår i en tillatelse.
Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.
Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29.