M-1941 | Konsekvensutredning av naturmangfold

1.5 Vurder påvirkning

Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i utredningsområdet med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 12).   

Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.  

Påvirkning på naturmangfold handler om at økologiske prosesser og biologiske og geologiske funksjoner forringes, eventuelt at økologiske sammenhenger helt eller delvis brytes opp.  

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. 

Midlertidig påvirkning knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger.

Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden kan normalt ikke tilbakeføres til den økologiske tilstanden de hadde før inngrep. De må derfor som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for naturmangfoldtemaet. 

Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase.  

1.5.1 Påvirkningstabell  

Bruk påvirkningstabellen for å vurdere påvirkning. Naturmangfold kan bli påvirket av ulike faktorer:  

  • arealbeslag 
  • fragmentering av leveområder 
  • forurensning (inkl. støy og lys) 
  • økt aktivitet 
  • kanteffekter  
  • fremmede organismer 
  • klimaendringer 

Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker naturmangfoldet, og hvilke kriterier som bør vurderes.  

For arter og naturtyper må utreder vurdere om påvirkning skal vurderes ut fra påvirkning på delområdet, eller ut fra påvirkning på bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer. Dette krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Se grundigere veiledning under tabellen. 

Vurderingen av påvirkning handler om hvilken endring tiltaket representerer for det berørte delområdet. For arter og naturtyper inneholder påvirkningstabellen derfor veiledning som adresserer både; 

  1. delområdets egenskaper (arealtap, funksjoner som opprettholdes etter inngrep etc) 
  2. inngrepets påvirkning for bestanden eller utbredelsen av den aktuelle arten eller naturtypen på i en lokal/ regional/nasjonal kontekst.  

Påvirkning som fjerner én lokal forekomst eller bestand, av en art som er vidt utbredt regionalt, vil f.eks. innebære noe annet enn en påvirkning som får direkte betydning for artens regionale levedyktighet.

Bruken av de ulike kriteriene er utdypet og veiledet i tekst under tabellen og det er gitt eksempler som viser hvorfor denne tilnærmingen er relevant og viktig.  

Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet.

Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning på de fem registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. 

For å sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta er det også viktig å vurdere påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategoriene. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen: 

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Under finner du veiledning til å vurdere påvirkning

1.5.2 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet) 

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.  

Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn viltkryssing eller bru i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.  

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke endres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i planforslaget eller søknaden. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep i naturtype X".

En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet eller vist i søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene eller søknaden at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.  

Hvis det er foreslått restaurering skal dette gå frem av utredningen. Restaureringstiltak kan kun legges til grunn for vurdering av påvirkning dersom tiltakene er sikret gjennom bestemmelsene og effekten av restaureringstiltaket er kjent. 

Tiltakshierarkiet 

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften. 

Sett inn figur 5: Tiltakshierarkiet. Først og fremt skal man unngå skadevirkninger for miljø og klima. Der det ikke er mulig skal man begrense skaden, deretter istandsette arealer. Kompensasjon er siste utvei.  Illustrasjon: Miljødirektoratet.no 

Vurder først tiltak for å unngå negative konsekvenser. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå skade på naturmangfold innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at en salamanderdam eller en viktig naturtype ikke bygges ned. Beskriv hvilke tiltak som finnes som kan bidra til å unngå negative konsekvenser. Dersom slike løsninger ikke er tatt inn i planen eller søknaden skal dette begrunnes. 

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges.

Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag, eller at arealer med viktig naturmangfold settes av som grøntarealer i planen. Beskriv hvilke tiltak som er innarbeidet i planforslaget eller søknaden for å begrense negative konsekvenser. 

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Beskriv hvordan slike tiltak kan gjennomføres 

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei. 

Relevante og realistiske bestemmelser 

Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.  

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak. 

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. 

Tiltak for å forbedre 

Beskriv også hvilke andre tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at forbedre eller restaurere, selv om disse tiltakene ikke er tatt inn i bestemmelsene. 

Dette kan for eksempel være tiltak som å fjerne fremmede arter fra området. Det vil som regel kun settes krav om å hindre spredning av fremmede arter, men ikke settes krav om å fjerne dem. Fjerning av fremmede arter kan imidlertid være et enkelt forbedringstiltak.

Et annet forbedringstiltak som kan redusere konsekvenser eller forbedre situasjonen, kan være å legge igjen noen av trærne som hugges ved utbyggingen. Død ved vil være et viktig levested for mange arter. 

Foreslå gjerne bestemmelser som kan brukes dersom ansvarlig myndighet vil sette krav om å gjennomføre slike forbedringstiltak. 

1.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak 

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak. 

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.  

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:  

  • det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge en bro uten å plassere bropilarer i elva eller om det er mulig å gjennomføre anleggsfasen utenfor hekkeperioden 
  • de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt 
  • de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene 
  • det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere ødelagt natur de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

1.5.4 Vurder overvåkningsordninger 

Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.  

Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt, eller effekt av avbøtende tiltak.  

Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt.

I en KU er det kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak.

Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak. 

I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet.

Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser. 

Foreslå relevante før- og etterundersøkelser. Det kan for eksempel være relevant å overvåke: 

  • om virkningene av planen blir som forutsatt  
  • om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt  
  • spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket 
  • og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra 

Det bør så langt det er mulig framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning bør gjennomføres, og hvor lenge etterundersøkelser/overvåkning bør foregå.

Det er viktig at utreder kan gjøre en faglig vurdering av dette, slik at ansvarlig myndighet får et godt grunnlag for å sette krav om nødvendig overvåkning gjennom bestemmelsene, eller gjennom vilkår i en tillatelse.   

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt. 

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid