2.1 Naturmangfold

Naturen skal forvaltes slik at vi sikrer levedyktige bestander av planter og dyr. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes.

Temaet naturmangfold omfatter verneområder, naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold.

2.1.1 Finn eksisterende kunnskap

Disse databasene inneholder eksisterende kunnskap om naturmangfold:

• Naturbase kart (miljodirektoratet.no), spesielt kartlagene:
  • Naturvernområder
  • Naturtyper, naturmangfold
  • Arter og artsforvaltning
  • Verdikart - Konsekvensutredninger

• Økologiske grunnkart (artsdatabanken.no)
• Elvedelta - status og overvåking (miljodirektoratet.no)
• Vis utvalg i kart | Artskart 2 (artsdatabanken.no)

Informasjon om sårbare arter og rovfugl er ikke tilgjengelig i offentlige innsynsløsninger. Ta kontakt med Statsforvalteren i aktuell region for mer informasjon.

Tema naturmangfold omfatter også geologisk mangfold. Eksisterende kunnskap finnes i følgende databaser:

• Geologisk arv (ngu.no) viser kartlagte polygoner av geosteder
• Berggrunn (ngu.no) bergarter og bergartstrukturer i skala 1:50 000 og 1:250 000
• Kalkinnhold i berggrunn (Avledet berggrunnskart) tilgjengelig kalk i berggrunn fordelt på fem klasser i skala 1:250 000
• Ultramafiske bergarter (Avledet berggrunnskart) gruppe av bergarter svært rike på jern og magnesium, blant annet olivinstein i skala 1:250 000:)
• NVEs Breatlas (landform - bre)
• Løsmasser (ngu.no) viser løsmasseavsetninger, enkelte landformer i løsmasser og marin grense i tilgjengelig skala.

Følgende tjenester finnes ikke i det økologiske grunnkartet, men kan være relevante i enkelte situasjoner:

• Kartlagte landformer: utført i enkelte områder. Vil på sikt kunne finnes i karttjenesten Løsmasser. Inntil videre er det nødvendig å kontakte NGU for å få data fra denne kartleggingen
• Mineralressurser (ngu.no) gruver, skjerp, steinbrudd, prøvepunkter
• Grus og pukk (ngu.no) pukkuttak, grustak og forekomster egnet for slikt

Landformene er ikke dekket i ett samlet kart. Det må gjøres søk i ulike databaser for å finne informasjon. Naturbase har en del registeringer av landformer, men har ikke en komplett oversikt. Tabell 1 under gir oversikt over hvor det finnes informasjon om de relevante rødlistede landformene (Rødlista for naturtyper 2018 eller nyere om tilgjengelig).

Kombiner søk i løsmassekartet med høydedata og ortofoto for å avdekke rødlistede landformer. Enkelte rødlistede landformer er ikke tilgjengelige på kart, og må identifiseres gjennom feltbefaring.

NGU er fagansvarlig for geologisk mangfold og kan være til hjelp dersom det er manglende informasjon i kartbasene eller det er usikkerhet rundt vurdering av eksisterende kunnskap.

2.1.2 Beslutningsrelevans

Naturmangfold er et aktuelt utredningstema dersom det er grunn til å tro at tiltaket eller planen kan få vesentlige virkninger for områder som:

• er naturpreget - med naturpreget menes alle områder som ikke er bebygd eller i bruk. Dette omfatter både utmarksområder og naturområder/grøntområder i tettbygd strøk.
  
  
• påvirker hydrologi i nærheten av vannbetinget natur slik som vassdrag, myr og annen våtmark.
  
  
• inneholder geologisk mangfold – med geologisk mangfold menes områder som inneholder:
  
  • Geologisk arv/geosteder
  • Registrerte (kartlagte) forekomster av kalkrike bergarter:
    • Kalkstein (nr. 321)
    • Marmor (nr. 415)
  • Registrerte (kartlagte) forekomster av ultramafiske bergarter, inklusive underkategorier:
    • Dunitt (olivinstein) (nr. 131)
    • Peridotitt (nr. 130)
    • Pyroksenitt (nr. 136)
    • Serpentinitt (nr. 456)
    • Kleberstein (nr. 457)
  • Registrerte (kartlagte) forekomster av eklogitt (nr. 455)
  • Registrerte gruver/skjerp/steinbrudd med historisk verdi
  • Rødlista landformer

2.1.3 Behov for ny kunnskap

Det er behov for ny kunnskap om naturmangfold dersom det planlegges utbygging i områder hvor:

• det er naturpreget, og hvor det ikke er kartlagt tidligere.
• tidligere kartlegging er utdatert eller kilden er lite troverdig, men viser potensiale for viktig naturmangfold. Se veiledning om kunnskapsgrunnlaget i fagkapittel om naturmangfold i del 3 i håndboka.

Det er likevel ikke behov for kartlegging dersom:

• området er åpenbart ødelagt av eksisterende eller tidligere virksomhet
• området er åpenbart tilrettelagt for lek, med plener, lekearealer og gangstier

Dersom det er usikkert om området bør kartlegges, bør en fagkyndig vurdere behovet for ny kartlegging. Det skal begrunnes dersom det vurderes at eksisterende kunnskap er god nok, og at det derfor ikke er behov for ny kunnskap for å gjennomføre en konsekvensutredning.

Sett krav i planprogrammet eller melding med utredningsprogram om at det skal gjøres feltarbeid, anslå omfang av feltarbeid, og at kartlegging skal gjøres av fagkyndig med kompetanse på artsgruppene som kartlegges. Naturtyper skal kartlegges med Miljødirektoratets instruks.

Bruk informasjon fra del 3.1 om metode konsekvensutredning av naturmangfold, for å sette krav til kartlegging, feltarbeid, tidspunkt og metoder.

For arter må det avklares hvilke arter eller artsgrupper som er mest relevante å kartlegge. Dette krever en faglig vurdering. Artsutvalget må være relevant for den berørte naturen. Hvilke artsgrupper som er aktuelle å kartlegge må derfor vurderes fra sak til sak. For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog, innsekter i sandområder, jordboende sopp i rike skogstyper, fugl i rike våtmarker eller amfibier i fisketomme tjønner. Beskriv i planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram hvilke arter eller artsgrupper som er prioritert for kartlegging, og hvorfor de er prioritert. Se mer informasjon om dette i del 3 om metode for å utrede naturmangfold.

Geologisk mangfold

Det er behov for ny kunnskap hvis:

• det innenfor plan- eller tiltaksområdet finnes geologisk forekomst som angitt i kap. 2.1.2 Beslutningsrelevans
• området det planlegges i har høy diversitet (mange bergartstyper innenfor en arealenhet) kombinert med høy terrenguro (variasjoner)
• det innenfor planområdet er ikke-planerte områder under marin grense med tydelige terrengformer dannet av løsmasser
• for områder som ikke er dekt av 1: 50 000 kart for løsmasser og det innenfor planområdet er breelv-/bresjøavsetning, hav-/fjordavsetning, marin strandavsetning eller elv-/bekkeavsetning