M-1941 | Plan- og utredningsprogram
2.8 Grunnforurensning
Forurenset grunn er jord eller berggrunn som enten er forurenset med helse- eller miljøfarlige stoffer (fra f.eks. industri, avfallshåndtering eller annen virksomhet), eller der berggrunnen består av (reaktive) syredannende bergarter.
Ved endring av arealbruk og utbygging i områder med forurenset grunn må det ryddes opp slik at forurensningen ikke kan utgjøre noen fare – verken for mennesker eller miljø. (Dette følger av regelverk/kap. 2 – og følges normalt opp i forbindelse med byggesak e.l.). Utbygging av ny forurensende industri er ikke dekket av denne håndboka.
2.8.1 Eksisterende kunnskap
For å avklare om grunnen kan være forurenset må det både gjøres søk i fagsystem og databaser, og gjøres en selvstendig vurdering av hvorvidt det grunnlag for å mistenke at grunnen kan være forurenset:
Sjekk følgende fagsystem og databaser:
- Fagsystemet Grunnforurensning inneholder informasjon om forurensning eller mistanke om forurenset grunnen i Norge. OBS: Et fravær av registreringer i fagsystemet betyr ikke at grunnen ikke er forurenset. Lokalitetene her er i hovedsak registrert som følge av at forurensningsmyndighetene har fulgt opp forurensningssakene, eller har fått kjennskap til mulig forurensede lokaliteter. Søk etter forurensede lokaliteter i Grunnforurensning kan derfor bare brukes for å finne eksisterende kunnskap om enkeltlokaliteter.
- Bruk Historiske flyfoto (norgeibilder.no) for å se utvikling i området. Offentlige postjournaler, dvs. kommunens, statsforvalternes og Miljødirektoratet/Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)/Statens forurensningstilsyn (SFT) sine arkiver, kan inneholde flere eller mer detaljerte rapporter og dokumenter enn det som er henvist til i registrerte lokaliteter i fagsystemet Grunnforurensning. Du kan søke fram og be om innsyn i alle offentlige postjournaler gjennom søketjenesten eInnsyn. For de eldste dokumentene må en normalt ta kontakt direkte med arkivtjenesten i respektiv etat.
For områder der det ikke er registrert forurensning fra før, må det gjøres en selvstendig vurdering av hvorvidt det grunnlag for å mistenke at grunnen kan være forurenset. I følgende områder kan en som hovedregel forvente å finne betydelig eller alvorlig forurensing i grunnen:
- Alle områder som har vært brukt til industrivirksomhet og/eller avfallshåndtering
- Eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms slike områder, eller andre svært forurensede lokaliteter
- Brannøvingsfelt samt eiendommer hvor det har vært brann,
- Områder hvor det ifølge tidligere erfaringer eller nasjonale berggrunnskart kan være risiko for å treffe på lag/forekomster med syredannende bergarter i grunnen
2.8.2 Beslutningsrelevans
Opprydding av forurenset grunn er som oftest dekket av forurensningsforskriften kapittel 2, og håndteres da i forbindelse med/samtidig med byggesaken. Det er kun et fåtall områder og lokaliteter hvor forurensningen er så krevende at forurenset grunn skal konsekvensutredes i planfasen.
Forurenset grunn konsekvensutredes i de tilfellene hvor forurensningen så krevende å håndtere at det er behov for å avklare om forurensningssituasjonen kan håndteres på en akseptabel måte, eller om det er så store tekniske utfordringer at det ikke er realistisk å rydde opp til et akseptabelt nivå av restforurensning i slike områder.
Det er i hovedsak tre ulike forhold som gjør det aktuelt å utrede forurenset grunn i planfasen, trykk på boksene for å lese mer:
Dette kan for eksempel være
- gamle, nedlagte deponier med gassdannelser
- felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensiale
- lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer, eller at det av andre grunner kan være krevende å rydde opp i forurensningen, for eksempel brannøvingsfelt
- områder med utfordrende grunnforhold hvor det er vanskelig å fjerne forurensningen på grunn av geotekniske forhold/stabilitet
Det er noen ganger lite realistisk å rydde opp til et nivå av restforurensning som er akseptabelt for ny tiltenkt arealbruk i slike områder, enten på grunn av kostnader eller tekniske utfordringer.
Dette kan for eksempel være forurensede lokaliteter som har spredning til vannforekomster, og hvor den samlede belastningen på vannforekomsten gjør at vannforskriftens mål om god kjemisk tilstand ikke nås og det dermed kan være behov for at forurensningsmyndigheten setter strengere krav til opprydning enn vanlig.
Dette kan for eksempel være
- store, sammenhengende og betydelig forurensede områder, slik som større, eldre industriområder, hvor forurensningen bør sees i sammenheng, selv om det kun er deler av området som reguleres av gangen
- områder hvor gjennomføring av planen eller tiltaket kan være til hinder for nødvendig opprydning i forurenset grunn i nærliggende områder seinere. Dette kan for eksempel være dersom forurensningen også strekker seg utenfor planområdet, og naboeiendommen har mer sårbar arealbruk – og dermed strengere krav til en felles opprydning enn det planlagt arealbruk/tiltakene på planområdet har
- områder med betydelig forurensning eller avfallsfyllinger hvor det tidligere er gjennomført avbøtende tiltak for å redusere spredning, og der gjennomføring av planen eller tiltaket enten kan ødelegge effekten av tidligere avbøtende tiltak eller gjøre videre oppfølging og kontroll av disse vanskelig
2.8.3 Behov for ny kunnskap
Dersom forurenset grunn er beslutningsrelevant for en plan eller tiltak, og et KU-pliktig fagtema, vil det alltid være behov for prøvetaking. Det skal gå fram av planprogrammet eller meldingen med utredningsprogrammet at det skal gjøres nye undersøkelser. Det bør så langt det er mulig beskrives hvilke undersøkelser som skal gjennomføres og eventuelt hvilke stoffer det er spesielt relevant å undersøke.
Prøvetaking og undersøkelser må kunne avklare hvor omfattende forurensningen er, og hvilke stoffer som ligger i grunnen, og mulige tiltaksløsninger ved planlagte tiltak/planen.
