9.6 Vurder avbøtende tiltak

Beskriv kort planen/tiltaket. Gjør rede for plassering av bygg og infrastruktur, tette flater og grønne eller åpne områder. Vis dette i et kart som også viser dagens forurensningssituasjon.

Vurder og beskriv hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å nå miljømålene og sikre akseptabel forurensningssituasjon. Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt til grunn i planforslaget eller tiltaket.

Vurder hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres basert på

• planforslaget, som beskrevet i kapittel 9.2
• miljømål, som definert i kapittel 9.3
• konflikt med andre miljømål/andre fagtema

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Tiltakene bør vurderes ut fra trinnene i tiltakshierarkiet.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå miljøskade. Dette kan for eksempel være en endring av utbyggingsprosjektet slik at det ikke gjøres inngrep i områder med alunskifer eller gamle deponiområder.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å rydde opp i forurensningen for å hindre spredning eller kontakt.

Det bør også gjøres tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det fortsatt er vesentlig restforurensning i området som ikke kan ryddes opp, bør det også vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon kan ikke brukes som et tiltak for å unngå å rydde opp til akseptabelt nivå. Kompensasjon bør imidlertid vurderes i tilfeller hvor det etter opprydning fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger. Et kompenserende tiltak kan for eksempel være opprydning ut over eget utbyggingsområde.

9.6.1 Vurder risiko med valgte/planlagte avbøtende tiltak

Vurder og beskriv risikoen ved å endre arealbruk med de foreslåtte avbøtende tiltakene. Vurder om de planlagte tiltakene er tilstrekkelige til å nå miljømålene for planen eller tiltaket.

Vurder om de avbøtende tiltakene som er foreslått kan føre til økt forurensning eller økt risiko andre steder.

Eksempelvis dersom det er planlagt å disponere oppgravde, forurensede masser et annet sted. Dette vil føre til økt forurensning på det stedet massene disponeres.

Et annet eksempel kan være dersom tiltaket fører til at forurensning oppstår, slik som ved uttak av syredannende bergarter. Prosessen som fører til forurensning fra syredannende bergarter starter først idet bergartene brytes løs (ved sprengning, boring eller graving), og ikke lengre utgjør fast fjell.

Videre kan PFAS mobiliseres i betydelig grad under utgraving av forurensningen, og vil kunne lekke ut med sigevannet ved deponier for ordinært avfall dersom disse ikke er konstruert spesielt for PFAS-forurensede masser.

Vurder om:

• miljømålene for planen eller tiltaket blir oppnådd med de foreslåtte tiltakene
• det er igjen restforurensning og eventuelt hvilke mengder og stoffer som ligger igjen
• den gjenliggende forurensningen vil legge føringer for hvordan arealene kan brukes. For eksempel kan det vurderes om jorden kan brukes til dyrking av frukt og grønt, eller om det trygt å bruke grunnvannet i området til drikkevann eller vanning
• det er få relevante og realistiske avbøtende tiltak på grunn av forhold ved forurensningen eller utbyggingsprosjektet. Eksempler på slike tilfeller kan for eksempel at det ikke finnes lovlige mottak å levere massene til, at det er spesielt krevende forurensning eller at tiltakene er svært kostbare

Vurder og beskriv sårbarhet for klimaendringer/naturhendelser

Risiko for spredning og/eller skadeeffekter av dagens forurensning framover i tid bør også vurderes i lys av klimaendringer og økt hyppighet av naturhendelser. Mer ekstremvær og kraftigere regnskyll kan føre til økt avrenning fra områder med forurenset grunn, flom og ras kan også føre til akutte spredningshendelser fra eksisterende grunnforurensning og gamle deponier.

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke effekten av klimaendringer eller naturhendelser, for eksempel ved endret håndtering av overvann, eller økt infiltrasjon av vann i grunnen. Vurder også hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke risikoen for spredning av eksisterende forurensning.

Gjør også en vurdering av om klimaendringene kan føre til at effekten av de avbøtende tiltakene reduseres? For eksempel om økt nedbør kan føre til erosjon i forurensede masser og spredning av forurensningen.

Vurder og beskriv behovet for eventuelle ytterligere avbøtende tiltak.

Ta utgangspunkt i risikovurderingen og vurder om det er andre avbøtende tiltak som også bør gjennomføres. Begrunn hvorfor disse tiltakene ikke er tatt inn i planforslaget eller søknaden.

9.6.2 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak og kunnskapsgrunnlaget

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det finnes etablerte tiltaksmetoder
• det er teknisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å gjennomføre opprydningstiltak på stedet
• det finnes etablerte tiltaksmetoder for opprydning
• det finnes avfallsanlegg som tar imot denne typen forurensede masser
• hvor langt de oppgravde massene må transporteres for å leveres dit
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold
• hensyn til andre fagtema (for eksempel forekomst av kulturminner, truede arter e.l.) kan være til hinder for opprydningstiltak