9.7 Vurder konsekvens

Overordnet endring i risiko er knyttet til om gjennomføring av planen eller tiltaket gir en bedre eller verre forurensningssituasjon innenfor planområdet enn i dag.

I de tilfellene hvor planen eller tiltaket fører til en vesentlig opprydning i områder som i dag har omfattende forurensning med risiko for spredning, vil det gi svært positiv konsekvensgrad.

I motsatt retning vil det gi en svært alvorlig konsekvensgrad dersom planen eller tiltaket fører til at en alvorlig forurensningssituasjon blir enda verre.

Konsekvensgraden påvirkes også av hvordan forurensningen håndteres, og hvor den havner, ved gjennomføring av planen/tiltaket.  

Dersom planen/tiltaket fører til at helse- og miljøfarlige stoffer fjernes fra kretsløpet, og/eller håndteres på en måte som gir en varig løsning på forurensningen, gir dette positiv konsekvensgrad.

Som varig løsning regnes det å levere forurensede masser til et lovlig avfallsanlegg som har kontroll på de helse- og miljøfarlige stoffene (f.eks. deponi eller jordvaskeanlegg med tillatelse etter forurensningsloven), eventuelt nøytralisering eller destruksjon av de helse- og miljøfarlige stoffene.

Avbøtende tiltak som tildekking, asfaltering, stabilisering/immobilisering av forurensningen i jorda og andre tiltak som skal redusere eksponeringen for, eller spredningen av forurensningen der den ligger, ikke regnes som varige løsninger. Selv om slike avbøtende tiltak håndterer forurensningen i dag, og i en periode gir en bedre forurensningssituasjon, er slike avbøtende tiltak avhengige av jevnlig vedlikehold og kontroll. Ved terrenginngrep og ombygging i området i framtiden må forurensningen på nytt håndteres. Tildekking gir derfor en liten negativ konsekvensgrad.

Dersom forurensningen flyttes ut av planområdet uten forbehandling, og uten å leveres til godkjent mottak, gir det negativ konsekvensgrad.  Bruk av oppgravde forurensede jordmasser utenfor planområdet, uten tilstrekkelig forbehandling av de forurensede massene i forkant, tillegges ikke positiv vekt – selv om massene skulle erstatte andre materialer som ellers ville blitt brukt.  I og med at det er bare lokaliteter med betydelig eller alvorlig forurensning som konsekvensutredes med hensyn til forurenset grunn, er ikke disse massene egnet for gjenvinning eller gjenbruk.

Hvis forurensede masser leveres til et lovlig avfallsanlegg, gir det positiv konsekvensgrad. Dette kan være deponier med tillatelse iht. avfallsforskriften kap. 9 (om deponering av avfall), eller behandlingsanlegg for avfall med tillatelse iht. forurensningsloven § 29, jf. § 11 – slik som jordvaskeanlegg eller liknende.

Det er mulig å oppnå stor positiv konsekvensgrad dersom forurensningen håndteres på en spesielt god måte, ut over det som er normalt. For eksempel med nye teknologiske løsninger som sikrer bedre sortering, at de helse- og miljøfarlige stoffene oppkonsentreres (slik at det oppstår mindre avfallsmengder), eller lokal behandling av de forurensede massene (ved f.eks. bruk av mobile behandlingsanlegg, in situ-metoder eller liknende). Det forutsettes naturligvis at disse metodene har tilstrekkelig effekt, slik at risiko ved resterende forurensning etter avbøtende tiltak fortsatt reduseres til et akseptabelt nivå.

Spredning av forurensning i grunnen kan gi utlekking i vannforekomster, og dårligere kjemisk tilstand i vann.

I noen tilfeller kan en forurenset grunn-lokalitet være hovedkilden til at en vannforekomst har redusert kjemisk tilstand. Imidlertid vil forurenset grunn i planområdet ofte være en av flere kilder til forurensning i vannforekomsten. I slike tilfeller vil opprydning i planområdet alene ofte ikke være nok til å bedre tilstanden i vannforekomsten eller sørge for at vannforekomsten oppnår målet om god tilstand. Opprydningen bør likevel sørge for nødvendig reduksjon av den delen av spredningen som kommer fra planområdet. Slik vil resterende forurensning i planområdet, etter at plantiltaket er gjennomført, ikke være til hinder for at vannforskriftens mål om god miljøtilstand i vannforekomsten kan nås i framtiden.

Oppnåelse av kriteriet vurderes etter i hvilken grad spredningen av helse- og miljøfarlige stoffer fra forurenset grunn til en vannforekomst endres, samt etter endring i kjemisk tilstandsklasse for vann iht. Miljødirektoratets veileder M-608: 

Dersom planen eller tiltaket fører til økt spredning fra forurensningen i grunnen, slik at det blir dårligere tilstandsklasse i nærliggende vannforekomst, gir det negativ konsekvensgrad. Det kan for eksempel være tilfeller hvor planen/tiltaket fører til at det oppstår nye spredningsveier fra forurensningen til vannforekomsten, der endring i toppdekke fører til endringer i avrenning av overflatevann, endret infiltrasjon av vann til grunnen, økt jorderosjon eller liknende.

Det gir også noe negativ konsekvensgrad dersom planen eller tiltaket fører til at det blir vanskeligere å oppnå vannforskriftens mål om god tilstand i en vannforekomst. Dette vil være tilfeller hvor planen ikke selv gir økte utslipp, men der tiltaket heller ikke bidrar til å redusere dagens utslipp, og dermed legger en større byrde på andre utslippskilder og kildeområder for å nå målsettingen om god tilstand.

Positiv konsekvens brukes i tilfeller hvor planen eller tiltaket bidrar til forbedring i en vannforekomst, for eksempel gjennom å redusere spredning fra forurenset grunn i planområdet til vannforekomsten.

Svært positiv konsekvens brukes i de tilfellene hvor planen eller tiltaket gjør et større arbeid for å forbedre tilstanden i en vannforekomst, og der vannforekomsten fra før av ikke oppnår god kjemisk tilstand.

Kriteriet skal kun brukes for planer eller tiltak i områder med syredannende bergarter. Syredannende bergarter har ulikt syredannende potensiale. Hvor stort syredannende potensiale en bergart har er avhengig både av type bergart, og hvor mye bergarten har forvitret.

Ved uttak av syredannende bergarter vaskes svovelforbindelsene med tiden ut, og bergarten får stadig lavere syredannende potensiale. Det er nødvendig med prøvetaking for å avklare hvor stort syredannende potensiale en bergart/forekomst har.

Kriteriet vurderer hvor alvorlig forurensningen vil bli ved håndtering av syredannende masser som oppstår som følge av inngrepet. Syredannende bergarter kan bare gi negativ eller ubetydelig konsekvens. Bakgrunnen for dette er at syredannende bergarter som ligger i ro/er i fast fjell i utgangspunktet ikke i medfører forurensning. Syredannelsen starter først idet de syredannende bergartene brytes løs og kommer i kontakt med luft og vann. Alle inngrep i eller uttak av syredannende bergarter vil dermed gi en forurensning som ikke fantes i utgangspunktet. Det er mulig å begrense konsekvensen ved å tildekke og hindre eksponering. Men slike tiltak kan aldri gi positiv konsekvens, de kan kun redusere negativ konsekvens.

Hvor alvorlig den negative konsekvensen blir, er knyttet til omfanget av syredannende masser og måten det planlegges å håndteres på. Hva er den totale mengden syredannende bergarter som tas ut, hvilket syredannende potensial har de aktuelle bergartene, og er det risiko for radioaktiv forurensning fra bergartene? Hvilke avbøtende tiltak er planlagt gjennomført for å redusere syredannelsen, redusere spredning av forurensning fra disse massene og/eller bøte på konsekvensene av at denne forurensningen oppstår?

Avbøtende tiltak som er lagt inn i planen kan legges til grunn for å vurdere konsekvens. De avbøtende tiltakene skal være relevante og realistiske (se kapittel 9.6). I noen tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Bruk vurderingen av usikkerhet knyttet til (kapittel 9.6.1) til å vurdere dette kriteriet.

Bygge- og gravetiltak i forurenset grunn er avhengig av at forurensningsmyndigheten godkjenner en kommende tiltaksplan eller gir tillatelse til tiltakene. Hvor mye forurensning som må fjernes ved tiltak, og hvilke akseptkriterier for forurenset grunn som vil aksepteres – eller bli satt - av forurensningsmyndigheten ved bygge- og gravetiltak i forurenset grunn, er fremdeles uavklart på tidspunktet hvor planen eller tiltaket er under konsekvensutredning. Usikkerheten er særlig stor dersom tiltakshaver/forslagsstiller planlegger å gjennomføre stedsspesifikke risikovurderinger for senere å beregne hvor mye forurensning som kan være akseptabelt å la ligge igjen etter tiltak, eller dersom det er planlagt å gjennomføre supplerende undersøkelser av den forurensede grunnen etter at planprosessen er ferdig.

Det er likevel stort sett mulig å vurdere om det er sannsynlig at forurensnings­myndigheten vil akseptere prosjektforslaget eller ikke.

Det er større sannsynlighet for at forurensningsmyndigheten vil akseptere en søknad dersom de foreslåtte avbøtende tiltakene oppfyller regelverk og retningslinjer, enn der prosjektet planlegges i strid med regelverk eller retningslinjer.

Det er også større mulighet for å få aksept for å gjennomføre planen/tiltaket dersom utbyggingsprosjektet har fleksibilitet i gjennomføringen, og kan endre tiltaksløsninger dersom forurensningsmyndigheten vurderer at dette er nødvendig.

Dersom vurdering av de andre forholdene i konsekvenstabellen viser at planen eller tiltaket medfører betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvensgrad, er det en risiko for at forurensningsmyndigheten ikke vil godkjenne eller gi tillatelse til tiltaket etter forurensningsloven eller forurensingsforskriften. I slike tilfeller bør det derfor gjøres en ny vurdering av avbøtende tiltak for å redusere risiko og konsekvens for forurensning.

Hvis det er grunn til å tro at forurensningsmyndigheten ikke vil godkjenne eller gi tillatelse til tiltakene (på grunn av for høy risiko) vil det alltid gi negativ konsekvensgrad.

Ved opprydning i forurenset grunn, er det sjelden at all forurensning fjernes. I hver enkelt sak vurderes det hvilke konsentrasjoner og mengder av forurensningen som må fjernes, og hva som er akseptabelt at kan ligge igjen av forurensningen uten å utgjøre noen nevneverdig risiko. Med restrisiko menes altså den risikoen ved forurensningen som vil være igjen i planområdet, etter at avbøtende tiltak er gjennomført.

Dersom du forventer at de avbøtende tiltakene vil gi akseptabel restrisiko etter gjennomføring av planen/tiltak, gir det positiv konsekvensgrad. Dersom det ikke kan forventes akseptabel restrisiko, gir det negativ konsekvensgrad. Dersom det er usikkert om restrisikoen vil bli akseptabel, gir det noe negativ konsekvensgrad.

Kriteriet "restrisiko" har altså kun tre graderingsgrader. Det innebærer at kriteriet i liten grad kan brukes til å gradere konsekvensgraden. Det gir først og fremst et skille mellom positiv og negativ konsekvensgrad.