5.1 Beskrivelse av planforslaget/tiltaket
Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.
5.1.1 Nullalternativet
Beskriv nullalternativet.
Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.
Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.
Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.
Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.
For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.
5.1.2 Alternativer som skal utredes
Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding om utredningsprogram der dette finnes.
I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Se kapittel om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.
Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.
Ett eller flere utredningsalternativs påvirkning på landskapet vurderes i forhold til endring av landskapsverdiene og landskapskarakteren med 0-alternativet som sammenligningsgrunnlag. I mange tilfeller vil det kun være et alternativ som vurderes opp mot nullalternativet.
5.1.3 Influensområdet
Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart.
Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet for landskap er det området hvor:
- tiltaket vil være synlig fra omgivelsene, både nær- og fjernvirkning skal behandles
- landskapstypen, overordnede blågrønne strukturer og/eller verdifulle landskapsområder strekker seg ut over omfanget av tiltakets synlighet
Vis influensområdet på et synlighetskart. Synlighetskartet må lages både på bakgrunn av eksisterende kunnskap (kart) og ny informasjon om hvilke steder folk i hovedsak oppholder seg.
- Lag et synlighetskart som viser influensområdet ut fra utvalgte synlighetspunkter. Synlighetspunktene velges ut fra steder hvor folk i hovedsak oppholder seg, og evt. utfra områder eller elementer som er spesielt sårbare for visuell eksponering eller forurensning (f.eks verdensarv eller enkelte kunstinstallasjoner, kulturminner ol).
- Lag også et kart, evt. beskrivelse, som viser/redegjør for influens på overordnede sammenhenger i landskapet som strekker seg ut over tiltakets visuelle influens.
Det er viktig å belyse om fremtidige tiltak i nærhet til utredningsområdet kan øke eller minimere det planlagte tiltakets synlighet, og hvordan tiltaket eventuelt påvirker utbredelsen av sammenhengende landskapsområder i regionen.
For områder hvor omfang av potensiell synlighets gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes. Vær oppmerksom på at NVE har egne krav til avgrensning av landskapsutredning for sine ansvarsområder.
5.1.4 Avgrensing mot andre fagtema
Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.
Innholdet i tema landskap ligger tett på andre utredningstema og det er viktig å avgrense vurderingen mot andre fagtema.
Utredning av landskap beskriver landskapet helhetlig, med romlige og visuelle vurderinger og benytter kunnskap fra mange fagområder som grunnlag. De fagtemaene som grenser tettest inn mot landskap som fagtema er:
- Kulturmiljø
- Verdensarv
- Friluftsliv
- Naturmangfold
Det vil være nyttig å hente informasjon fra disse fagutredningene, der slike utredninger finnes.
Det er viktig at det er kun er informasjon som beskriver helhet, visuell karakter og overordnede strukturer som innhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdsatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes i landskapsutredningen. Dette for å unngå dobbelttelling av verdier, som er viktig å unngå dersom utredningen skal være en del av en samfunnsøkonomisk analyse.
Se oversikt under for mer informasjon om hvilke temaer som inngår i fagutredninger for kulturmiljø, verdensarv, friluftsliv og naturmangfold, og hvordan utredningstemaene er avgrenset mot de forhold og verdier som utredes i fagutredning for landskap.
Sammenfattende figur for landskapsvurdering
Figuren under illustrerer kunnskapsgrunnlaget for en landskapsvurdering, som: kulturminner, kulturmiljø, naturmangfold, jord/naturresurser, friluftsliv og verdensarv. Helhetlig behandling av denne informasjonen, sammen med vurdering av synlighet, romlighet, landskapsskala, overordnede sammenhenger og visuelle aspekter danner grunnlag for å sette landskapskarakter og verdsetting.