5.2 Kunnskapsgrunnlaget

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av landskap innebærer å: 

• søke i eksisterende databaser og innhenting av kunnskap om landskap. Se punkt under for oversikt over relevante databaser  
• bli kjent med tiltakets formål og omfang 
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring 
• gå på befaring av området som skal utredes 
• ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper 

5.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold. 

5.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

For alle karttjenester og registeringer som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes: 

• Årstall for registreringer og kartlegging: 

Årstall og kilde for tidligere registreringer er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Behov for ny kunnskapsinnhenting vil variere stort avhengig av hvilke arealer/områder det dreier seg om.

Befaring av området vil avklare om eksisterende kart er oppdaterte, eller om det er gjort inngrep i områder som ikke vises på eksisterende kart.  

• Har viktige forhold endret seg: 

Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden kartleggingen ble gjennomført kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan utbygging eller hogst av skog gi området et helt ny landskapskarakter.  

• Hvor detaljert er kartgrunnlaget: 

NIN-landskap er en grov, datagenerert kartlegging av landskapet. Enkelte steder kan det være feil i kartet og behov for justeringer av avgrensning eller landskapstype (grunntype).  

5.2.3 Innhent ny kunnskap  

Kartleggingen skal gjøres av fagpersoner som har kompetanse på utredning av landskap.  

Kunnskapsgrunnlaget må defineres som godt nok for utredningen, eller at verdsetting og påvirkning gjøres med forbehold. 

Metode for å innhente ny kunnskap innebærer:  

• vurdering av innhentet informasjon (planer og kart)  
• synlighetsanalyse, som grunnlag å velge egnede områder å befare 
• feltbefaring 
• Samtale med interesseorganisasjoner eller bygdelag der dette finnes, og befolkning i kommunen, for eksempel de som jobber i kommunen eller velforendring 

I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide: 

• datagenerte visualiseringer av dagens landskap, for eksempel hentet fra Kommunekart.com,   
• enkle landskapssnitt som illustrerer og tydeliggjør høydeforskjeller og siktlinjer  
• kartfremstillinger som viser aktuelle tema i sammenheng med de ulike utredningsalternativene. Dette er mest aktuelt når forskjellene mellom alternativene er små, for å belyse påvirkningsgrad alternativene imellom) 

Feltbefaring  

Feltbefaring er nødvendig for å få en tilstrekkelig utredning av landskap. Befaringen er viktig for å se helheten og sammenhengene i landskapet, og er avgjørende for å fastsette landskapskarakter og gi et godt grunnlag for å vurdere grad av påvirkning.  

Befaringen er nødvendig for å: 

• ta bilder som understøtter beskrivelsen av landskapet 
• ta bilder som egner seg som grunnlag for visualiseringer (for å illustrere påvirkning) 
• supplere eller korrigere kunnskapsgrunnlaget 
• vurdere og verifisere antatt eksponering og influensavgrensning 
• stadfeste eller eventuelt korrigere inndelingen av delområder (se kapittel 5.3) 

Planlegg en egnet befaringsrute før befaringen for å svare ut punktene ovenfor.  

Under befaringen må det vurderes i hvilken grad årstidsvariasjoner vil innvirke på synlighet og eksponering. 

Skriv rapport fra befaringen og bruk gjerne et befaringsskjema for å registrere viktige elementer og forhold ved landskapet, som en kvalitetssikring av at alle aspekter ved landskapet vurderes. Skjema for å fastsette landskapskarakter (vist i tabell 1) kan brukes til dette formål. 

Det er kun unntaksvis at det er aktuelt å ikke gjennomføre en befaring. Dette krever en faglig kompetent vurdering, og må baseres på at tiltaket allerede er godt nok belyst, og at eksisterende innhentet informasjon imøtekommer vedtatte utredningskrav. Det kan for eksempel være tilfeller hvor tiltaket medfører lite vesentlig endringer i forhold til tidligere utredninger, eller at det er et så lite tiltak at påvirkningen er minimal.

Dersom det ikke blir gjennomført befaring må dette begrunnes innledningsvis i rapporten. Begrunnelsen må vise hvordan kunnskapsgrunnlaget likevel tilfredsstiller denne håndbokens krav til kunnskap og utredning. 

Samtaler med historielag eller bygdelaget  

Ta kontakt med historielag eller bygdelag og museer eller informasjonssentre der dette finnes. Slike foreninger og institusjoner kan ha kunnskap om historien, sammenhengene i landskapet, tidligere ferdselsårer eller kulturelle hendelser, lokalt verdifulle elementer eller steder, eller vite om det er noen som har en spesiell tilhørighet til landskapet. 

I områder med samiske interesser skal Sametinget og siidaen kontaktes for å få innspill om hvilke områder som er viktige, og om det er grupper eller personer som kan sitte med særlig kunnskap om landskapet i en samisk kontekst.  

Samtaler kan med fordel gjøres i sammenheng med befaringen, og det bør vurderes om aktuelle informanter er med på hele/deler av befaringen. 

Avgrensning av synlighet 

Valg av ståsted, antall og detaljnivå på visualiseringer avhenger av tiltakets kompleksitet og omfang, sammenstilt med hvor verdifullt eller sammensatt utredningsområdet er. Store inngrep som blir synlige over lange avstander krever flere standpunkter, enn små tiltak med lokal effekt. 

For å bestemme dette skal det vurderes synlighet under feltbefaringen, på grunnlag av kunnskap om landskapet.

En synlighetsanalyse bør innebære oversikt over høydeforskjeller (terreng/koter), vegetasjonsbelter og bygg/tiltak som sperrer for sikt i øyehøyde, samt vurdering av eksponeringspotensiale (steder hvor mange oppholder seg, som skoler, boligfelt, turistattraksjoner, verdensarv mm). Det er nødvendig å vurdere om årstidsvariasjoner innvirker på synlighet og eksponering. 

Den samlede informasjonen og vurderingene beskrevet ovenfor bidrar til å avgrense influensområdet og dermed utredningsområdet.  

Synlighetsanalyse/kart er også nyttig med tanke på medvirkning, slik at berørte parter kan se hvor tiltaket vil bli synlig. For eksempel vil det være viktig å vise om et planlagt steinbrudd eller et stort hytteområde vil være synlig for hele bygda, eller om det bare er synlig fra bare én side av fjellet. 

5.2.4 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget 

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.  

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.