5.6 Vurder påvirkning

Bruk påvirkningstabellen under for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirknings­­grad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.

Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på landskapet handler om

• hvordan verdiene i landskapet påvirkes, og
• hva som forringer eller forbedrer verdiene i landskapet, og
• hvordan landskapskarakteren eventuelt endres som følge av dette

Vurder om og hvordan planen eller tiltaket påvirker verdiene som var utslagsgivende for verdsettingen av landskapet, eller hvordan de påvirker landskapskarakteren.

Forhold som kan påvirke landskapsverdiene og landskapskarakteren er:

5.6.1 Påvirkningstabell

Bruk kriteriene i påvirkningstabellen for å vurdere påvirkning. Vurder påvirkning på de forhold som er relevante for vurdering av verdi.

Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere omfang av påvirkning vurdert mot verdier som bli påvirket og hvordan landskapskarakteren er endret.

For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. Trykk på tabellen for å gjøre bildet større:

For å sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta er det også viktig å vurdere påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategoriene. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen:

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Varig og midlertidig påvirkning

Vurder kun påvirkning for varige endringer i landskapet. Varig påvirkning kan være både forringelse og forbedring av landskap. Med varig forringelse av landskap menes både irreversible inngrep og landskapsendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. Med varig påvirkning menes endringer og/eller forringelse som varer over 10 år.

Beskriv midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen. Disse virkningene skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkning. Det må komme klart frem hva som er med i vurdering av varig påvirkning.  Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, må som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for landskapet. Eksempelvis et område der landskapsformer planeres eller store trær/sentvoksende vegetasjon fjernes.

Midlertidige virkninger kan for eksempel være parkområder, landbruksareal eller gatesteinstorg som i anleggsfase fjernes, men tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter endt tiltak.

5.6.2 Endring av planen eller prosjektet for å unngå eller begrense virkninger

Dersom konsekvensutredningen viser at prosjektet har negative virkninger for friluftsliv, bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden.

Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget eller søknaden, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser eller vilkår kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen/søknaden. Det er kun avbøtende tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller gjennom prosjektsøknaden, som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget/søknaden ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete avbøtende tiltak i kart og bestemmelser eller søknad. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med et vilkår eller bestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke hugges trær i området". En slik bestemmelse sikrer ikke at vegetasjonen i området faktisk blir bevart.

Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å fjerne vegetasjon eller gjøre inngrep innenfor området.

Dersom det er avbøtende tiltak som skal gjennomføres for å begrense negativ påvirkning, må det tas inn bestemmelser i planen eller vilkår i tillatelsen som sikrer at disse tiltakene blir gjennomført.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 5.8.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå negative virkninger. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst er relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå forringelse av landskapet innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes avbøtende tiltak for å begrense de negative virkningene.

Slike avbøtende tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av en et grøntareal med vegetasjon som fungerer som visuell skjerm, eller tas inn bestemmelse om kotehøyde, som begrenser høyden på ny bebyggelse.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.

5.6.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å hindre avskoging eller å etablere en ny vegetasjonsskjerm
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om utforming av ny bebyggelse vil redusere de visuelle virkningene i tilstrekkelig grad
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere vegetasjonsskjermer
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres