5.7 Sett konsekvens

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta i kapittel 5.7.1.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 5.7.2. Inkluder vurdering av samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

5.7.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta.

Konsekvensgraden kommer fram ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, forbedre landskapet.

Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Fargene i konsekvensvifta er beskrevet i figuren under.

• Svært stor konsekvens (----): R: 0, G: 32, B:96
• Stor konsekvens (---): R: 0, G: 112, B: 192
• Middels konsekvens (--): R: 0, G: 176, B: 240
• Noe konsekvens (-): R: 212, G: 255, B: 254
• Ubetydelig konsekvens (0): R: 251, G: 255, B: 255
• Noe/betydelig positiv konsekvens (+/++): R: 146, G: 208, B: 80
• Stor/svært stor positiv konsekvens (+++/++++): R: 0, G: 176, B: 80

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, evt. framstilles i tabell.

Ved konsekvensgrad betydelig, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

5.7.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig.

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet.

Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for landskap skal følgende kriterier benyttes:

5.7.3 Ranger alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for landskap sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

I henhold til tabell 7 i kap. 1.6.1 vil et delområde med svært høye verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.

5.7.4 Vurder usikkerhet

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Alle kilder til usikkerhet skal synliggjøres og vurderes.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

5.7.5 Vurdering av Europarådets landskapskonvensjon

Europarådets landskapskonvensjon definerer landskap som "et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer». 

Landskapskonvensjonen og dermed også temaet landskap omfatter alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer.

For å kunne gjøre en helhetlig vurdering av landskap i henhold til landskapskonvensjonen, må utredning av landskap suppleres med vurderinger fra andre fagutredninger. Det er derfor viktig at den som utreder landskap har dialog med de som gjennomfører og får tilgang til rapportene fra andre relevante fagutredninger, som naturmangfold, friluftsliv og kulturmiljø.

5.7.6 Indirekte virkninger

Virkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives i en kort tekst. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.