M-1941 | Konsekvensutredning av vannmiljø
2.4 Sett verdi
Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen og vurder lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, som vist i kapittel 2.4.1. Lag verdikart som viser de verdsatte delområdene, som vist i kapittel 2.4.2.
2.4.1 Verditabell
Bruk verditabellen (tabell 2-6) for å sette verdi delområdene.
Se veiledning under tabellen for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene.
*For naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen. For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.
Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene:
Spesielt for 2026
Naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks:
For naturtyper i ferskvann (limniske) og på land (terrestriske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen.
For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.
En konsekvens av dette er at flere naturtypelokaliteter vil få en lavere verdi enn om rødlista 2025 ble lagt til grunn. I de tilfellene man har tilstrekkelig kunnskap til å gjenfinne naturtypen på den aktuelle lokaliteten i rødlista 2025, så omtales rødlistestatusen fra 2025 i saksframstilling, i fagutreders vurdering i en konsekvensutredning og ved vurdering av prinsippene etter naturmangfoldloven. Vurderingene som ligger til grunn for rødlistetstatusen i rødlista 2025 bør inngå i vurderingene av samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10. Se kap. 1.6.3 og 1.6.4 i M-1941.
Naturtyper etter håndbok 13 og 19
Naturtyper kartlagt etter håndbok 19 og 13 vurderes opp mot rødlista 2025 i den grad det er mulig å si at det er samme naturtype
Veiledning til verdsetting
Både naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks og etter DN-håndbok 13 og 19, kan legges til grunn for å vurdere et områdes verdi. De to systemene er vist som egne rader i verditabellen.
For å sette verdi på en naturtypelokalitet etter Miljødirektoratets instruks må utreder vite to ting:
- lokalitetskvaliteten (svært lav – svært høy) som hentes i Naturbase
- utvalgskriteriet som hentes i lokalitetens faktaark i naturbase eller i Kartleggingsinstruksen
Kombinert gir de en verdi på verditabellen. Verdien på kartlagte naturtyper blir også presentert i det ferdige kartlaget KU-verdi i Naturbase.
For å sette verdi på en naturtype etter Håndbok 13 eller 19 må utreder vite:
- verdi (A – svært viktig, B - viktig, C – lokalt viktig) som hentes fra faktaark i naturbase og
- eventuelt om naturtypen er truet eller nær truet
Skalering innenfor verdikategori
Der det er flere lokalitetskvaliteter innenfor verdikategorien vil lokalitetskvaliteten angi hvor i verdikategorien en naturtype ligger på verdiskalaen. Det betyr at verdien blir satt høyt eller lavt innenfor verdikategorien avhengig av lokalitetskvaliteten. Det er viktig å bruke denne skalaen for å skille mellom de gode og mindre gode lokalitetene.
Eksempelvis vil en kritisk trua (CR) naturtype med moderat lokalitetskvalitet plasseres i svært stor verdi (som vist i verditabellen), men plasseres lavt på verdiskalaen innenfor verdikategorien. Har samme naturtypen svært høy lokalitetskvalitet, skal den plasseres høyt innenfor verdikategorien. En kritisk trua naturtype plasseres høyere innenfor verdikategorien enn en naturtype med lavere truethetskategori.
Dersom kun én lokalitetskvalitet inngår i verdikategorien, settes verdien til midten.
Svært små lokalitetene med høy lokalitetskvalitet kan imidlertid plasseres lavere i intervallet, fordi de er så små. Dette bør kun brukes i tilfeller hvor det er mange lokaliteter/delområder, for å skille de store og virkelig verdifulle, fra de små.
Utvalgte naturtyper
Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Forskriften omfatter både naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks og DN-håndbok 13. Utvalgte naturtyper har svært stor verdi.
Verdiskala i verditabellen
Verditabellen for arter og naturtyper er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.
Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til vannforekomstene og til ulike naturtyper og arter. Eksempelvis skal vannforekomster alltid settes til stor eller svært stor verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori.
Vurdering av lokalitetens kvalitet innenfor verdikategorien
Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 2‑2, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.
Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:
2.4.2 Verdikart
Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 2‑8. Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper bør det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.
Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset til hele vannstrengen) skal ha. For å øke lesbarheten bør verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.
Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi.