M-1941 | Konsekvensutredning av vannmiljø
2.5 Vurder påvirkning og forringelse
Beskriv hvordan planen eller tiltaket vil påvirke vannforekomstene innenfor influensområdet. Vurder også om planen eller tiltaket kan medføre forringelse av noen av kvalitetselementene, eller om miljømål for vannforekomstene innen influensområdet ikke nås.
Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer for arter og naturtyper. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.
Vurder også midlertidig påvirkning og forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand for vannforekomstene. Vannforskriften setter krav om at det også skal gjøres en vurdering av midlertidige virkninger. Vurderingen av midlertidig forringelse er viktig dersom ansvarlig myndighet senere skal gjøre en vurdering av § 12 i vannforskriften.
Vannmiljøet kan bli påvirket av ulike faktorer:
Vurder også om det er andre forhold som følger av det nye tiltaket kunne påvirke kvalitetselementene.
2.5.1 Påvirkningstabell
Bruk påvirkningstabellen for å vurdere påvirkning.
Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning på de fem registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.
2.5.2 Vurder forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand
Avklar om planen eller tiltaket vil føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand, eller om planen eller tiltaket kan være til hinder for at miljømålene nås.
Med forringelse av økologisk og kjemisk tilstand menes at et av kvalitetselementene i vannforekomstene forringes fra en tilstandsklasse til en lavere tilstandsklasse.
Vurder hvordan påvirkningsfaktorene som er listet opp over (arealinngrep, hydromorfologiske endringer, forurensning, miljøgifter og fremmede organismer) påvirker de aktuelle kvalitetselementene.
Tabell som viser forringelse
Bruk en tabell for å vise påvirkning på de ulike relevante kvalitetselementene. Alle vannforekomstene i influensområdet som vurderes til å bli forringet av tiltaket skal framstilles.
Vurderingen av forringelse inngår i en vurdering av samlet konsekvens (kapittel 2.6.3).
Bruk tabellene under som et utgangspunkt for å vise forringelse. Fyll inn relevante kvalitetselementer.
Last ned redigerbare maler for tabell 10 og 11 i word-fil her:
Tabellene over bør suppleres med kortfattet beskrivelse av forventet forringelse i nederste rad.
Figuren under gir et eksempel på forringelse i ei elv. Bunnfauna reduseres fra svært god til god, som innebærer forringelse. Svart kryss samlet viser dagens samlede tilstand, rødt kryss er ny samlet tilstand.
Det er vurdert forringelse for seks ulike kvalitetselementer:
- Endring av tilstand for bunnfauna og fysisk- kjemiske kvalitetselementet regnes som forringelse selv om disse endringene ikke vil medføre endring i økologisk tilstand for vannforekomsten samlet sett.
- Endring i tilstand for vannplanter regnes ikke som forringelse fordi endringen ikke fører til endring av tilstandsklasse.
- Endring i tilstand for fiskefauna fører til at kvalitetselementet går fra en tilstandsklasse til en lavere tilstandsklasse. Dette regnes som forringelse. Endringen i dette kvalitetselementet er utslagsgivende for at den samlede tilstanden til vannforekomsten blir forringet.
- For miljøgifter er det kun to tilstandsklasser (god og dårlig). Dette omfatter prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer.
Vurdering av § 12
Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene, må ansvarlig myndighet gjøre en vurdering av om vilkårene i § 12 er oppfylt før det fattes en beslutning i saken.
Konsekvensutredningen skal hente inn nødvendig kunnskap og vurdere om planen eller tiltaket føre til forringelse.
Det er imidlertid ansvarlig myndighet som må vurdere om § 12 kommer til anvendelse, og gjøre vurderingene om vilkårene i § 12 er oppfylt. Utreder skal ikke gjøre en vurdering av § 12 som en del av konsekvensutredningen.
Oversikten under viser prosessene med å vurdere om tiltaket kommer i konflikt med miljømål i vann, og om vilkårene i § 12 er oppfylt slik at tiltaket ikke er i strid med vannforskriften. Vannforskriften åpner ikke for planforslag/tiltak som kan medføre forringelse av miljøtilstanden i vannforekomstene med mindre vilkårene i § 12 er oppfylt.
Trykk på bildet for større figur:
2.5.3 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet)
Vurder om det finnes realistiske og gjennomførbare tiltak for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkninger for vannmiljø, og sikre at tiltaket er i tråd med rammene i vannforskriften.
Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen eller søknaden.
Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn gjenåpning av vassdrag eller reetablering av gytebekker i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.
Negative konsekvenser fra anleggsfasen skal i størst mulig grad kompenseres gjennom tiltak som minimerer negative effekter på vannlevende organismer og leveområdene deres. Dette omfatter negative konsekvenser som utslipp av partikler og forurensende stoffer og fysiske inngrep, hydrologiske/ endringer og endringer i salinitet.
Tiltakene som foreslås må være praktisk gjennomførbare. Med praktisk gjennomførbar menes avbøtende tiltak som er teknisk mulig å gjennomføre og som kan gjennomføres uten uforholdsmessig store kostnader. Utreder skal vurdere disse forholdene når avbøtende tiltak utredes. Teknisk gjennomførbarhet og uforholdsmessige kostnader er avhengig av den konkrete saken, hva som skal etableres og hvilken effekt tiltakene vil ha. Dersom det er tiltak som vurderes som ikke teknisk gjennomførbart eller uforholdsmessig kostnadskrevende, skal dette begrunnes.
Vurdering av påvirkning og forringelse kan ikke justeres dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet, eller vist gjennom søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også går frem av bestemmelser eller vilkår at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.
Det kan likevel foreslås flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget eller søknaden. Slike avbøtende tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 2.7.
Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette kommer frem av § 23 i KU-forskriften.
Vurder først tiltak for å unngå negative konsekvenser. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer. For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå negativ påvirkning for vannmiljø innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik en vannforekomst ikke påvirkes. Beskriv hvilke tiltak som finnes som kan bidra til å unngå negative konsekvenser. Dersom slike løsninger ikke er tatt inn i planen eller søknaden skal dette begrunnes.
Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense de negative konsekvensene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag. Beskriv hvilke tiltak som er innarbeidet i planforslaget eller søknaden for å begrense negative konsekvenser.
Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.
Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.
Relevante og realistiske avbøtende tiltak
Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.
Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.
En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen. I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.
Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak.
Det er kun tiltak som er sikret gjennom planen (i plankart og bestemmelser), eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.
2.5.4 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak
Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.
Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.
I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.
Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om
- det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge på en mur i stedet for en fylling i vassdraget
- de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om et sedimentasjonsbasseng vil hindre avrenning til og tilslamming av vassdraget
- de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
- det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere eller gjenetablere en gytebekk
- de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold, og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres
Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.
2.5.5 Vurder overvåkningsordninger
Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.
Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt, eller effekt av avbøtende tiltak.
Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt. I en KU er det i kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak. Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning- og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak.
I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet. Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser.
Foreslå relevante før- og etterundersøkelse. Det kan for eksempel være relevant å overvåke
- om virkningene av planen blir som forutsatt
- om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt
- spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket
- og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra
Det er opp til ansvarlig myndighet å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. Det er viktig at det settes krav i bestemmelsene, eller stilles vilkår i en tillatelse om gjennomføring av overvåkningsordninger. Det bør også tas inn bestemmelser eller vilkår som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.
