2.6 Sett konsekvens

Sett konsekvensgrad for hvert delområde. Sammenstill til slutt konsekvens for alle delområder. Inkluder vurdering av forringelse og samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

2.6.1 Sett konsekvens for delområder

Bruk konsekvensvifta til å sette konsekvensgrad for de ulike delområdene.

Konsekvensgraden for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen av arter og naturtyper med vurderingen av tiltakets påvirkning.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) miljøforbedring, brukes i hovedsak for delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Marker konsekvensgraden for hvert delområde i konsekvensvifta. Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Fargene i konsekvensvifta er beskrevet i tabellen under.

• Svært stor konsekvens (----): R: 0, G: 32, B:96
• Stor konsekvens (---): R: 0, G: 112, B: 192
• Middels konsekvens (--): R: 0, G: 176, B: 240
• Noe konsekvens (-): R: 212, G: 255, B: 254
• Ubetydelig konsekvens (0): R: 251, G: 255, B: 255
• Noe/betydelig positiv konsekvens (+/++): R: 146, G: 208, B: 80
• Stor/svært stor positiv konsekvens (+++/++++): R: 0, G: 176, B: 80

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvensgrader. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, og eventuelt framstilles i tabell.

2.6.2 Vurder samlet belastning

Samlet belastning handler om summen av konsekvensgraden fra alle delområdene. Selv om konsekvensgraden innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen blir omfattende.

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir. Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.

Vurder og beskriv:

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner
• eventuell forringelse av tilstand i et av kvalitetselementene i vannmiljøet

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet. Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget.

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kap. 1.2.9 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester. En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket.

2.6.3 Inkluder vurdering av forringelse

Bruk vurderingen av forringelse fra kapittel 2.5.2, og inkluder denne i vurderingen av samlet konsekvens. Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene vil dette alltid gi stor negativ konsekvens.

Dette kan føre til at planer eller tiltak som ikke fører til negativ påvirkning av arter eller naturtyper likevel kan få stor negativ konsekvens. Bakgrunnen for dette er at det er fastsatt mål i regelverket om at alle vannforekomster skal ha god tilstand. Det er et mål i vannforskriften at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. En forringelse av tilstanden i vannforekomstene vil dermed være i strid med nasjonale miljømål og mål i forskriften.

2.6.4 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet

Sett samlet konsekvens for influensområdet.

Samlet konsekvens er en samlet vurdering basert på

• konsekvensgrad for hvert delområde (der dette finnes)
• vurderingen av forringelse
• helhetsvurderingen av samlet belastning

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes. Beskriv avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad.

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning og vurderingen av forringelse. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe konsekvens.

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet konsekvens for vannmiljø skal følgende kriterier benyttes:

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke er overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema vannmiljø. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema vannmiljø er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema.  

Mal for å sammenstille konsekvens

Tabellen under er en mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for vannmiljø. Bruk kriteriene i tabell 12 over, for å finne samlet konsekvens.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte vannmiljø og rangering.

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Ranger alternativene

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for vannmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det gå fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen.

I henhold til tabell 13 om å sammenstille konsekvens, vil ett delområde med stor negativ konsekvens, gi et alternativ en samlet stor negativ konsekvens, selv om de andre delområdene har lav konsekvens. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet stor konsekvens på grunn av at flere delområders store negative konsekvens. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte alternativ rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med stor konsekvens (og store verdier).

Et eksempel er et delområde som inneholder en liten lokalitet/naturtype, som i henhold til verditabellen i denne håndboka skal ha svært stor verdi, mens et annet stort delområde også har tilsvarende verdi. En slik situasjon kan fagutreder vurdere at det veier tyngre å ta vare på en stor naturtypelokalitet, enn en liten lokalitet av tilsvarende naturtype, og dermed rangere alternativet som ivaretar den store naturtypen høyere enn alternativet med den lille lokaliteten.

2.6.5 Vurder usikkerhet ved konsekvensutredningen

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 2.2.8) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 2.5.4). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.