1.2 Vurdering av klima- og miljøtema

Planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal beskrive de temaene og problemstillingene som er viktige for miljø og samfunn i den konkrete saken, og som dermed skal konsekvensutredes.

For å finne ut om et tema skal konsekvensutredes må du:

• Finne eksisterende kunnskap: Det vil si å sjekke tilgjengelige databaser og kartløsninger for å få informasjon om det aktuelle området. Manglende registreringer i databaser innebærer ikke at det kan utelukkes at området inneholder verdier. Ta kontakt med lokale og regionale myndigheter, lag og foreninger for å få ytterligere informasjon om planområdet
• Vurdere beslutningsrelevans: Det innebærer å vurdere om temaene kan få vesentlige virkninger og være beslutningsrelevante for den aktuelle planen eller tiltaket
• Vurdere behov for ny kunnskap: Vurder om eksisterende kunnskap er god nok for de enkelte fagtema, eller om det er behov for ny kunnskap

I kapittelet under finner du generell informasjon om hvordan du kan finne eksisterende kunnskap, vurdere beslutningsrelevans og vurdere om det er behov for ny kunnskap. Se kapittel 2 om Kunnskap om klima og miljø i plan- og utredningsprogram for spesifikk informasjon om hvert fagtema.

1.2.1 Finn eksisterende kunnskap

For å finne informasjon om området finnes det mange tilgjengelige databaser. I de neste kapitlene får du en tematisk oversikt over tilgjengelige databaser for klima- og miljøtemaene. Listene over databaser er ikke uttømmende, men gir hjelp til å finne fram i innsynsløsninger med kjente offentlige kilder.

I tillegg til databasene vil det også være relevant å snakke med kommunen, samt lokale lag og foreninger:

• Kommunene kan ha egne kart og temaplaner med informasjon om blant annet kulturminner, naturmangfold, miljøplaner og friluftsliv. Gjeldende planer, både overordnede og detaljplaner, med eventuelt tilhørende konsekvensutredninger kan også gi informasjon. Sjekk kommunalt planarkiv for å finne planbeskrivelser og utredninger fra andre planer. Be eventuelt kommunen finne tidligere konsekvensutredninger dersom disse ikke er lagt inn i kommunens planinnsynsløsning.
• Lokale lag og foreninger kan ha viktig erfaringsbasert kunnskap om lokale og regionale forhold, og kan ofte sitte på opplysninger som ikke er fanget opp gjennom data registrert i nasjonale databaser. I tillegg kan lokalkunnskap og historikk fra lignende og nærliggende planer eller tiltak gi nyttig bakgrunnsinformasjon.

1.3.2 Vurdere beslutningsrelevans

Konsekvensutredningen er en sentral del av beslutningsgrunnlaget for en planbehandling eller søknadsbehandling. Hvilke temaer som er beslutningsrelevante vil variere. I de neste kapitlene følger en tematisk gjennomgang av når klima- og miljøtemaene kan være beslutningsrelevante og derfor skal konsekvensutredes.

Det er ikke nødvendig å utrede tema som ikke blir vesentlig påvirket. Virkningene for temaene skal likevel beskrives i planbeskrivelsen eller søknaden.  

Hvilke fagtema som skal konsekvensutredes bør diskuteres i et oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. For tiltak er det ikke lovpålagt å gjennomføre oppstartsmøte, men tiltakshaver bør gjennomføre en samrådsprosess med ansvarlig myndighet for å avklare omfang av prosess og utredningstema.

Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/16 kan også brukes til å avgjøres om et tema er beslutningsrelevant. Rundskrivet gir en oversikt over nasjonale og regionale verdier som kan gi grunnlag for innsigelse. Sjekk kapittel 3 i rundskrivet for å få en oversikt over hvilke temaer som er spesielt aktuelle å konsekvensutrede med bakgrunn i myndighetenes innsigelsespraksis.  

Bruk gjerne en tabell for å gi en oversikt over hvilke temaer som er vurdert. Tabellen viser hvilke temaer som skal konsekvensutredes og hvilke som kun skal beskrives i planbeskrivelse eller søknaden. Begrunn kort hvorfor temaer ikke er relevante.

Tabell 1:

Last ned tabellen som word-fil her:

1.2.3 Behov for ny kunnskap

Planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal beskrive om utredningene skal ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap eller om det skal innhentes ny kunnskap. Gjør en konkret vurdering av om eksisterende kunnskapsgrunnlag er godt nok. Forhold som kan påvirke kvaliteten på eksisterende kunnskap er:

• årstall for siste kartlegging
• omfanget og målet med kartleggingen
• kilden til kunnskapen/registreringene
• hvis det er grunn til å tro at viktig forhold har endret seg

Dersom det er usikkerhet knyttet til disse punktene, og det er uklart om kunnskapen er god nok, bør en fagkyndig for hvert tema vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap. 

Manglende registreringer i tilgjengelige databaser skyldes mest sannsynlig at området ikke tidligere er kartlagt. Manglende funn i databasene er derfor ikke en god nok begrunnelse for å si at et tema ikke trenger å konsekvensutredes.

Dersom kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, eller det er usikkerhet knyttet til kunnskapen, må det innhentes ny kunnskap om viktige forhold. Dette fremgår av forskriftens § 17, 2. ledd. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse, dette står i forskriftens § 17, 3. ledd.

For klima- og miljøtema er anerkjent metodikk angitt i kapittel 3 i denne håndboka. Håndboka setter også krav til hva som er relevant faglig kompetanse for de ulike fagtemaene.