Innlandsfisk er arter som lever hele sitt liv i ferskvann. De er en del av det norske naturmangfoldet og viktige ressurser blant annet for friluftsliv. Fiske i vann og vassdrag er attraktivt for fritidsfiskere i alle aldre.
Når er innlandsfisk relevant i arealplanlegging?
Temaet innlandsfisk er relevant for arealbruk og arealbruksendringer knyttet til vassdragene. Dette omfatter selve vannstrengen og strandsonen.
Innlandsfisk kan være følsom overfor endringer i temperatur, lysforhold, vannføring og vannkvalitet. Det er viktig å ta hensyn til levevilkårene for fisk ved planlegging i og langs vassdragene.
Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag som er viktige for innlandsfisk, og bruke dette som informasjon i arealplanleggingen. I denne sammenhengen er det viktig å inkludere vassdrag med storørret. Dette er ørret som lever i store innsjøer og som vandrer opp i elver for å gyte.
Det er viktig å se arealplanleggingen i sammenheng med den innsatsen og de prioriteringene kommunen gjør i forbindelse med fiskeforvaltning og tilrettelegging for fritidsfiske.
Overordnede føringer
Virkemidler
Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta forholdene i vassdrag med innlandsfisk.Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
Arealformål
Svært mange elvestrekninger som er viktige for innlandsfisk, ligger innenfor områder som har arealformål LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift). Et alternativ kan være å velge arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Dette gjør det mulig å bruke underformål. Områder for fiske eller natur- og friluftsområder er aktuelle underformål.
Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7.
Planbestemmelser til arealformål
Til arealformålene LNFR og Bruk og vern av sjø og vassdrag kan det gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, se plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dermed kan kommunen unngå tiltak som gir negative konsekvenser for innlandsfisk. Kommunen kan for eksempel fastsette forbud mot å lukke bekker eller påbud om å ivareta kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene må angis konkret i bestemmelsen.
Hensynssoner
Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk, kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta hensynet til innlandsfisk. Det kan også gis retningslinjer om å vektlegge hensynet til innlandsfisk ved praktisering av annen lovgivning der kommunen har myndighet.
Generelle planbestemmelser
Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til innlandsfisk, se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.
Reguleringsplaner
Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.
Arealformål
På reguleringsplannivå vil de samme arealformålene som på kommuneplannivå være aktuelle. Det vil si landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) og bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Se plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5. og nr. 6. Kommunen kan bruke underformål for å angi viktige interesser.
Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern. Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.
Hensynssoner
Også på reguleringsplannivå kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk ved bruk av hensynssone. Se plan- og bygningsloven § 12-6.
Innlandsfisk i planbeskrivelse
Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.
Innlandsfisk inngår i temaet naturmangfold i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.
Innsigelse og innslagspunkt
Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.
Statsforvalteren kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer.
Se ordlyden i punkt 3.6 i rundskrivet, tema Naturmangfold, under overskriften arter.
Kunnskapsgrunnlag og veiledning
Viktige vassdrag
Det finnes ingen nasjonal oversikt over vassdrag med storørret eller andre vassdrag som bør regnes som viktige for innlandsfisk. Kommunen må bygge på lokalkunnskap og egne kartlegginger eller registreringer hvis det skal lages en oversikt over vassdrag som er viktige for innlandsfisk.