Anadrom laksefisk omfatter laks, sjøørret og sjørøye. At fisken er anadrom, betyr at den beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte. Laks eller atlanterhavslaks vandrer ut i Nord-Atlanteren, mens sjøørret og sjørøye stort sett bare benytter seg av fjordene. Både laks, sjøørret og sjørøye tilbringer normalt lengst tid av sin livssyklus i elvene. Eggene kan bare klekkes og utvikles i ferskvann. Artene gyter som regel, men ikke alltid, i samme elv som de ble født.
Laks er en art som har stor betydning for rekreasjon og naturopplevelse.
Når er laksefisk relevant i arealplanlegging?
Hensynet til laksefisk er relevant ved planer om arealbruk i selve vassdragene, ved elveutløp og langs elvebredder. Laksefisk er også et tema i kystområder og fjorder.
Naturlig vannføring, god vannkvalitet og riktige temperaturforhold er viktig for at laksen skal ha gode levevilkår. Ulike tiltak og inngrep i og langs sjø og vassdrag kan medføre endringer som er uheldige for laksefisk og annet liv. Eksempler er grusgraving i vassdrag, utslipp av partikler eller forurensning, og erosjonssikring eller andre inngrep som medfører at kantvegetasjon fjernes og elvebredder rettes ut.
Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag i kommunen som er de viktige vassdragene for laksefisk. Det omfatter som et minimum nasjonale laksevassdrag, men kommunen kan også definere andre vassdrag med anadrom laksefisk som viktige vassdrag. Ved arealplanlegging i og langs disse vassdragene bør kommunen ta hensyn til de økologiske forholdene og levevilkårene for laksefisk.
Kommuner som har lakseførende vassdrag, arbeider også med bestandsforvaltning, tiltak i vassdragene og tilrettelegging for fiske, i samarbeid med rettighetshavere og organisasjoner. Det er viktig å se arealplanleggingen i sammenheng med dette arbeidet.
Overordnede føringer
Virkemidler
Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta forholdene i fjorder og vassdrag med laksefisk. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
Arealformål
For fjorder, sjøområder og vassdrag som er viktige for laksefisk, bør kommunen bruke arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Dette arealformålet åpner for at kommunen kan definere underformål. Områder for fiske eller natur- og friluftsområde er aktuelle underformål. Arealformålet kan også omfatte et belte på land.
Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7.
Byggegrense
Langs sjøen er det et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. Kommunen kan fastsette en grense på inntil 100 meter langs vassdrag der bestemte tiltak ikke skal være tillatt. Bredden kan variere og bør fastsettes ut fra verdiene på stedet. Kommunens har plikt til å vurdere en slik byggegrense langs elvebredden for vassdrag som har betydning for naturmiljø og friluftsliv. Vassdrag som er viktige for laksefisk, hører inn under dette. Det gjelder både nasjonale laksevassdrag og de vassdragene kommunen selv har vurdert som viktige.
Det må framgå av planbestemmelse hvilke bestemt angitte bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Planbestemmelse fastsettes etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Arealet må da enten være avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, eller LNFR.
Hensynssone og retningslinjer
Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk, kan dette markeres med bruk av hensynssone. Se plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav c: sone med særlig hensyn til bevaring av naturmiljø. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om å begrense virksomhet og stille vilkår til tiltak slik at det tas hensyn til laksefisk. Kommunen kan også gi retningslinjer om å ivareta hensynet til laksefisk i sitt eget arbeid med andre lovverk.
Generelle planbestemmelser
Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til laksefisk, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.
Reguleringsplaner
Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.
Arealformål
I reguleringsplaner kan også arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone benyttes. Aktuelle underformål kan være fiske eller natur- og friluftsområde.
Arealformål i reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5.
Hensynssoner
I reguleringsplanen kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk ved bruk av hensynssone, etter plan- og bygningsloven § 12-6.
Laksefisk i planbeskrivelse
Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke. Når det er relevant, bør planbeskrivelsen ha med en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk kan påvirke levevilkårene for anadrom laksefisk.
Laksens leveområder inngår i temaet naturmangfold i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.
Innsigelse og innslagspunkt
Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.
Statforvalteren kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige økologiske funksjoner områder for anadrom laksefisk, nasjonale laksefjorder eller nasjonale laksevassdrag, eller med kvalitetsnorm for ville laksebestander etter nærmere kriterier.
De eksakte kriteriene med henvisning til forskrifter fins i punkt 3.6 om naturmangfold i rundskrivet, under overskriften arter.
Kunnskapsgrunnlag og veiledning
Lokaliteter
Oversikt over nasjonale laksevassdrag og laksefjorder finnes på Miljøstatus.no.
Lakseregistreret inneholder også utdypende informasjon om de enkelte lokalitetene. Bestandsstatus og om negative, menneskeskapte påvirkningsfaktorer og andre forhold i elvene er også beskrevet.
Mer om tiltak i vassdrag
I forbindelse med Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble det utarbeidet en oversikt over tiltak som ansvarlig sektormyndighet normalt ikke skal godkjenne i disse vassdragene og fjordene. Andre tiltak kan godkjennes, men på nærmere angitte vilkår. Oversikt over disse tiltakene, vilkår og hvem som er ansvarlig myndighet, finner du i tabeller i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Se tabell 6.1 for nasjonale laksevassdrag og tabell 6.2 for nasjonale laksefjorder.