God planlegging er viktig for å redusere tap av naturmangfold, hindre klimagassutslipp og forurensning og begrense skade på friluftslivsområder og landskap.

Det mest effektive tiltaket for å ivareta klima og miljø er å unngå utbygging i de mest verdifulle områdene, og unngå utbygging som fører til mer transport eller ytterligere utslipp.

Kommunene skal bruke tiltakshierarkiet i sin arealforvaltning, Kommunene bør også bruke Regjeringens prinsipper for god planlegging ved behandling av utbyggingsprosjekter. Du kan lese mer om tiltakshierarkiet og prinsipper for god arealplanlegging under.

Tiltakshierarkiet

I all planlegging er det et viktig prinsipp å unngå negative virkninger for miljø og samfunn.

Tiltakshierarkiet er et verktøy i planleggingen, som viser hvilke vurderinger du bør gjøre for å redusere de negative virkningene av et utbyggingsprosjekt.

• Å unngå skadevirkninger er det mest effektive tiltaket for å ivareta klima og miljø. Dette tiltaket har høyest prioritet.
• Dersom dette ikke er mulig, skal det vurderes tiltak for å begrense skade.
• Om det ikke er mulig å unngå eller begrense negative virkninger, skal tiltak gjennomføres for å istandsette eller restaurere.
• Dersom prosjektet fortsatt fører til store negative virkninger, skal det vurderes tiltak for å kompensere for negative virkninger.

Alle arealplaner bør beskrive hvordan trinnene i tiltakshierarkiet er vurdert, og hvilke tiltak som er vurdert for å unngå, begrense og istandsette.

Les mer om de ulike trinnene i tiltakshierarkiet her:

Unngå forurensning og skade på naturen

De mest effektive tiltakene sørger for at vi unngår tiltak som skader naturen eller fører til klimagassutslipp og forurensning.

For å unngå nedbygging av naturarealer, er det viktig å vurdere alternative utbyggingsarealer for å finne en lokalisering hvor det ikke gjøres inngrep i naturen.

Det er enklest å vurdere alternative utbyggingsarealer gjennom strategiske vurderinger i kommuneplanens arealdel, og andre overordnede regionale eller interkommunale planer.

Se alltid etter alternative utbyggingsområder og grå arealer som kan gjenbrukes, fortettes eller transformeres. Søk etter slike områder i hele kommunen, og se også etter alternative utbyggingsområder i andre deler i regionen.

Se oversikt over hvilke arealformål og bestemmelser som kan brukes for å bevare naturarealer og hindre utbygging av arealer som er viktige for klima- og miljøinteresser på side 5:

Begrense skadevirkningene

Dersom det ikke er mulig å unngå skade på naturområder, klimagassutslipp og forurensning, er det viktig å vurdere tiltak for å begrense de negative konsekvensene.

Slike tiltak kan være å

• endre eller tilpasse utbyggingen innenfor planområdet ved å planlegge bebyggelsen der den får minst negative konsekvenser
• å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges.

For å begrense skade er det viktig å regulere arealer som skal ivaretas til naturområder eller andre formål, og dermed signalisere at det ikke er tillatt med inngrep i området. Planen må inneholde bestemmelser som for eksempel angir forbud mot inngrep, eller begrenser hvilke tiltak som kan gjennomføres i området.

Eksempler:

• Ta inn byggeforbudssoner langs vassdrag for å begrense påvirkning på vannmiljøet.
• Sett igjen grøntbelter for å skjerme viktig naturmangfold, eller for å øke avstand til et viktig friluftsområde.

Det er også mulig å gjøre tiltak for å begrense økte utslipp og økt forurensning.

Plassering og utforming av bebyggelse er viktig for å redusere støy og luftforurensning for nye boliger, barnehager og skoler. Plassering av bygg og infrastruktur kan også bidra til å begrense inngrep i karbonrike arealer, og lokalisering av bebyggelse kan redusere personbiltransporten.

Eksempler:

• Plasser bebyggelse utenfor karbonrike arealer, og ta inn bestemmelser om at inngrep ikke fører til drenering av myrområder. Se mer om tiltak for å hindre eller redusere nedbygging av karbonrike arealer i SPR Klima- og energi.
• Ta inn bestemmelser om parkeringsrestriksjoner og utbygging eller tilrettelegging av gang og sykkelveger. Se mer om tiltak for å redusere klimagassutslipp fra transport i SPR Arealbruk og mobilitet.
• Ta inn bestemmelser om at boliger, skoler og barnehager skal ha en skjermet eller stille side vendt bort fra vegtrafikk med støy og støv. Se mer om tiltak for å redusere støy i støyretningslinje T-1442 og støyveileder M-2061.

Se oversikt over hvilke arealformål og bestemmelser som kan brukes for å begrense negative virkninger i steg 5:

Istandsette og restaurere

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer.

Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Planen må inneholde bestemmelser som sikrer at nødvendige tiltak for å istandsette arealer blir gjennomført.

Det kan i enkelte tilfeller også være aktuelt å istandsette eller restaurere allerede ødelagte arealer innenfor planområdet.

Les mer om naturrestaurering her: 

Kompensasjon

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak.

Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert.

Kompensasjon er altså siste utvei.

Seks prinsipper for god arealplanlegging

I Naturmeldingen skriver regjeringen at det er behov for mer oppmerksomhet om samlet omfang og konsekvenser for natur. Regjeringen skriver at det mangler prinsipper som i tilstrekkelig grad sikrer at de mest nyttige tiltakene for samfunnet som blir prioritert, og at det ikke brukes mer areal enn nødvendig.

Regjeringen viser til at tiltakshierarkiet skal legges til grunn for planleggingen, men har i tillegg løftet fram seks prinsipper for god arealplanlegging:

Disse prinsippene skal fungere som et planleggingsverktøy for kommunene. Les mer i kapittel 5.4.2 i Naturmeldingen: Meld. St. 35 (2023–2024).