Bestandene av elg, hjort og rådyr er store i Norge. Artene har i utgangspunktet mindre behov for særskilt oppfølging i arealplaner. Det er imidlertid viktig å ha oppmerksomhet om deres trekkruter. 

Kommunen bør ta sikte på å opprettholde sammenhengende strukturer av naturområder og landbruksområder, slik at hjorteviltet kan finne oppholdsarealer og ha rom for å bevege seg i landskapet. I tillegg til skog og myr, er kantsoner i jordbrukslandskapet og langs vann og vassdrag verdifulle områder i denne sammenhengen. De samme arealene er også verdifulle økologiske funksjonsområder for annet dyreliv.

Kommunen bør ha et særlig våkent øye for steder og strekninger der det allerede er vanskelig for viltet å ta seg fram. Det er ekstra viktig å ta vare på sammenhengende grønne korridorer hvis det er få av dem, eller hvis de naturlige grøntkorridorene har blitt snevret inn som følge av tidligere utbygging.

Klimaendringer øker behovet for å ta vare på intakte og sammenhengende naturområder. Generelt er det slik at velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker sjansene for at naturen klarer å tilpasse seg et endret klima.

Ny utbygging bør ikke danne barrierer som hindrer viltet i å komme seg fram. Viltpassasjer er et aktuelt avbøtende tiltak hvis utbygging fører til at viktige forbindelseslinjer brytes. 

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta viltkorridorer eller andre økologiske funksjonsområder for hjortevilt. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner 

Arealformål

Hovedformålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR, er i de fleste tilfeller dekkende for å ivareta hensynet til hjortevilt i overordnede arealplaner. 

Arealformålet grønnstruktur er også et aktuelt formål for å ivareta viktige trekkveier, viltkorridorer og andre viktige viltområder. Dette arealformålet brukes i og i nærheten av tettsteder.

Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7. 

Hensynssone

Naturlige viltkorridorer kan vises som hensynssone naturmiljø, ifølge plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c.

Hensynssone naturmiljø kan også brukes på arealformål som er utbyggingsformål, i den hensikt å markere soner der det skal tas hensyn til viltinteressene. For å markere viltoverganger som er etablert i tilknytning til en vei, kan kommunen i samarbeid med vegmyndighetene velge å beholde arealformålet samferdsel for veien, og markere viltovergangene som hensynssoner.

Bestemmelser og retningslinjer

Uavhengig av hvilket planformål som benyttes, kan kommunen fastsette planbestemmelser som ivaretar hensyn til hjorteviltet. Kommunen kan også gi utfyllende retningslinjer til bruk for egen saksbehandling.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

I reguleringsplaner er også LNFR-formålet det mest hensiktsmessige for å ivareta hensynet til hjorteviltet. Det kan i enkelte tilfeller være behov for mer detaljerte arealavklaringer. Viltkorridorer og andre viktige områder for viltet kan for eksempel avsettes til LNFR-område med underformål naturvern. 

Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern. Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

Grønnstruktur er et egnet arealformål også på reguleringsplannivå, og kan være et aktuelt formål for å avsette en viltkorridor. Det kan være aktuelt å tenke flerbruk, for eksempel viltkorridor kombinert med sti, skiløype eller lignende.

Faunapassasjer, viltpassasjer eller viltoverganger er nyetablerte korridorer, opprettet som avbøtende tiltak i forbindelse med utbygging. Når det gjelder arealformål, kan passasjer og overganger inngå i det arealet som blir regulert til utbygging. For eksempel praktiseres dette ofte i forbindelse med nye veier. Alternativt kan kommunen velge å regulere traseene til LNFR-område eller grønnstruktur.

En del viltpassasjer krysser enten over eller under det bebygde området, slik at det er relevant å regulere til ulike arealformål i ulike horisontalplan.

Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5.

Hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer

Bruk av hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer kan bidra til å utdype hensynet til hjorteviltet innenfor de ulike arealformålene.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Leveområder og trekkveier for hjortevilt inngår i temaet naturmangfold i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

De viltartene vi omtaler her, er ikke arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Men statsforvalteren kan fremme innsigelse til viktige forflytnings- og spredningskorridorer for arter når det er i tilknytning til større naturområder. Kriteriet finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold, under overskriften arter.

Kunnskap om viltets leveområder

Hjorteviltets bruk av arealer endrer seg ofte over tid. Kommunen bør være oppmerksom på at eventuelle eldre viltkartlegginger ikke nødvendigvis viser hvilke områder som er viktige økologiske funksjonsområder for artene i dag.

Elg, hjort og rådyr har tilhold i skog, myrområder og på dyrka mark. Grønne korridorer er viktige forflytningssoner. Personer med kompetanse på fagfeltet vil kunne lese mye ut fra et oversiktskart som gir terrenginformasjon samt viser hvor det er jord- og skogbruksområder, hogstfelt og kantsoner, og hvor det er bebyggelse. Gjennom en slik landskapsøkologisk analyse kan kommunen få fram en del grunnleggende informasjon om hjorteviltets antatte bruk av området.

Ofte finnes det god kunnskap lokalt om hjorteviltet i kommunen.

Mange steder pågår, eller har det vært gjennomført, prosjekter som inkluderer merking av dyr. Gjennom dem kan man få fram kunnskap om hvilke områder hjorteviltet bruker. Viltforvaltningen vil kjenne til om det er slike prosjekter i tilknytning til det aktuelle planområdet.

Analyser og eksisterende kunnskap er et godt grunnlag for å planlegge grundigere undersøkelser. Dette er aktuelt ved større inngrep som kan få betydelige konsekvenser.

Hjorteviltregistret tar vare på data om jakt og fallvilt. Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt, karakteriseres som fallvilt. Registreringer av fallvilt på kart kan i noen grad fortelle hvor hjorteviltet beveger seg. Informasjonen brukes til å identifisere strekninger der det er behov for tiltak langs en eksisterende vei. I forbindelse med arealplanlegging kan opplysningene supplere andre kilder, men alene er de ikke egnet som grunnlag for å lage eller vurdere arealplaner.

Mer om kommunens forvaltningsoppgaver