Forurenset grunn kan gi giftvirkninger på naturen og skape problemer for planter og dyr. Mennesker kan utsettes for miljøgifter ved direkte kontakt med jorda, eller ved å puste inn støv eller gass. Stoffene kan spre seg til nærliggende arealer, vann og vassdrag. Inngrep i terrenget øker risikoen for at miljøgiftene eksponeres eller spres.
Når er forurenset grunn relevant i arealplanlegging?
Det er viktig at kommunen har kunnskap om områder med forurenset grunn. De er risikosoner, og på grunn av forurensningsfaren kan det være nødvendig å legge restriksjoner på bruken av arealene.
Kommunen må kartlegge risiko og vurdere tiltak hvis tidligere industriområder skal brukes til for eksempel boliger eller barnehager.
Annet arbeid relatert til forurenset grunn
Kommunen er myndighet i saker om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. Reglene som skal sikre at forurenset grunn ikke medfører uakseptabel helse- og miljørisiko for omgivelsene, finnes i forurensningsforskriften kapittel 2.
Overordnede føringer
Virkemidler
Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
Hensynssoner
Miljødirektoratet anbefaler at områder med forurenset grunn merkes av i kommuneplanens arealdel som hensynssone av typen sikrings-, støy- og faresone, etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a. Hensynssonene bør omfatte både områder der det er fastslått at grunnen er forurenset, og områder der kommunen vurderer at det er risiko for det.
Kommunen bør gi planbestemmelse for å hindre en arealbruk som medfører risiko for at miljøgifter eksponeres til omgivelsene, eller gir skader på mennesker eller miljø. Hvis det er aktuelt å bruke områdene til bygging eller friluftsformål, er det viktig at kommunen stiller krav til undersøkelser og opprydding i senere planfaser.
Som et alternativ til å bruke hensynssone, kan kommunen velge å regulere arealbruken gjennom å fastsette arealformål og bestemmelser som tar hensyn til miljørisiko.
Det er et lovkrav at områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes som hensynssone. Det gjelder både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner, ifølge plan- og bygningsloven § 4-3. Kommunen har en plikt til å påse at fareområder blir i ivaretatt i planen på en tilfredsstillende måte. Om kommunen gjør dette gjennom hensynssoner eller ved å bruke andre virkemidler i planen, er ikke avgjørende.
Reguleringsplaner
Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel kan videreføres i reguleringsplaner.
Områder kan ofte tas i bruk til for eksempel utbygging eller grønnstruktur selv om grunnen inneholder forurensninger fra tidligere virksomhet. Men situasjonen gir økte kostnader i bygge- eller anleggsprosjektet og betyr merarbeid for myndigheter og tiltakshavere. De forurensede massene må skiftes ut eller håndteres på annen forsvarlig måte.
I detaljregulering kan kommunen fastsette tilpasninger og tiltak for eventuell intern håndtering av forurenset masse innenfor tiltaksområdet. Forurensningsforskriften har regler om hvordan de skal håndteres.
Forurenset grunn i planbeskrivelse
Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.
Planbeskrivelsen bør få med om planen berører forurenset grunn og hvordan dette i så fall skal håndteres i det videre arbeidet.
Grunnforurensning er deltema under forurensning i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.
Innsigelse og innslagspunkt
Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.
Statsforvalteren kan fremme innsigelse hvis planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til kunnskap om eller mistanke om at grunnen kan være forurenset. I denne sammenhengen er det viktig at kommunen gjennomfører miljøtekniske undersøkelser og en risikovurdering hvis kommunen legger opp til å endre arealbruken. En innsigelse kan også knytte seg til at områder med forurenset grunn ikke vises som hensynssone eller framkommer på annen måte i planen.
De eksakte kriteriene finner du i punkt 3.3 i rundskrivet.
Kunnskapsgrunnlag og veiledning
Hvor er områdene med forurenset grunn?
Forurenset grunn finnes vanligvis på steder der det har vært industri, verksted, avfallsplass, branntomt eller tidligere byggetomt. Stoffene kan ha spredd seg til nabotomter og arealer som ligger nedstrøms.
Forurensning i grunnen kan også stamme fra masser som er tilført og brukt til arrondering, oppfylling eller utfylling.
Miljødirektoratets database viser registrerte lokaliteter der det er kjent eller antatt at grunnen er forurenset.
Det kan også være andre områder der det ut fra tidligere bruksformål er grunn til å mistenke at grunnen kan være forurenset. Kommunen selv er den som har best oversikt over tidligere arealbruk. En risiko- og sårbarhetsanalyse kan bidra til å få fram informasjon om lokaliteter der grunnen kan være forurenset.
Prøver av overflatejord kan avdekke eventuelle grunnforurensninger.
Eksempel på aktsomhetskart
Enkelte kommuner har laget egne aktsomhetskart for forurenset grunn, beregnet på grunneiere og utbyggere. Trondheim har laget et slikt kart. Det er basert på en historisk kartlegging av potensielt forurensende aktiviteter, resultater fra utførte miljøtekniske grunnundersøkelser, og sluttrapporter fra utførte tiltak som har berørt forurenset grunn.
Relevante lenker til Trondheim kommune:
Forurenset grunn i bygge- og gravesaker
Miljødirektoratet har gitt ut en veileder om hvordan man forhindrer at bygging og graving i forurenset grunn medfører forurensning.