Det en planoppgave å forsøke å unngå tiltak og utbygging på steder der det er kjent at sjøbunnen er forurenset. Kommunen bør unngå inngrep i kjente forekomster av forurensede sedimenter, og kan sette bestemmelser til planområder som krever nærmere undersøkelse før anleggsstart. Det kan også settes krav til å gjennomføre avbøtende tiltak.

Typiske tiltak som kan berøre forurenset sjøbunn, er når det graves i havnebasseng og skipsleier for å øke eksisterende seilingsdyp, når landnære sjøarealer fylles opp for boliger, veianlegg, moloer og kaianlegg, og når overskuddsmasser dumpes på dypere vann.

Hvis de forurensede massene først oppdages etter at et tiltak er satt i gang, gjelder bestemmelsene i forurensningsloven og forskrifter om hvordan forurenset sediment skal håndteres.

Det kan medføre ekstra tid og kostnader å håndtere tiltak som berører forurensede sedimenter. Det gjelder for alle parter, både tiltakshaver og forurensningsmyndighet. Kommunen kan i sin arealplanlegging bidra til å se ulike arealer, framtidige behov og eventuelle restriksjoner i sammenheng, slik at tiltak kan gjennomføres på en mest mulig smidig måte.

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Arealformålet i sjø er bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3. 

Områder med forurensete sedimenter er sårbare for skips- og båttrafikk fordi masser kan virvles opp. Kommunen kan benytte underformål til sjøområdene for å kanalisere båttrafikken. Underformålet ferdsel benyttes for småbåter og fritidsbåter, mens farled benyttes for nyttetrafikk. Avgrensning av farleder må skje i samarbeid med havnemyndighetene.

Hensynssoner

Hvis det enten er påvist eller mistanke om forurenset sjøbunn, kan kommunen bruke hensynssone sikrings-, støy- og faresone etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a. Det må angis hvilke miljørisiko som er knyttet til hensynssonen.

Bestemmelser

I hensynssonen kan det fastsettes bestemmelser om bruk og vern av sjø og sjøbunn, se plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3. Kommunen kan for eksempel fastsette ankringsforbud i hensynssonen, for å unngå bunnberøring som kan virvle opp masser.

Ved tvil om et gitt område er forurenset, kan det gis bestemmelse om at avklarende undersøkelser er påkrevet før eventuelle tiltak.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

Arealformål

Arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, men tilhørende strandsone, er angitt i plan- og bygningsloven § 12-6 nr. 6. Også i reguleringsplan kan underformål brukes til å kanalisere skips- og båttrafikken. 

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Planbeskrivelsen bør få med om planen berører forurenset sediment og hvordan dette i så fall skal håndteres i det videre arbeidet. 

Forurenset sediment er et risiko- og sårbarhetstema (ROS) i plan, ifølge kravet i plan- og bygningsloven § 4-3.

I planer med krav om konsekvensutredning inngår ROS-temaene sammen med øvrige tema i planprogrammet.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Innslagspunktene som gjelder for forurenset grunn, gjelder også for forurensede sedimenter.

Se punkt 3.3 i rundskrivet: