Støy er et relevant tema når kommunen skal legge overordnede rammer for arealbruken. Gjennom kommune­planen legger kommunen føringer for hvor ulik virksomhet og bebyggelse skal lokaliseres. Det gjelder både virksomhet som genererer støy, og bolig­områder og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål.

Støy er også et viktig tema i reguleringsplaner, i to forskjellige situasjoner. Den ene gjelder regulering til industri, skytebaner og annen støyende virksomhet. Den andre gjelder regulering til boliger, barnehage og andre byggeområder der folk skal bo og oppholde seg, når området kan være støyutsatt. Utfordringer og aktuelle tiltak er svært forskjellige i disse to situasjonene.

Ny, støyende virksomhet bør plasseres slik at eksisterende, bebygde områder ikke blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdier. Et godt grep for å forebygge helseproblemer relatert til støy er å lokalisere støykilder i god avstand til boliger, institusjoner og viktige tur- og rekreasjonsområder. Det er også ønskelig å samlokalisere flere aktiviteter som genererer støy, for eksempel havn og industri. 

I forbindelse med rullering av kommuneplanen bør kommunen skaffe seg et oppdatert støysonekart. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag hvis kommunen har planer om for eksempel nye boligområder på steder der støy er eller kan bli en utfordring. 

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta boområder med gode lydmiljøer og forhindre at flere blir plaget av støy. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Gjennom kommuneplanens arealdel avklares hvor nye utbyggingsområder skal plasseres. Dette er en viktig arena for å forebygge støyproblemer. 

Hensynssone og bestemmelser

Kommunen kan markere støyutsatte områder på kommuneplankartet som hensynssone sikrings-, støy og faresone, ifølge plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav a. Det må angis at det støy eller støyfare som er hensynet. Det kan knyttes planbestemmelser til hensynssonen som legger begrensninger på arealbruken.

I alle nye byggeområder der støy kan bli en utfordring, bør det utformes retningslinjer eller planbestemmelser som fastslår at, og på hvilken måte, det skal tas hensyn til støy i framtidige reguleringsplaner.

Hvis kommunen vurderer å tillate bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor gul og rød støysone, bør det kreves reguleringsplan. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1.

Det bør også stilles krav om ny reguleringsplan hvis eksisterende plan ikke ivaretar støyhensyn i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.

Ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan det være aktuelt for kommunen å åpne for ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål også i rød sone, altså i støyutsatte områder. Det må tydeliggjøres i kommuneplanen hvis kommunen ser at anbefalte støysoner må fravikes i noen byggeområder. Bestemmelser kan stilles som krav om konkrete plangrep, eller som tallfestede krav til hvilke støynivåer som er akseptable i ulike typer arealer. 

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. En hensynssone i kommuneplanens arealdel kan derfor videreføres som hensynssone i reguleringsplaner, men kommunen kan også velge arealformål og planbestemmelser som ivaretar kravene i kommuneplanens arealdel.

I reguleringsplaner kan kommunen stille krav som reduserer støyplagene for innbyggerne.

På den ene siden gjelder dette regulering av områder der det skal etableres ny, støyende virksomhet, som for eksempel industri eller motorsportbane:

• Kommunen bør vurdere områderegulering hvis det planlegges flere støyende virksomheter i samme område, eller en ny slik virksomhet i et område der det allerede er virksomheter og aktiviteter som genererer støy.
• Kommunen kan bruke plan- og bygningsloven til å stille miljøkrav. Det kan knyttes bestemmelser til reguleringsplanen om grenseverdier for tillatt støyforurensning. Se plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 3. Kommunen kan fastsette tidspunkter for når bestemte former for støy skal unngås, enten tidspunkter på døgnet eller bestemte dager i året. Kommunen kan også fastsette bestemmelser som gjelder enkelte typer aktivitet, for eksempel skytebane eller motorsportbane. Eksempler på utstyrsrestriksjoner kan være våpentyper brukt på skytebaner eller kjøretøytyper bruke på motorsportbaner.
• Miljødirektoratet har veiledning om støykilder tilgjengelig på sine nettsider. 

På den andre siden gjelder det reguleringsplaner for bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, for eksempel boliger eller barnehage. Reguleringsplaner er et godt redskap for å oppnå tilfredsstillende løsninger utendørs i støyutsatte områder:

• Det er viktig å ta hensyn til støy ved planer som omfatter bebyggelse med støyfølsomme bruksformål innenfor rød sone, gul sone og i nærheten av gul sone. Planlegging av bebyggelse i rød sone betyr at det planlegges i strid med anbefalte normer om nivå på utendørs støy. Det blir svært viktig å utforme områdene slik at støyplagen blir minst mulig.
• Et godt plangrep i et boligområde er at boligene plasseres slik at de skjermer utendørs lekeplasser og oppholdsarealer.
• Tilsvarende kan næringsområder planlegges på en slik måte at kontorbygninger plasseres nærmest støykilden og skjermer boliger.
• Det er mulig å få laget støyberegninger på detaljert nivå som beregner støynivå for eksempel i gårdsrom og andre utearealer.
• Kommunen kan bruke hensynssoner med planbestemmelser, ifølge plan- og bygningsloven §§ 12-6 og 12-7.
• Kommunen kan legge føringer i reguleringsplanen om forhold som skal ivaretas på byggesaksnivå for å ivareta krav til innendørs støy, ifølge plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 5.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Støy er et viktig tema hvis planene omfatter etablering av ny, støyende virksomhet eller utvidelse av slik virksomhet. Det vil som regel være viktig å få kartlagt:

• i hvor stor grad virksomheten kommer til å medføre økte støyplager for befolkningen
• mulige tilpasninger og avbøtende tiltak for å redusere støy  

Støy bør også være tema hvis det planlegges ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål og plasseringen innebærer at folk kan bli utsatt for støy over anbefalte støynivåer. Det vil som regel være viktig å få kartlagt:

• utendørs støynivå uten at det gjennomføres tiltak, og dermed behovet for å ta hensyn til støy i den videre planleggingen
• hvordan plassering og utforming av bebyggelse kan tilpasses støysituasjonen
• behov for tiltak på bygningene for å redusere innendørs støy

Støy ("Støy og vibrasjoner") er deltema under forurensning i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet (se under). Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Vesentlige avvik fra retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging kan gi grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter. Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse, er konkretisert i punkt 3.1 i rundskrivet.

Fram til rundskrivet blir oppdatert, er det (pr. desember 2021) retningslinjen fra 2016 som er grunnlaget for innsigelse. Innholdsmessig er det ikke stor forskjell, men vær oppmerksom på det.

Støysonekart

Beregninger av utendørs støy med kartfestede støysoner er nødvendig for å ta hensyn til støy i kommunens arealplanlegging på en kvalifisert måte. Kommunen bør får utarbeidet et samlet støysonekart som viser gul og rød støysone, og dette bør inngå som et temakart i grunnlaget for kommuneplanen. Både lokalisering av ny utbygging, bruk av hensynssoner i arealplaner og planlegging av støytiltak bør ta utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget.

Kartlegging av støynivå utføres av utdannede akustikere. Ved støyberegning brukes avanserte datamodeller som tar hensyn til støynivået ved kilden og hvordan lyden sprer seg til omgivelsene. Støykartleggerne trenger derfor informasjon om hva slags aktivitet som foregår eller som er planlagt i framtiden. Hvis det for eksempel er snakk om et nytt samferdselstiltak, må de ha informasjon om forventet trafikk. I støymodellene mates det inn informasjon om topografi og om meteorologiske forhold, for eksempel hva som er dominerende vindretninger. Ved grovmasket kartlegging beregnes støy vanligvis 4 meter over bakken, noe som i praksis betyr at det er lagt inn en sikkerhetsmargin, da støynivået vanligvis avtar nedover mot bakkenivået.

Støy kan kartlegges på ulikt detaljnivå, avhengig av hva som er formålet. Beregningene kan ta hensyn til eksisterende eller planlagte støytiltak, som for eksempel støyskjermer. De skiller imidlertid ikke på hva slags vegetasjon som finnes i terrenget. Grunnene til det dette er at nytten av vegetasjon for å dempe støy har vist seg å være begrenset, og at vegetasjonen vil variere over tid.

Støykartlegging er sjelden basert på målinger. Støy beregnes, også for eksisterende støykilder. Modellene er basert på empiri, og beregninger gir da sikrere resultater enn målinger, fordi støynivået kan variere fra dag til dag. I noen tilfeller kan det likevel være aktuelt at kartleggerne kontrollmåler støy i felt.

Flere store anleggseiere, som Statens vegvesen, Bane Nor og Avinor, sender rutinemessig nye støysonekart til kommunene. Kommunen kan be om støysonekart også fra andre anleggseiere. Kommunen kan bistå anleggseierne i dette arbeidet og kan også velge å samordne kartleggingen, for eksempel for et industriområde. Kommunen kan også be tiltakshaver klarlegge støyvirkningene på berørte natur- og friluftsområder, eller andre uteområder der stillhet er ønskelig.

Grenseverdier

Hva som er plagsomt støynivå, varierer fra person til person. I arealplanlegging brukes grenseverdier som er satt ut fra hva mange vil oppleve som plagsom støy. Støykartlegging opererer med rød sone nærmest støykildene og gul sone utenfor, der støyplagen er lavere.

Både lydstyrkenivå i desibel (dB), støyens karakter, og tidspunkt på døgnet da aktiviteten foregår, er med på å avgjøre om et område karakteriseres som støyutsatt. Støy betraktes som mer plagsom på kveld og natt enn på dagtid. Impulsstøy vurderes å være mer plagsom enn jevn støy. Flystøy regnes som mer plagsom enn de fleste andre typer støy på samme lydstyrkenivå. Slike faktorer er det tatt hensyn til når det er laget kriterier for inndeling i rød og gul sone.

Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at et område havner i for eksempel rød sone.

Kriterier for soneinndeling finnes i tabell 1 i Retningslinje for støy i arealplanlegging. 

Retningslinje med veileder

Miljødirektoratet har utarbeidet veileder til støyretningslinjen, som er en faglig utdyping av prinsipper, praktiske metoder og anbefalinger.