Å ha mulighet til å dra på turer i nærområdet og naturen ellers, er viktig for livskvaliteten til mange nordmenn. Gode tur- og rekreasjonsområder er med på å gjøre kommunen til en attraktiv kommune å bo i. 

Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Legg merke til at naturopplevelsen er et viktig element i friluftslivet.

Når er friluftsliv relevant i arealplanlegging?

Friluftsliv er et relevant tema å vurdere i de aller fleste arealplaner som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Ulike former for friluftsliv utøves alle steder der mennesker bor, jobber og oppholder seg.

Arealplanlegging er et godt verktøy for å ivareta områder for friluftsliv på en planmessig måte. Befolkningen bør ha tilgang til ulike typer områder, både for nærfriluftsliv og lengre turer, og de bør ha områder egnet for ulike aktiviteter. Turveier, sykkelveier og grønnstruktur mellom byggeområder og friluftslivsområder er viktig for å sikre tilgjengelighet. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv gjennom arbeidet med arealdelen til kommuneplanen.

Når kommunen vurderer utbyggingsplaner, er det viktig at hensynet til friluftsliv ivaretas.

Miljødirektoratet anbefaler at kommunene kartlegger og verdsetter områder og ferdselsårer som er viktige for friluftslivet. Kunnskap om områder og forbindelseslinjer, hvordan de brukes og hvilke kvalititeter de har, er et viktig grunnlag for arealplanlegging. Kartleggingen har imidlertid flere formål, og er blant annet viktig for å prioritere innsatsen med tilrettelegging og skjøtsel.

Det er videre viktig å se arealplanleggingen i sammenheng med opparbeiding og tilrettelegging. Mange kommuner legger ned betydelig arbeid for å ivareta tilgjengelige og gode friluftslivsområder gjennom skilting og annen tilrettelegging, skjøtsel og vedlikehold, fjerning av ulovlig oppsatte stengsler, mv. 

Overordnede føringer

Virkemidler

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Friluftslivsområder utenfor tettbygde områder avsettes oftest til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR-område, i kommuneplanens arealdel. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.

Hvis områdene ligger i byggesonen eller i tilknytning til denne, er arealformålet grønnstruktur egnet, ifølge plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3.

Arealformål bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone kan brukes på landarealer langs sjø og vassdrag, etter plan og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Med bestemmelser vil også dette formålet kunne sikre friluftslivsinteresser.

Hensynssone

Det kan ikke brukes underformål til LNFR-områder i kommuneplanens arealdel. Hvis kommunen velger LNFR og det er friluftsliv som er hovedaktiviteten i området, anbefales det i tillegg å vise en hensynssone friluftsliv. Se plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c, sone med særlige hensyn til friluftsliv.

Reguleringsplaner 

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på friluftsliv, slik at disse blir et sterkere virkemiddel. 

Arealformål

Arealformål for å ivareta friluftslivsinteresser i reguleringsplan vil være som for kommuneplan, men med mulighet for økt detaljering. I reguleringsplan kan LNFR deles opp i de enkelte underformål, etter plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. I områder utenfor byggesonen hvor friluftsliv er den dominerende interessen, vil LNFR-områder med underformål friluftsområde være godt egnet for å synliggjøre dette.

I byggesonen anbefales arealformål grønnstruktur, etter plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. Formålet kan også brukes for å sikre friluftslivsområder og turtraseer fra byggesonen og ut til tur- og markaområder.

Hensynssoner

Føringer som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn når reguleringsplan utarbeides. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan. Se plan- og bygningsloven § 12-6 med bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7. Føringene kan alternativt innarbeides i andre arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Friluftsliv i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Friluftsliv skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Planprogrammet bør inneholde krav om å beskrive hvilken type friluftsliv som er aktuell i de ulike områdene, for eksempel om det foregår organisert aktivitet, om området brukes av skoler og barnehager, og om det er årstidsvariasjoner.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Det skal redegjøres for viktige friluftsområder som kan bli berørt av tiltaket.
  • Dagens bruk av friluftsområdene skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke dagens bruk av områdene.
  • Informasjon om dagens bruk av området skal innhentes fra lokale og regionale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente. Viktige områder skal vises på kart.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Statsforvalteren kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med friluftslivsområder som har nasjonal eller vesentlig regional betydning. Slike områder omfatter blant annet kartlagte områder med stor eller svært stor verdi, samt alle bymarker. Kriteriene finner du i punkt 3.10 i rundskrivet, tema friluftsliv.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Hvor er det viktige lokalitetene?

Det finnes flere kilder til informasjon om friluftslivsområdene i kommunen.

Mer informasjon friluftsliv relatert til arealbruk og planlegging

Tilskuddsordning

Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke Miljødirektoratet om økonomisk støtte til å sikre seg råderett over friluftslivsområder gjennom kjøp eller bruksavtale.

Ordningen innebærer at staten, etter søknad fra kommuner eller interkommunale friluftsråd, kan gi tilskudd til erverv av områder for allmennhetens friluftsliv. Et alternativ til erverv er at staten eller kommunen inngår en servituttavtale med grunneier som sikrer allmennhetens rettigheter. I skjærgårdsparkene er mye av sikringen fundert i servituttavtaler. Sikring kan også gjennomføres ved at eksisterende friluftslivsområder som kommune eller friluftsråd allerede eier, kan få status som statlig sikret friluftslivsområde. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid