Friluftsliv er et relevant tema å vurdere i de aller fleste arealplaner som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Ulike former for friluftsliv utøves alle steder der mennesker bor, jobber og oppholder seg.

Arealplanlegging er et godt verktøy for å ivareta områder for friluftsliv på en planmessig måte. Befolkningen bør ha tilgang til ulike typer områder, både for nærfriluftsliv og lengre turer, og de bør ha områder egnet for ulike aktiviteter. Turveier, sykkelveier og grønnstruktur mellom byggeområder og friluftslivsområder er viktig for å sikre tilgjengelighet. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv gjennom arbeidet med arealdelen til kommuneplanen.

Når kommunen vurderer utbyggingsplaner, er det viktig at hensynet til friluftsliv ivaretas.

Miljødirektoratet anbefaler at kommunene kartlegger og verdsetter områder og ferdselsårer som er viktige for friluftslivet. Kunnskap om områder og forbindelseslinjer, hvordan de brukes og hvilke kvalititeter de har, er et viktig grunnlag for arealplanlegging. Kartleggingen har imidlertid flere formål, og er blant annet viktig for å prioritere innsatsen med tilrettelegging og skjøtsel.

Det er videre viktig å se arealplanleggingen i sammenheng med opparbeiding og tilrettelegging. Mange kommuner legger ned betydelig arbeid for å ivareta tilgjengelige og gode friluftslivsområder gjennom skilting og annen tilrettelegging, skjøtsel og vedlikehold, fjerning av ulovlig oppsatte stengsler, mv. 

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å tilgode friluftslivets interessert i plansaker. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Friluftslivsområder utenfor tettbygde områder avsettes oftest til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR-område, i kommuneplanens arealdel. Mange friluftslivsområder ligger i byggesonen eller i tilknytning til denne. Da er grønnstruktur egnet, eventuelt med underformål. 

Arealformål bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone kan brukes på landarealer langs sjø og vassdrag. Med bestemmelser vil også dette formålet kunne sikre friluftslivsinteresser.

Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7. 

Hensynssone

Det kan ikke brukes underformål til LNFR-områder i kommuneplanens arealdel. Hvis kommunen velger LNFR og det er friluftsliv som er hovedaktiviteten i området, anbefales det i tillegg å vise en hensynssone friluftsliv. Se plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c, sone med særlige hensyn til friluftsliv.

Reguleringsplaner 

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på friluftsliv, slik at disse blir et sterkere virkemiddel. 

Arealformål

Arealformål for å ivareta friluftslivsinteresser i reguleringsplan vil være som for kommuneplan, men med mulighet for økt detaljering. I områder utenfor byggesonen hvor friluftsliv er den dominerende interessen, kan LNFR-område med underformål friluftsområde brukes.

I byggesonen anbefales arealformål grønnstruktur, og aktuelle underformål er turdrag, friområde eller park. Formålet grønnstruktur kan også brukes for å sikre friluftslivsområder og turtraseer fra byggesonen og ut til tur- og markaområder.

Grunneier kan på visse vilkår ha rett til å kreve innløsning hvis et område avsettes til offentlig friområde. Se plan- og bygningsloven § 15-1.

Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5. Se også veileder om reguleringsplaner. Punkt 4.3 tar for seg hva som skiller og kjennetegner de forskjellige underformålene til grønnstruktur. Under punkt 4.5.1 det framkommer det tydelig at friluftsformål kan brukes alene som underformål til LNFR-områder.

Hensynssoner

Føringer som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn når reguleringsplan utarbeides. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan. Se plan- og bygningsloven § 12-6 med bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7. Føringene kan alternativt innarbeides i andre arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Ved planer om inngrep bør planbeskrivelsen få fram hvordan planområdet og influensområdet brukes til friluftsliv i forkant av utbyggingen. Virkninger av planen bør vurderes opp mot de mulighetene folk som bruker området i dag, har til å fortsette med turer og aktiviteter. Derfor er det blant annet viktig å få med om det finnes alternative tur- og aktivitetsområder i nærheten av den planlagte utbyggingen.

Vær også oppmerksom på at friluftslivet er sammensatt. Det er forskjellige utøvere, og de kan bruke områdene på forskjellige måter. Avhengig av kompleksiteten i saken kan det være behov for å skille mellom ulike brukergrupper og beskrive konsekvenser for hver av dem. 

Friluftsliv er et eget tema i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Statsforvalteren kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med friluftslivsområder som har nasjonal eller vesentlig regional betydning. Slike områder omfatter blant annet kartlagte områder med stor eller svært stor verdi, samt alle bymarker. Kriteriene finner du i punkt 3.10 i rundskrivet, tema friluftsliv.

Tilskuddsordning

Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke Miljødirektoratet om økonomisk støtte til å sikre seg råderett over friluftslivsområder gjennom kjøp eller bruksavtale.

Ordningen innebærer at staten, etter søknad fra kommuner eller interkommunale friluftsråd, kan gi tilskudd til erverv av områder for allmennhetens friluftsliv. Et alternativ til erverv er at staten eller kommunen inngår en servituttavtale med grunneier som sikrer allmennhetens rettigheter. I skjærgårdsparkene er mye av sikringen fundert i servituttavtaler. Sikring kan også gjennomføres ved at eksisterende friluftslivsområder som kommune eller friluftsråd allerede eier, kan få status som statlig sikret friluftslivsområde.