Det er relevant å vurdere virkninger av et klima i endring både i overordnet og i mer detaljert arealplanlegging. Kommunen bør se på hvilke effekter klimaendring forventes å gi for naturområder i kommunen, og justere arealplanene slik at det tas hensyn til forventede endringer.

Et klima i endring setter naturens tilpasningsevne på prøve. Det er viktig at arter og naturtyper har gode leveområder, og ikke minst muligheter til å forflytte seg hvis forholdene endres. Forflytningskorridorer er alltid viktige i naturen, men i en tid med endringer i klimaet får de ekstra stor betydning.

Både områder på land og åpne vann og vassdrag er viktige forflytningskorridorer og sammenhengende leveområder.

Grøntdrag, våtmark og åpne vann og vassdrag har i tillegg betydning for å håndtere overvann. Sammenhengende områder med natur kan dermed bidra til å redusere virkningene av store mengder flom og nedbør.

Det er viktig å se flere virkemidler i sammenheng. Naturområder som kantvegetasjon i jordbrukslandskapet, åkerholmer, sammenhengende krattskog og trær kan ha betydning for naturens evne til klimatilpasning. Mye av dette er arealbruk som ikke styres gjennom arealplanlegging, men der kommunen kan ha andre virkemidler.

Kommunene bør sørge for å ta vare på økologiske sammenhenger og unngå inngrep som skaper nye barrierer. Det er ønskelig at naturområder dimensjoneres slik at de er rustet for å tåle et klima i endring. Slik kan den kommunale arealplanleggingen bidra til å redusere naturens sårbarhet for klimaendringer.

Denne måten å planlegge på er relevant på alle plannivåer.

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta hensyn til naturen i et klima i endring. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Det er i kommuneplanens arealdel at kommunen tar beslutninger om å ivareta både intakte sammenhenger mellom store utmarkområder, og den mindre og tettere grønnstrukturen i byer og tettsteder. Dette er områder og strukturer som har stor betydning for artsgrupper som vilt, fugler og gnagere.

Reguleringsplaner

I reguleringsplaner kan kommunen sørge for å opprettholde grøntdrag og åpne bekker i tilknytning til ny bebyggelse. Små tilpasninger kan ha relativt stor betydning. Smådyr som blant annet amfibier kan være sårbare selv for ganske små brudd i traseene. For en del insektarter kan det ha betydning at trærne de bruker, blir stående tilstrekkelig tett.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Planer skal basere seg på kunnskap om miljøvirkninger. Planbeskrivelsen skal redegjøre for hvilket kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn og om det er usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget som har betydning. Se føring som er gitt i statlige planretningslinjer, punkt 4.3.

Hvis det er behov for å møte klimautfordringer, er det viktig at naturbaserte løsninger blir utredet. Vegetasjonssoner og åpne vannveier er eksempler på naturbaserte løsninger. De statlige planretningslinjene stiller krav om at dette bør utredes. Planretningslinjene sier også at det skal begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort, dersom det velges andre løsninger.

Virkninger på miljøet som følge av klimaendringer skal inngå i konsekvensutredninger (KU). Klimatilpasning er derfor integrert i temaveiledningen for naturmangfold, landskap, kulturmiljø og friluftsliv i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken. Det er blant annet viktig å definere hvor lang tidshorisont det planlegges for. 

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Innsigelse skal vurderes ved avvik fra statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Klimatilpasning er et tverrsektorietlt tema, og manglende klimatilpasning vil derfor kunne være grunnlag for innsigelse fra flere sektorer.

Kunnskap om klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas. Planarbeidet skal ta utgangspunkt i kommunens egen situasjon og utfordringer. Det er krav om dette i statlige planretningslinjer for klimatilpasning.

Klimatilpasning i hele plansystemet

Miljødirektoratets har laget en veileder om hvordan kommunene kan ivareta klimatilpasning tverrsektorielt og på ulike plannivåer. Den hjelper saksbehandlere å finne relevante veiledere fra sektormyndigheter. Dette er en veileder til klimatilpasningsdelen av de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Veilederen gir blant annet nærmere informasjon om naturbaserte løsninger. Du får hjelp til å finne eksempler og lenker til fagrapporter.

Naturbaserte løsninger i klimatilpasning handler om å bruke natur og naturlige prosesser for å møte utfordringer med et klima i endring. Formålet kan for eksempel være å dempe flom, kanalisere overvann eller stabilisere grunn. Ved naturbaserte løsninger gjøres dette gjennom å ta vare på, restaurere eller etablere løsninger som utnytter kjente egenskaper fra naturen.

En fordel ved å utnytte natur og naturlige prosesser framfor å etablere tekniske løsninger, er at de naturbaserte løsningene fyller flere funksjoner. Samtidig som de løser et primært problem med å begrense effektene av klimaendringer, kan de også være gunstige for plante- og dyreliv, luftkvalitet, friluftsliv eller andre interesser.

Hvordan ulike naturtyper påvirkes

I veilederen Klimatilpasning av naturmiljø gir Miljødirektoratet informasjon om hvordan et klima i endringer påvirker ulike naturtyper, og råd om hvordan kommunen kan bidra til å ivareta disse naturtypene. Veilederen inkluderer også naturtyper som har betydning for å dempe virkninger av klimaendringer i andre deler av samfunnet. Det gis konkrete råd om bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven.