Verneområdene er viktige for naturmangfold og opplevelse. Kommunen bør vite hvilke verdier vernet skal ivareta og hvordan man tar hensyn til dem, når den fastlegger hovedtrekkene i arealbruken. Temaet er også relevant når det planlegges utbygging eller andre arealbruksendringer i nærheten av et verneområde.

Områdenes vernestatus gir restriksjoner for den kommunale arealplanleggingen. Kommunen kan ikke vedta noe gjennom arealplan som er i strid med verneforskriften eller skader de verdiene som vernet skal ivareta.

Plan- og bygningsloven gjelder likevel også for verneområder. Et eksempel er at verneområder som ligger i strandsonen, omfattes av forbudet mot bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven § 1-8. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser for området og ta opp forhold som ikke reguleres av verneforskriften. 

God og bevisst planlegging for arealer utenfor verneområdene kan bidra til å støtte opp om verneverdiene og utnytte de mulighetene som vernet gir. Her er noen eksempler:

• ta vare på randsoner inn mot et verneområde
• ta vare på korridorer som forbindelser mellom verneområder
• vurdere hvilke virkninger tiltak og planer utenfor verneområdet har på verneinteressene innenfor, og ta hensyn til dem
• knytte bestemmelser til arealbruk i randsonen med sikte på å ivareta verdier i verneområdene

En del kommuner har forvaltningsansvar for større verneområder - eventuelt gjennom et interkommunalt verneområdestyre. Dette innebære ansvar for å håndheve vernereglene, uarbeide forvaltningsplaner og skjøtselsplaner, og ivareta informasjon og merking. Det er viktig å se kommunens arealplanlegging i samarbeid med det arbeidet kommunen gjør som forvaltningsmyndighet.

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Kommuneplanens arealdel skal omfatte alt areal i kommunen. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er det naturlige arealformålet for verneområder på land. I sjø og vassdrag kan kommunen bruke arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.

Se plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 og 6.

Hensynssone

Hensynssone er et egnet virkemiddel hvis kommunen ønsker å vise verneområdene i arealplanen. Kommunen bør bruke hensynssone båndlegging, etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d.

Slik hensynssone kan også brukes ved planlagt vern, ved pågående verneplanprosesser etter naturmangfoldloven. Båndlegging er da i utgangspunktet begrenset til fire år. Formålet er å unngå tiltak som kan komme i konflikt med verneverdiene.

Kommunen kan etablere hensynssoner med tilhørende bindende bestemmelser til randsonen til nasjonalparker og landskapsområder. Dette virkemiddelet skal hindre at verneverdiene blir vesentlig forringet. Det gjøres i en arealplan som vedtas samtidig med at verneområdet opprettes, eller samtidig med revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Men kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

Det er som regel ikke relevant å regulere arealbruken i verneområder. I noen tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å innlemme verneområdet i planområdet for en reguleringsplan. Et eksempel er et nytt byggeområde som planlegges inntil et naturreservat eller et annet verneområde. Hvis verneområdet inngår i planen, er det en påminnelse om at arealbruken i de tilstøtende områdene skal ta hensyn til de kvalitetene som vernet skal ivareta.

Arealformål

Et verneområde som inngår i en reguleringsplan, bør avsettes som LNFR-område med underformål naturvern. I sjø kan det avsettes som bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, underformål naturområde.

Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5.

Hensynssone

Hensynssone for båndlegging, se plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav d, kan videreføres fra kommuneplanens arealdel, etter plan- og bygningsloven § 12-6. På dette plannivået kan kommunen knytte planbestemmelser til hensynssone.

Bestemmelser til arealformål og hensynssone

Kommunen kan fastsette egne planbestemmelser som også omfatter et verneområde. Planbestemmelsene kan supplere verneforskriften. Kommunen kan velge å legge flere restriksjoner på arealbruken enn det som er tatt opp i verneforskriften. Bestemmelsene kan derimot ikke åpne for andre aktiviteter eller tiltak enn det verneforskriften hjemler.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Ved eventuelle utbyggingsplaner er det viktig å vurdere både tiltaket og tiltakets virkninger opp mot hva som tillates i verneforskriften, og hvordan tiltaket kan forventes å påvirke de miljøverdiene som vernet skal ivareat. Det kan være nødvendig å utrede om vernet kan opprettholdes dersom tiltaket blir gjennomført.

Områdevern etter naturmangfoldloven/naturvernloven inngår i temaet naturmangfold i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Konflikt med verneområder og foreslåtte verneområder kan være innsigelsesgrunn. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, naturmangfold.

Kunnskap om lokaliteter

Alle verneområdene er kartfestet og har faktaopplysninger i Naturbase. 

For hvert verneområde er det lenket til verneforskriften, forvaltningsplaner der dette finnes, og andre sentrale dokumenter. Der finner du mer informasjon om intensjonen bak vernet, hvilke verdier som finnes i verneområdet, og hvem som er forvaltningsmyndighet.

Ramsarområder, våtmark

På det norske fastlandet er det 54 våtmarksområder som har fått status som Ramsarområde. Det er en internasjonal status på spesielt verdifulle våtmarksområder som skal forvaltes på en bærekraftig måte. Betegnelsen skriver seg fra den internasjonale konvensjonen om våtmarker. Områdene er vernet av norsk lovverk.

Miljødirektoratet har gitt ut en veileder om behandling av utbyggingssaker som berører Ramsarområder og andre vernede våtmarker.