Strandsonen er relevant ved planlegging i nærområdene til sjø og vassdrag. Arealplanleggingen skal rettes inn slik at miljøverdier og allmenne interesser blir tatt vare på. 

Viktige miljøverdier:

• Strandsonen langs sjøen er et sentralt element i det norske kystlandskapet.
• Strandsonen inneholder ofte mange ulike naturtyper med et produktivt miljø som gir et stort og variert artsmangfold.
• Strandsonen langs sjø og vassdrag har stor verdi for friluftsliv, avkobling og ulike fritidsaktiviteter.
• Tilgang til sjø, vann og vassdrag er et sentralt element i moderne planlegging av byer og tettsteder.

Klimaendringer forventes å medføre havnivåstigning og økt hyppighet av flom og stormflo. Dette rammer strandsonen spesielt og gjør det enda viktigere å planlegge på en balansert og langsiktig måte.

Arealplanlegging i strandsonen er ofte krevende, fordi både miljø- og brukerinteressene er spesielt store.

Vær oppmerksom på at:

• Mange enkeltinngrep i strandsonen vil påvirke naturen og landskapet over tid, og forringe kvalitetene til områdene.
• Utbygging av hytter og boliger øker behovet for andre anlegg, som for eksempel vei og småbåthavn eller kai i strandsonen.
• Småbåthavn kan kreve store arealer. Atkomst, parkering og annen infrastruktur må også medregnes. Småbåttrafikken kan komme i konflikt med skipstrafikk i hoved- og bileder, padling og andre fritidsaktiviteter langs strandsonen. Det er viktig at alle disse temaene blir belyst, slik at nye anlegg plasseres og utformes på best mulig måte. 

I noen tilfeller kan det være aktuelt å bygge opp igjen tidligere strandsone.

Planmessig utvikling av kyststier er positivt for friluftslivet i strandsonen. Lengre kyststier krever god planlegging, både innover fra strandsonen for tilgang gjennom bebygde områder, og utover mot sjøen for tilgang til badeplasser og brygger.

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ta vare på strandsonen og kvalitetene der. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone er et naturlig arealformål for strandsone, blant annet der aktivitet på land og i sjø/vassdrag henger tett sammen.

Badestrender og andre viktige bruksområder for allmennheten kan legges ut til underformål friluftsområde, mens områder i strandsonen med viktige naturverdier kan legges ut til naturområde.

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er også et hensiktsmessig arealformål for ubebygde områder i strandsonen. 

Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7. 

Bestemmelse om å ta hensyn til miljøkvaliteter

Kommunene kan fastsette generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel med sikte på å ivareta natur og landskap i strandsonen. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.

Byggegrense langs vassdrag

Kommunen kan gjennom planbestemmelse fastsette byggegrense i 100-metersbeltet langs vassdrag. Se plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

Kommunen har plikt til å vurdere dette for vassdrag som har betydning for naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv, se plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. Det er naturlig å ta med vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag i en slik sammenheng, men byggegrense bør også vurderes langs andre vassdrag i kommunen som har miljømessig betydning.

Bestemmelsene må angi konkret hvilke bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Bredden på forbudssonen bør differensieres ut fra hvilke interesser som skal beskyttes. Det er ikke noe i veien for å ha en finmasket tilpasning av sonebredden og å tilpasse eller gradere bestemmelsene. 

Det kan også gis bestemmelser for å sikre kantvegetasjon i denne sonen, i samsvar med vannressursloven § 11. Det kan sikre at allmennhetens tilgang til strandsonen blir opprettholdt. Slike bestemmelser kan omfatte andre tiltak enn typiske bygge- og anleggstiltak.

Miljøhensyn ved utbygging

Hvis kommunen velger å åpne for etablering av bygg og anlegg for  primærnæringer i strandsonen, er det viktig å fastsette bestemmelser for å ivareta miljøinteressene. Kommunen kan blant annet sette krav til utbyggingsvolum eller landskapshensyn gjennom plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 og nr. 6.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner, slik at disse blir et sterkere virkemiddel. 

Arealformål

Et svært aktuelt arealformål er bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Det brukes vanligvis på arealer der vern eller bruk av sjøen eller vassdraget er det sentrale, og der aktivitet i sjø eller vassdrag og på land henger tett sammen.

Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er også vanlig brukt. Kommunen kan bruke underformål som naturvern, særlige landskapshensyn eller friluftsområder.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern. Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

I og nær byer og tettsteder er grønnstruktur et alternativ.

Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5.

Bestemmelser

Kommunen kan sette begrensninger eller vilkår for arealbruk i planområdet, for eksempel for å ivareta allmennhetens interesser i eller utenfor planområdet, ifølge plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2.

Kommunen kan gi bestemmelser for å sikre områder med naturverdier, etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6. Kommunen kan fastsette hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, for eksempel et belte mot sjø eller vassdrag. Se § 12-7 nr. 14.

Hvis kommunen ønsker å åpne for bygging i 100-metersbeltet, må det fastsettes en byggegrense mot sjø og vassdrag etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2. Byggegrensen i reguleringsplan kan også være en detaljering av en generell byggegrense satt i kommuneplanen.

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.

Ved planer som berører strandsone, er det ofte viktig å belyse tilgjengelighet til attraktive strandsoneområder i den aktuelle delen av kommunen, og hvordan tilgangen til områder påvirkes av den aktuelle planen.

Vær oppmerksom på at strandsonearealer som blir privatisert, som regel er lite attraktive for allmenn bruk.

Temaet strandsone bør ses i sammenheng med beskrivelse av virkninger på relevante fagområder. Dette er ofte friluftsliv, landskap, naturmangfold, friluftsliv og/eller vannmiljø.

Disse temaene inngår i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger av klima og miljø. Strandsone er omtalt under sammenstilling av konsekvenser. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Statsforvalteren kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale hensyn i strandsonen. Rundskrivet viser til statlige planretningslinjer og til byggeforbudet i plan- og bygningsloven. Teksten finner du i kapittel 3.11 i rundskrivet.