6.1 Hvordan ivareta vannmiljøet i reguleringsplaner?
Reguleringsplaner skal bidra til at miljømålene om god miljøtilstand i alle vannforekomster oppnås. Ifølge plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav i, skal planer "legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur". For å sikre at reguleringsplaner ivaretar vannmiljøet er det en forutsetning at vannmiljø tas opp allerede i oppstartsfasen. Hvis det er vannforekomster innenfor planområdet, bør det vurderes om utbyggingsprosjektet kan bidra til å forbedre tilstanden eller restaurere vannet. Dersom det er lukkede bekker innenfor planområdet, bør åpning av disse være et tema på oppstartsmøtet. Åpning av bekker og store nok kulverter er også viktig i klimasammenheng.
I kapittel 1 i denne veilederen kan du lese mer om hva som menes med vannmiljø og hvordan det påvirkes av arealbruk.
Vannforskriften fastsetter miljømål som skal legges til grunn i arealplanleggingen. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2 i denne veilederen.
Roller og ansvar
Kommunen har ansvar for å stille krav til utredninger og kontrollere at sakene er tilstrekkelig opplyste, for så å gjøre en konkret vurdering av planforslaget.
Forslagstiller har ansvar for å fremme et planforslag som er tilstrekkelig utredet. Dette innebærer at forslagstiller må sørge for å innhente personer med nødvendig fagkompetanse. For de fleste planforslag kreves det kompetanse om økologiske sammenhenger (hydrologi, vannkjemi og biologi).
Faglige utredninger skal følge anerkjent metodikk og gjennomføres etter standardiserte metoder. Kunnskap skal hentes inn ved å søke i databaser, og om nødvendig gjøre nye undersøkelser, prøvetaking og kartlegging. Dersom eksisterende kunnskap ikke er god nok, må det innhentes ny kunnskap for å utrede relevante tema.
6.1.1 Sjekkliste for å ivareta vannmiljø i reguleringsplaner
Trykk på et punkt i sjekklista for å gå ned til omtalen av punktet.
Krav til innholdet i utredningen
- Er influensområdet tilstrekkelig definert?
- Er det områder med særlig vern, som kan bli berørt av planforslaget?
- Hva er dagens miljøtilstand på berørte vannforekomster?
- Planforslagets virkning på vannmiljøet
- Tilpasning til omgivelsene og mulig avbøtende tiltak
Ivareta overordnede føringer i planforslaget
- Nasjonale føringer og retningslinjer
- Er føringer gitt i regional vannforvaltningsplan fulgt opp?
- Er overordna føringer i kommuneplanens arealdel fulgt opp?
Krav til kunnskapsgrunnlaget
Les mer om krav til utredning av dagens miljøtilstand for vannforekomster i denne veilederen, kapittel 4:
Krav om konsekvensutredning?
Spørsmålet om en reguleringsplan er omfattet av forskriften, skal avklares før varsling av planoppstart, jf. bestemmelsene i konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften) §§ 4, 9, 11 og 12. For private reguleringsplanforslag skal dette avklares i oppstartsmøtet.
Basert på planinitiativet i oppstartsmøtet skal kommunen beslutte om planen omfattes av KU-forskriften. Beslutningen skal være begrunnet. Dette står i KU-forskriften § 11.
Dersom det er krav om konsekvensutredning, må det også avklares om det er krav om planprogram.
Planer med krav om konsekvensutredning skal benytte anerkjent metodikk beskrevet i KU-håndbok M-1941. For samferdselsanlegg kan også Statens vegvesen håndbok V712 benyttes.
Krav til innholdet i utredningen
Krav til innhold i utredninger er nærmere omtalt i del 4.2 i denne veilederen:
Er influensområdet tilstrekkelig definert?
Er det vannforekomster i eller i nærheten av planområdet (nedstrøms eller oppstrøms) som kan bli berørt?
Er det områder med særlig vern, som kan bli berørt av planforslaget?
Finnes det vannforekomster innenfor planområdet der areal har et særskilt vern etter naturmangfoldloven, verneplan for vassdrag, eller områder med særlig beskyttelse jf. vannforskriften?
Hva er dagens miljøtilstand på berørte vannforekomster?
Hva er økologisk, kjemisk og kvantitativ tilstand i dag?
Er kvaliteten på eksisterende kunnskap god nok eller trengs det nye utredninger?
En fagperson må avklare om eksisterende kunnskap er tilstrekkelig eller det er behov for ny kunnskap.
Krav til utredning:
- Avklar hvilke utredninger som skal gjøres.
- Bruk standardiserte metoder.
- Utredninger skal gjennomføres av fagkyndige som har kompetanse innen hydrologi og økologi.
Tilstrekkelig kunnskap skal hentes inn ved å søke i databaser, og eventuelt gjøre nye undersøkelser, kartlegging og prøvetaking.
Krav til ny kunnskap bør gå fram av referatet fra oppstartsmøtet.
Planforslagets virkning på vannmiljøet
Hvordan vil foreslåtte arealbruk kunne påvirke berørte vannforekomster?
Er den foreslåtte arealbruken innenfor rammene i vannforskriften? Det vil si at arealbruken ikke medfører forringelse, eller er til hinder for at miljømålene for de berørte vannforekomstene nås.
Tilpasning til omgivelsene og mulig avbøtende tiltak
Kan det gjøres justeringer eller avbøtende tiltak innenfor planområdet slik at forringelse unngås?
Hvis man allerede ved planoppstart ser at planforslaget kan føre til forringelse må det gjøres justeringer, slik at forringelse unngås. Den mest åpenbare justeringsmuligheten er å trekke utbyggingsformål bort fra vannforekomsten eller å sette av arealer innenfor planområdet som ikke skal bebygges.
Se nærmere om virkemidler i reguleringsplaner her:
Kan det gjøres avbøtende tiltak for å begrense negative konsekvenser? For eksempel ved gjenåpning av vassdrag eller reetablering av gytebekker.
Kan det gjøres avbøtende tiltak i anleggsfasen, som å forebygge mot forurensing og unngå mest sårbare årstider?
Naturbaserte løsninger skal alltid vurderes. Dersom slike løsninger ikke velges, skal dette begrunnes.
Ivareta overordnede føringer i planforslaget
Nasjonale og regionale føringer som er gitt for å ivareta vannmiljøet kan du lese om i kapittel 3 i denne veilederen:
Nasjonale føringer og retningslinjer
Nasjonale forventninger til planleggingen, statlige planretningslinjer og planbestemmelser gir føringer for arealbruken og samfunnsutviklingen på regionalt og kommunalt nivå.
Er føringer gitt i regional vannforvaltningsplan fulgt opp?
I de fleste regionale vannforvaltningsplanene er det utarbeidet retningslinjer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vannforskriften. Det er forventet at retningslinjene følges opp og innarbeides i kommunenes arealplanlegging.
Retningslinjene kan berøre temaer som i noen tilfeller også er regulert etter egne sektorlover, og som gjelder uavhengig av plan- og bygningsloven og krever egen behandling etter sektorregelverket.
Er overordna føringer i kommuneplanens arealdel fulgt opp?
Sjekk om det er hensynssoner, bestemmelser eller byggegrenser i kommuneplanens arealdel som må følges opp i reguleringsplanen.
Dersom det er lagt inn byggegrenser mot det berørte vassdraget i kommuneplanen, må denne byggegrensen også innarbeides i reguleringsplanen.
Det kan være behov for å justere byggegrensen, da reguleringsplanen normalt er mer detaljert enn kommuneplanens arealdel.
Tillatelse etter annet regelverk
Vær oppmerksom på at gjennomføring av tiltak i vassdrag kan kreve tillatelse etter annet regelverk.
