6.2 Virkemidler i reguleringsplaner
Plan- og bygningsloven gir mulighet til å fremstille arealbruk og sikre ulike hensyn på flere måter. Dette kan gjøres gjennom:
Kommunen må vurdere hvilken kombinasjon av arealformål, hensynssoner og bestemmelser som best kan ivareta vannmiljø.
6.2.1 Arealformål
Arealformål for reguleringsplaner fremgår av plan-og bygningsloven § 12-5 og er nærmere utdypet i vedlegg til kart- og planforskriften. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. I veilederen om reguleringsplaner på regjeringen.no finnes det informasjon om de ulike arealformålene og bestemmelseshjemlene.
Der vannforekomster ligger innenfor planavgrensningen, bør de synliggjøres i plankartet med egnet arealformål. For eksempel bør bekker i tettbygde områder synliggjøres med arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag eller blågrønnstruktur, eventuelt med byggegrense mot vannforekomsten. Vannforekomster som blir påvirket av arealbruken kan også ligge utenforplanområdet. I slike tilfeller er det særskilt viktig å ta inn bestemmelser og byggegrenser for å ivareta vannmiljøet.
Se eksempel i figur 22 hvor det er vist en reguleringsplan med boligbebyggelse, der området ned mot en elv er vist som LNFR –område med underformålet naturformål, med bestemmelse om at feltet skal beholdes som et vegetasjonsbelte mot elva.
Arealformål og aktuelle underformål som kan benyttes for å hensynta vannmiljøet er:
- Grønnstruktur (pbl 12-5 nr. 3)
- Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 12-5 nr. 6)
- LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, pbl 12-5 nr. 5)
Grønnstruktur (pbl 12-5 nr. 3)
Arealformålet grønnstruktur kan brukes for å ivareta vassdrag og kantvegetasjon. Se kapittel 4 i Reguleringsplanveileder - regjeringen.no.
Underformål som kan benyttes til arealformålet grønnstruktur:
Naturområde kan benyttes i bebygde områder hvor det er ønske om å bevare vannmiljø og naturmangfoldet. Underformålet kan i kombinasjon med bestemmelser brukes for å beskytte økologiske funksjonsområder for arter, bevare bestemte lokaliteter av naturtyper, herunder naturtyper i vann, som befinner seg i grønne områder i eller ved byer og tettsteder. Dette gjelder særlig truede naturtyper, naturtyper av nasjonal verdi og naturtyper som er gitt en særlig beskyttelse etter naturmangfoldloven § 52.
Blågrønnstruktur kan brukes til å synliggjøre vannets betydning. Arealformålet er blant annet aktuelt å bruke for å møte klimaendringer med flom og overvannsproblematikk. Ved planlegging av blågrønn struktur bør det sees på forhold som terrengforming, fallforhold, materialvalg, vannhåndtering, rekreasjon, lek, ferdsel, flora og dyreliv.
Overvannstiltak og infiltrasjon/fordrøyning/avledning
Ekstremnedbør og flom medfører mer avrenning utenfor eksisterende vassdrag. Selv om det ikke er noe skarpt skille mellom overvann og vassdrag, vil det ved store nedbørsmengder være en del overvann, overflateavrenning og oversvømte arealer som ikke står i direkte sammenheng med vassdrag. Dette kan være hensiktsmessig å skille fra ordinær flom, da det kan være behov for ulike bestemmelser. Diffus avrenning fra områder avsatt til bygg og anlegg er også en stor utfordring for miljøtilstanden i flere vannforekomster i urbane strøk. Økt avrenning til vannforekomsten skyldes i hovedsak at tette flater som asfaltering påvirker vannets avrenningsmønster og hastighet til vannforekomsten. Tette flater hindrer vannet i å trenge ned i grunnen, dermed forsvinner også den naturlige filtreringen av forurensede partikler. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig areal til sikre flomveier, slik at det er mulig å lede overvannet gjennom bebygde områder uten at det forårsaker store skader og forurensning av vannforekomster.
Til formålet overvannstiltak kan det gis bestemmelser om infiltrasjon, fordrøyning og avledning. Les mer om overvann i planlegging og naturbaserte løsninger i Miljødirektoratets veiledere:
I tillegg til sikre flomveier må det planlegges for tiltak som kan dempe fremtidige flomtopper. For dette benyttes gjerne tretrinnsstrategien som går ut på å:
- Trinn 1: forsinke avrenning gjennom infiltrasjon
- Trinn 2: forsinke avrenning gjennom forrøyning
- Trinn 3: trygg avledning av overskuddsvann til resipient
Aktuelle veiledere:
- Hvordan håndtere overvann- Legg helhetlig overvannshåndtering til grunn for tiltak (tretrinnsstrategien) (Miljødirektoratet.no)
- Fare for forurensning fra overvann, (Miljødirektoratet.no)
- Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar (Veileder NVE, 4/2022)
- Kartlegging av fare frå overvann (veileder NVE, 2/2023)
- Lær om overvann (NVE. no)
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl § 12-5 nr. 6)
Formålet omfatter alle typer arealbruk på eller i sjø og vassdrag, og eventuelt tilhørende strandsone. Det kan brukes både for å planlegge sjøarealene, overgangen mellom sjø og land og de sjønære landarealene og for å ivareta kantvegetasjon. Tilsvarende gjelder for vassdrag.
Arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone er særlig aktuelt for areal der aktivitet i vassdrag og på land henger tett sammen, slik at det blir en sammenheng i arealstyringen i overgangen mellom land og vassdrag. Med tilhørende strandsone menes områdene innover på land så langt arealbruken har direkte sammenheng med sjø eller vassdrag og arealbruken der.
Underformål som kan benyttes til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone:
Naturområder i sjø og vassdrag omfatter alle områder der inngrep og tilrettelegging ikke tillates. Slike områder er aktuelle for forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arter og/eller økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.
Friluftsområder, herunder badeområder: Friluftsområder i sjø og vassdrag, eventuelt med tilhørende strandsone, er områder der bruken av området til friluftsliv skal gis fortrinn. Steder som kommunen har definert som badeområder bør kartfestes. Badeplasser er i vannforskriften definert som beskyttede områder, det vil si områder som det bør tas særlig hensyn til ved planlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre vannmiljøet.
Drikkevann er definert som beskyttede områder i vannforskriften. Drikkevannskilder bør sikres i reguleringsplan med arealformålet drikkevann. Arealformålet brukes for å ivareta drikkevannshensynet i området, jf. drikkevannsforskriften § 26 .
Underformålet bør brukes i kombinasjon med hensynssone for sikring av nedslagsfelt for drikkevann og tilhørende bestemmelser.
LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, pbl § 12-5 nr. 5)
LNFR-område kan brukes for å sette av et areal hvor det ikke er tillatt med bebyggelse inntil vannforekomster. Til arealformålet kan det tas inn bestemmelser som forbyr inngrep eller tiltak langs vassdraget, eller med forbud om fjerning av kantvegetasjon.
For areal langs sjø og vassdrag som ikke skal bebygges, er LNFR-område det mest aktuelle arealformålet utenfor tettbygd strøk, eventuelt med underformålene naturområde, særlige landskapshensyn eller friluftsområde. I bebygde områder er grøntstruktur et alternativ til LNFR-område.
Se mer informasjon om LNFR:
6.2.2 Hensynssoner
Hensynssonene kan brukes over flere arealformål, for å fremheve hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken i et område. De ulike hensynssonene er angitt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd.
Hensyn og restriksjoner som er fastsatt i hensynssoner i kommuneplanens arealdel, skal følges opp i reguleringsplan (plan- og bygningsloven § 12-6). Det skal tydelig fremgå av planen hvordan hensynet er ivaretatt når den endelige arealbruken fastsettes. Hensynssoner kan også brukes i reguleringsplan selv om de ikke er vist i kommuneplan. Verdier som synliggjøres gjennom bruk av hensynssoner, skal videre følges opp i enkeltsaksbehandling, eventuelt gjennom behandling etter sektorregelverk.
Regler for bruk av hensynssoner er lik for kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Du kan lese mer om hvordan hensynssoner kan brukes for å ivareta vannmiljøet under temaet i kommuneplanens arealdel.
6.2.3 Planbestemmelser
Planbestemmelsene skal sikre at det tas hensyn til vannmiljø ved gjennomføring av tiltak. Hjemmelsgrunnlaget for bestemmelser i reguleringsplaner fremgår av plan- og bygningsloven § 12-7.
Bestemmelsene må tilpasses den konkrete reguleringsplanen. Bestemmelsene må sikre at det ikke gjøres tiltak som kan forringe vannmiljøet og at det gjennomføres nødvendige avbøtende tiltak for å ivareta vannforekomstene, som for eksempel
- byggegrense
- forbud mot tiltak og inngrep i og langs vannforekomsten, som ivaretakelse av kantvegetasjon
- hvilke forebyggende, avbøtende og kompenserende tiltak som skal gjennomføres
- krav om sikring av overvann
- rekkefølgekrav for gjennomføring av avbøtende tiltak
Eksempler på reguleringsplanbestemmelser
Tabell 5 viser bestemmelseshjemlene i plan og bygningsloven § 12-7 med noen eksempler på bruk.
| Bestemmelser i reguleringsplan som kan benyttes for å ivareta vannmiljø etter plan- og bygningsloven § 12-7) | |
| Hjemmel | Bruk av bestemmelser |
|
Nr. 2 vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet |
Bestemmelser om vilkår for bruk, eller forbud mot former for bruk, må ses opp mot hensyn som miljø, sikkerhet og samfunnsinteresser. Det skal ikke henvises til annet regelverk i reguleringsbestemmelsene. Annet regelverk gjelder uavhengig av reguleringsplanen. I reguleringsplaner som åpner for bygging ved vassdrag bør det gis bestemmelser som fastsetter byggegrense langs vassdraget, for å ivareta vannmiljø og kantvegetasjon. Det må gjøres en konkret vurdering av hvor bred en slik byggegrense skal være, ut fra flom- og erosjonsfare, i tillegg til naturmiljø. Byggegrensen synliggjøres i plankartet med linjesymbol. Se mer generell veiledning til byggegrenser i punkt 6.5.2 i Reguleringsplanveileder - regjeringen.no. Reguleringsbestemmelse kan brukes til å sette forbud mot tiltak og inngrep i vassdraget og i kantvegetasjon. For eksempel kan bestemmelsene ha forbud mot å fjerne vegetasjon langs vassdraget, for å ivareta viktig naturmangfold og kantvegetasjons funksjon for å drenere og filtrere overvann og redusere forurensning og flom. En slik bestemmelse er spesielt relevant i planer hvor det er regulert inn kantvegetasjon langs vassdragene, for eksempel med formål naturmiljø eller grønnstruktur. Eksempel
|
|
Nr. 3 grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning |
Paragraf 12-7 nr. 3 gir for eksempel mulighet til å forby innlegging av vann i fritidsbebyggelse hvis det er nødvendig for å unngå forurensning av vannkilder som følge av økt vannforbruk og utslipp. Det kan settes vilkår om at det skal være sikret nødvendig vannforsyning eller utslippsløsninger. I utgangspunktet er det ikke tilknytningsplikt til offentlig vann- og avløpsanlegg ved oppføring av fritidsbolig. Kommunen kan imidlertid fastsette slik plikt i planbestemmelser.
|
|
Nr. 6 bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur |
Hjemmelen gir mulighet til å gi reguleringsbestemmelser for å sikre vern av naturtyper. Dersom et område ikke skal vernes etter naturmangfoldloven, kan bestemmelse etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6 brukes enten til grønnstruktur etter § 12-5 nr. 3 eller hensynssone etter § 11-8 tredje ledd bokstav c. |
|
Nr. 9 retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5, |
Det kan gis retningslinjer for kommunens egen drift og skjøtsel på arealer som kommunen har ansvar for å forvalte eller legge føringer for forvaltningen av. Bestemmelsen gir mulighet for å samle skjøtselstiltak som er hjemlet i særlover inn i reguleringsplanen, men bestemmelsen gir ikke hjemmel for å regulere drift og utøvelse av næringsvirksomhet som eksempelvis akvakultur og landbruksnæring, herunder skogbruk og reindrift. |
|
Nr.10 krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, |
Dersom det i planprosessen er avklart at det er behov for avbøtende tiltak for å hindre forringelse av vannforekomster, må det tas inn bestemmelser som sikrer at tiltakene er gjennomført før området tas i bruk. Dette kan for eksempel være krav om etablering av sedimentasjons- eller fordrøyningsbasseng, bedre overvannsløsninger eller nytt avløpsanlegg. |
Bestemmelsesområde for midlertidig bygg- og anleggsområde, herunder massehåndtering
Ved større utbygginger kan det være behov for å sette av areal til mellomlagring av masser, med bestemmelser om mengder, sikring, avslutning og istandsetting. Anleggsvirksomhet med graving eller deponering av masser vil medføre økt innhold av partikler i
vannet. Partiklene følger vannstrømmen langt nedover bekken eller elva, nedstrøms anleggsområdet, og de fine partiklene i leire har potensiale til å spres bort fra tiltaksområdet. Dette kan medføre midlertidige økte partikkelmengder i vannmassene og nedslamming som påvirker vannlevende organismer. Ved lokalisering av massedeponi må fare for skred, utgliding og avrenning og tilslamming av vassdrag vurderes, og det er viktig å unngå plassering i konflikt med viktige naturverdier.
Informasjon om hvordan vannmiljøet kan tas hensyn til under bygg og anleggsarbeid kan du lese mer om her:
- Hensynta vannmiljø under bygg- og anleggsarbeid
6.2.4 Planbeskrivelsen: Beskriv tiltak for å unngå forringelse
Alle reguleringsplaner skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og hvilken påvirkning tiltak innenfor planområdet kan ha på vannmiljøet, jf. plan- og bygningsloven § 4-2. Reguleringsplanen må være tilstrekkelig utredet til at konsekvensene for vannmiljøet kan vurderes. Utredningene skal vise virkningene av planen og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å hindre påvirkning og forringelse av vannforekomster.
Hvis reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal planbeskrivelsen følges av en konsekvensutredning. Utredningene skal vise virkningene av planen og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å hindre påvirkning og forringelse av vannforekomster.
Kommunen må sikre at den foreslåtte arealbruken er innenfor rammene i vannforskriften, det vil si at arealbruken ikke medfører forringelse, eller er til hinder for at miljømålene for de berørte vannforekomstene nås. Les mer vannforskriften i:
Bruk sjekklista, kapittel 6 i denne veilederen for å vurdere om alle tema er tilstrekkelig utredet og ivaretatt.
