Elvedelta og elvedeltalandskap utgjør totalt små arealer, men mange inneholder truende og sårbare naturtyper. De kan inneholde sjeldne naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter, slik som hekkebiotop for fugl og raste- og næringsområde under trekk.

Dette er samtidig arealer som ofte trues av veibygging, industri, landbruk, vannkraftreguleringer og masseuttak.

Det var på 1990-tallet ingen nasjonale oversikter over arealbruk i disse områdene, og derfor ble denne kartleggingen med etterfølgende overvåking startet opp.

Det er registrert 290 elvedelta som har en størrelse på 250 dekar eller mer. 45 av dem er sterkt berørt av inngrep, mens 66 er tilnærmet upåvirket av menneskelig aktivitet.
Status/utvikling for elvedelta var i flere år en indikator til miljømål for naturmangfold.

Mål: Gi oversikt over status og endringer i arealbruken i de om lag 250 største og mest intakte elvedeltaene, og bidra med viktig beslutningsgrunnlag for forvaltningen.

Programperiode: Prosjektoppstart 1998/99. Første nasjonale kartoversikter og områdebeskrivelser på nett i 2001. Etterfølgende overvåking av deltaene gjennom årlige oppdrag til Fylkesmennene. 65 delta ble valgt ut som særlig viktige å overvåke. Sist oppdaterte status er fra 2017. Ingen aktiv overvåking per dags dato.

Hvor overvåker vi? I 250 elvedelta som ligger spredt rundt om i hele landet.

Slik overvåker vi: Arealbruken i de om lag 250 deltaene ble overvåket, med fokus på de 65 utvalgte lokalitetene.

Publikasjoner: Det er ikke laget egne publikasjoner. All dokumentasjon er publisert på Miljødirektoratet sine nettsider/miljøstatus.

Dette bruker vi dataene til: Skal bidra med beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen på lokalt og regionalt nivå.

Hvor finnes data?
Miljøstatus: Elvedelta
Miljødirektoratet: Elvedeltadatabasen