Programmet viser status og utvikling for villmarksprega og inngrepsfri natur.

Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger en kilometer eller mer, unna tyngre (tekniske) naturinngrep. Avstanden måles i luftlinje. Tyngre inngrep er for eksempel veier, større kraftlinjer, steinbrudd, anlegg for energiproduksjon, jernbane. Villmarksprega områder ligger fem kilometer eller mer fra slike inngrep.

Arbeidet med overvåkingen startet opp i 1994. Hensikten var å få landsdekkende oversikt over hvilke naturområder som ikke var stykket opp og fragmentert av ulike arealinngrep.

Oversiktene over status og reduksjon av slike områder skulle bedre beslutningsgrunnlaget i kommuner og fylkeskommuner ved areal- og ressursdisponering. På 1990-tallet var dette temaet også en viktig del av den nasjonale arealpolitikken.

Inngrepsfrie naturområder er nå en av åtte indikatorer til nasjonalt miljømål 1.1. Dette er også en viktig arealbruksindikator som er med på å vise utviklingstrekk og status for større sammenhengende naturområder med et urørt preg i Norge.

Inngrepsfri natur er også en av flere tilstandsindikatorer som brukes til å vurdere økologisk tilstand for skog, fjell og våtmark.

Kartleggingen og overvåkingen på Svalbard kom i stand etter et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i 2015/2016. Bevaring av Svalbards villmarksområder (områder fem km eller mer fra tyngre inngrep) er et av fem overordnede mål for Svalbard-politikken. Status og utvikling i areal av villmarksområder på Svalbard er en av åtte indikatorer til nasjonalt miljømål 6.1.

Mål: Overvåkingen skal vise status og utviklingstrekk for større sammenhengende naturområder i Norge/Svalbard. Resultatene fra overvåkingen brukes som grunnlag for å angi status og utvikling for de nasjonale miljøindikatorene 1.1.8 og 6.1.1.

Programperiode:            
For fastlandet: Fram til nå kartlagt hvert 5. år siden 1988, siste gang per januar 2023.
For Svalbard: Hvert år (hvis behov). 

Hvor overvåker vi? Hele fastlandet, fra og med 1988. Svalbard fra og med 2016/2017.

Slik overvåker vi: For å overvåke disse områdene, trenger en informasjon om nye naturinngrep som er foretatt siden siste kartlegging. Eventuelt hvilke inngrep som er slettet/restaurert.

Inngrepsdata hentes fra Kartverket, NVE, Statnett og en rekke andre dataeiere. De siste årene er det også brukt satellittbilder for å dokumentere nye naturinngrep. De nye inngrepene blir kvalitetssikret og bufret med en kilometer (i luftlinje), for å se om de endrer status for kartlagte områder tilbake i tid. Deretter blir det produsert ulike endringsanalyser som viser status og utvikling for disse områdene.

Publikasjoner: Det ble gitt ut en rapport i 1995 for fastlandet.

Etter den tid er resultatene publisert på fagtemasider på direktoratets hjemmesider, egen kartklient, Naturbase, nedlastingsportaler for kartdata, Miljøstatus og Geonorge.

For Svalbard ble det publisert en 1. rapport i 2017. I tillegg er temaet publisert som fagtema på direktoratets hjemmesider og på Miljøstatus

Dette bruker vi dataene til: Overvåkingen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for status og utvikling av inngrepsfrie og sammenhengende naturområder i Norge. Resultatene fra overvåkingen brukes til å angi status og utvikling for de nasjonale miljøindikatorene 1.1.8 og 6.1.1.

Lenker:
Miljødirektoratet: Inngrepsfrie naturområder
Miljøstatus: Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder
Miljøstatus: Status og utvikling i areal av villmarksområder på Svalbard