Metode for kartlegging
Kartleggingen er en utvalgskartlegging. Det betyr at kartleggeren undersøker hele området, men bare kartfester arealer som inneholder naturtyper som omfattes av Miljødirektoratets instruks.
Naturgrunnlaget som brukes
Naturtypene i instruksen er definert i Natur i Norge (NiN) – et vitenskapelig system som beskriver naturvariasjon og gir faste kriterier for vurdering. Dette gjør kartleggingen etterprøvbar og mindre avhengig av skjønn.
Dekningskart gir full oversikt
Det lages dekningskart som viser hele området som er undersøkt. Dermed blir det synlig både hvor det er funnet naturtyper etter instruksen, og hvor det er lett etter uten å finne dem.
Heldigital innsamling
Kartleggingen registreres direkte i NiNapp, en app utviklet for formålet. Dette sikrer en heldigital arbeidsflyt.
Slik blir dataene tilgjengelige
Dataene synkroniseres med Miljødirektoratets database, kvalitetssikres og publiseres i åpne kartløsninger som Naturbase.
Lokalitetskvalitet synliggjør forskjeller i økologisk kvalitet
I tillegg til å kartfeste naturtypene etter Miljødirektoratets instruks, vurderer kartleggerne den økologiske kvaliteten for hver forekomst (lokalitet).
Kvalitetsvurderingen bygger på både naturtypens tilstand og naturmangfold, og metoden er utviklet for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom lokaliteter av samme naturtype.
Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:
- Svært høy kvalitet
- Høy kvalitet
- Moderat kvalitet
- Lav kvalitet
- Svært lav kvalitet
Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.
En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.
Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:
Hvilken metode for å kartlegge naturtyper er gjeldende?
Fra og med 2021 er Miljødirektoratets instruks anerkjent metode for å kartlegge naturtyper på land.
Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Fra og med september 2023 er Miljødirektoratets instruks den anbefalte metoden for å kartlegge alle utvalgte naturtyper på land.
Ferskvann
Naturtyper i ferskvann skal skje i tråd med Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for ferskvann som publiseres våren 2026. Kartleggingsmetodikken er basert på NIN 3.0. Metodikken skal erstatte ferskvannstypene som inngikk i DN Håndbok 13.
- Elveslette (Flomslette)
- Delta
- Meandrerende elv
- Kroksjø
- Evje
- Grytehullsjø
- Vannmasser i stor og dyp innsjø
- Humøs stor og dyp innsjø
- Turbid innsjø
- Kalksjø
- Moderat kalkrike innsjø
- Naturlig fisketom innsjø og dam
- Gårdsdam
- Brakkvannsjø og dam
- Uregulert elv
- Kalkrik bekk og liten elv
- Underjordisk elveløp
- Varm kilde
- Meromiktisk innsjø
Landformer
Landformer med geologisk opphav er plassert under geologisk mangfold – geotoper i oppdatert M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø (2023). Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har ansvar for dette temaet. Kartlegging av disse landformene inngår derfor ikke lenger i Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper.
Kartlegging av landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider gjøres med fjernmåling i et eget samarbeidsprosjekt mellom NGU og Miljødirektoratet. Resultatene fra prosjektet finnes i datasettet Landformer - Miljødirektoratets instruks i Miljødirektoratets kartkatalog. Resultatene er planlagt publisert i Naturbase i 2025. Metoden som er brukt i dette prosjektet er beskrevet i egen instruks: Kartleggingsinstruks: Kartlegging av terrestriske landformer etter NiN2 basert på LiDAR-data - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).
Det finnes ikke noen generell instruks for kartlegging av landformer, men Artsdatabanken har veiledning om hver enkelt av landformene. NGU anbefaler at denne legges til grunn i kartlegging. Det fins egne verdivurderinger for geotoper etter etablert praksis (M-1941). Mer informasjon finner du på NGUs nettsider om geologisk mangfold. På denne siden finnes også innsendingsskjema for geotoper med verdivurdering.
Merk at naturtyper etter Miljødirektoratets instruks må kartlegges i tillegg til landformer for å få oversikt over både naturtyper og geotoper i et gitt område, f.eks. i en leirravine.
Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori:
- Kalkgrotte, 3KJ_KG, VU
- Kystgrotte, 3KP_KG, NT
- Dødisgrop, 3AB_DG, NT
- Leirravine, 3ER_RL, VU
- Leirskred(grop), 3ML_LS, NT
- Delta (fossilt), 3AR_DE, VU
- Kalkrygg, 3IK_KA, NT
- Strandvoll, 3KP_SV, NT
- Flygesanddyne, 3VI_FD, VU
Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13
DN-håndbok 13 var tidligere anerkjent metode for å kartlegge naturtyper med viktig verdi for biologisk mangfold til bruk i arealforvaltning. Denne metoden er i dag erstattet med Miljødirektoratets instruks.
Viktig å merke seg:
- Miljødirektoratet sluttet å ta imot nye data fra kartlegging av naturtyper på land etter DN-håndbok 13 fra 1. juni 2023.
-
Eksisterende DN-håndbok 13 data kan fortsatt redigeres/vedlikeholdes hvis det oppdages feil i datasettet.
Kartlegging etter DN-håndbok 13 ble fra 2015 basert på reviderte faktaark. Lenker til disse ligger nederst på siden. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her ble DN håndbok 13 fra 2007 lagt til grunn.