Miljødirektoratet har lagt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging, og på denne siden forklarer vi hvordan de skal brukes.
Spesielt for 2026
For naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks:
- For naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen i 2026.
- For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.
Naturtyper kartlagt etter håndbok 19 og 13 vurderes opp mot rødlista 2025 i den grad det er mulig å si at det er samme naturtype.
Ny instruks er under arbeid
Norsk rødliste for naturtyper 2025 (Artsdatabanken) er utarbeidet med store endringer i metode og naturtypeinndeling sammenliknet med rødlista for naturtyper fra 2018.
Metodeendringene i rødlista gjør at Miljødirektoratet må utvikle nye modeller, kart og verktøy for å lage en kartleggingsinstruks for naturtyper på land basert på Rødliste 2025, og for å oppdatere rødlistestatus og verdi på naturtypedata i naturbase. Dette lar seg ikke gjøre før kartleggingssesongen 2026.
Det betyr at kartlegging av terrestriske naturtyper i 2026 skal skje etter instruksen fra 2024, basert på rødlista fra 2018. Verdsetting av disse naturtypelokalitetene i henhold til verditabellen i M-1941 også må baseres på rødlistestatus i rødlista fra 2018. Det vil også gjelde for naturtyper i ferskvann kartlagt etter instruks som publiseres i 2026.
Konsekvenser for verdisetting
En konsekvens av dette er at flere naturtypelokaliteter vil få en lavere verdi enn om rødlista 2025 ble lagt til grunn.
I de tilfellene du har tilstrekkelig kunnskap til å gjenfinne naturtypen på den aktuelle lokaliteten i rødlista 2025, skal du omtale rødlistestatusen fra 2025 i
- saksframstilling
- fagutreders vurdering i en konsekvensutredning
- vurdering av prinsippene etter naturmangfoldloven
Vurderingene som ligger til grunn for rødlistetstatusen i rødlista 2025 bør inngå i vurderingene av samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10. Se også kap. 1.6.3 og 1.6.4 i Håndbok for konsekvensutredninger av klima og miljø.
Marine naturtyper
For marine naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (publiseres også i 2026) skal rødlista fra 2025 benyttes.
Miljødirektoratet jobber med å lage instrukser, basert på NiN3, som kan brukes til å kartlegge rødlistede naturtyper marint. Den første versjonen av instruksen for marin kartlegging vil bli publisert våren 2026. Enkelte marine naturtyper fra Rødlista 2025 vil inkluderes direkte i denne utgaven av instruksen, dersom de samsvarer med forvaltningsrelevante marine naturtyper. Øvrige naturtyper vil vurderes nærmere i dialog med den marine ekspertgruppen.
For marine naturtyper kartlagt etter DN håndbok 19 gjelder Rødlista 2025. Det vil si at for naturtyper kartlagt etter HB19 skal man bruke HB19-raden i verditabellen, med rødlistekategori fra RL2025 i den grad naturtypen kan gjenfinnes i rødlista. Verdivurdering av naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks kan først gjennomføres når denne er publisert.
Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet
Naturtyper i konsekvensutredninger
Veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.
Her finner du veiledning i:
- hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes.
- hvordan du kan vurdere naturtypers verdi og hvilken påvirkning og konsekvens nye arealinngrep vil ha på disse.
Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13?
Selv om miljøforvaltningen er i ferd med å innføre kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging finnes det mye naturtypedata samlet etter den tidligere metoden (DN-håndbok 13). Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen og skal brukes i arealforvaltning.
Utenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for arealforvaltning. Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som eksisterende data etter DN-håndbok 13 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.
For enkelte naturtyper er ikke NiN-baserte metoder tilgjengelige ennå. For disse naturtypene er eksisterende data etter DN-håndbok 13 inntil videre eneste tilgjengelige kunnskap.
Ferskvann
For naturtyper i ferskvann er ny kartleggingsmetode basert på NiN under utvikling. Eksempler på slike naturtyper er kroksjøer og elvedelta. I disse tilfellene skal eksisterende data etter DN-håndbok 13 brukes som kunnskapsgrunnlag.
Landformer
Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best med fjernmåling. Kartlegging basert på fjernmåling for landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt, og blir publisert som separate kartlag med egne dekningskart. De første fjernmålte områdene for utvalgte landformer er planlagt publisert tidlig i 2021. Inntil fjernmålte data for alle landformer er publisert må det gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder. For noen landformer kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 benyttes.
Vurdere overlappende datasett
Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.
Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer.
I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.
Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018
Det er 16 naturtyper i gjeldene versjon av kartleggingsinstruksen som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.
Hvis du vurderer at det er sannsynlig at noen av disse 16 naturtypene finnes i området, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer. Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du vurdere om disse svarer til naturtypene som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis DN-håndbok 13 dataene dekker de manglende naturtypene kan dette brukes som kunnskapsgrunnlag.
Årsaken til at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen da Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018.
Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018
- Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
- Aktiv Skredmark
- Silt og leirskred
- Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
- Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
- Snøleieberg
- Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
- Kalkfattig og intermediær snøleie
- Kalkfattig og intermediær rabbe
- Snøleieblokkmark
- Rabbeblokkmark
- Gammel lågurtgranskog
- Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
- Gammel fattig edellauvskog
- Øyblandingsmyr
- Kalkrik helofyttsump
Naturtypedata og innsigelse
Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.
Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i kapittel 3 i rundskriv T-2/16 Miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.
Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.
Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.
Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er omfattet av rundskriv T-2/16:
- Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
- Er naturtypen truet?
- Har den en sentral økosystemfunksjon?
- Er den nær truet?
- Er den spesielt dårlig kartlagt?
Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.
Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.
Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål og innsigelsespraksis i veilederen om klima- og miljøhensyn i arealplanlegging: