Kartlegg behov for og innhent nødvendige tillatelser

Akvakulturloven er formålsnøytral, som betyr at også ikke-kommersielle tiltak som har som formål å bidra til naturrestaurering eller naturforbedring kan falle innenfor lovens virkeområde og dermed kreve akvakulturtillatelse. Første steg er derfor å avklare med Fiskeridirektoratet om dette gjelder.

Se diagrammet nedenfor.

<figur>

Avhengig av om Fiskeridirektoratet vurderer at tiltaket omfattes av akvakulturloven eller ikke, åpner dette for to ulike løp i søknadsprosessen.

Tiltaket faller innenfor akvakulturlovens virkeområde

Diagrammet nedenfor (Figur 2) viser prosessen dersom tiltaket faller innenfor akvakulturlovens virkeområde.

• I slike tilfeller samordner fylkeskommunen søknadsprosessen.
• Samtidig er erfaringen med akvakultur begrenset i Oslofjordens fylkeskommuner, og kan kreve tett oppfølging av prosessen fra søkeren.
• I tillegg er en akvakultursøknad en omfattende prosess, der saksbehandlingen tar opptil 22-30 uker, som både medfører kostnader og betydelig ressursbruk i forbindelse med søknadsarbeidet.

<figur 2>

Tiltaket faller ikke innenfor akvakulturlovens virkeområde

Dersom tiltaket ikke omfattes av akvakulturlovens virkeområde, har søkeren selv ansvar for å avklare forholdet til relevante lovverk og berørte myndigheter. Diagrammet nedenfor (Figur 3) gir en skjematisk oversikt over hvilke instanser og regelverk en søker må forholde seg til.

<figur 3>

Det understrekes at hvilke regelverk som kommer til anvendelse, avhenger av tiltakets art, omfang og plassering. Det er samtidig begrenset erfaring, både hos myndigheter og andre involverte aktører, når det gjelder etablering av naturrestaurerings- eller andre naturforbedrende tiltak i sjø. Det må derfor påberegnes en omfattende saksbehandling og avklaringer underveis, som krever god dialog på tvers av aktører.

Dersom tiltaket gjennomføres i eller i nærheten av områder underlagt privat eiendom, bør det også avklares med grunneier.

Her er en kortfattet oversikt over relevant regelverk og hvordan det forholder seg naturrestaurering eller andre naturforbedrende tiltak.

Tiltaket involverer fjerning av fremmede/uønskede arter

Dersom tiltaket involverer fjerning av fremmede eller uønskede arter, følg trinnene i diagrammet nedenfor (Figur 4).

Økonomisk utnyttelse av fjernet biomasse kan kreve ytterlige avklaring med sektormyndigheter.

< figur 4>

Strategi for langsiktig beskyttelse og forvaltning

For å nå målene i prosjektet (del 3), er det viktig å vurdere i hvilken grad tiltaket kan beskyttes mot ytre påvirkning som kan redusere effektiviteten på sikt. Her er tett samarbeid mellom arbeidsgruppa og offentlige myndigheter avgjørende.

For å sikre at tiltaket har varig effekt, bør det vurderes om tiltaket kan skje i et område med begrenset aktivitet, enten fordi det er underlagt bruksrestriksjoner, eller fordi det er lite tilgjengelig. Eksempler på relevante bruksrestriksjoner i kommunale areal- eller reguleringsplaner er underformålet naturområde, andre relevante planbestemmelser, eller hensynssoner med tilhørende retningslinjer. Det kan også vurderes å legge ferdselsbegrensinger etter havne- og farvannsloven i tiltaksområdet. Det er i midlertidig viktig å understreke at dette kun gir en svak form av beskyttelse.

Det kan også være relevant å vurdere om tiltaket kan plasseres innenfor et område som er vernet etter naturmangfoldloven (§ 33 - 39). Her er det viktig å fremheve at ikke alle tiltak vil være forenlig med gjeldene planer eller forskrifter for området, noe som krever avklaring med forvaltningsmyndigheten. Å opprette et nytt verneområde for å beskytte et etablert eller planlagt naturrestaureringstiltak er en mer omfattende prosess.

Nylig vedtatte fiskerirestriksjoner i store deler av Oslofjorden utgjør også en relevant form av beskyttelse mot fiskeripåvirkning. Å legge tiltak innenfor områdene omfattet av fiskeriforbudet er dermed også relevant.

Definer milepæler og konkrete aktiviteter

Milepæler er spesifikke, målbare og tidsbundne trinn som må oppnås for å oppfylle målene for restaureringen (definert i del 3). Eksempler kan være å endre på hydromorfologiske forhold (for eksempel justere vannstrømninger eller sedimentstruktur), sette ut ønskede arter, eller fjerne uønskede arter eller påvirkningsfaktorer. En bør vurdere om enkelte milepæler kan oppnås gjennom naturlige prosesser, f.eks. naturlig re-sedimentering eller rekolonisering.

For hver milepæl bør en lage en detaljert liste over alle aktiviteter som må utføres for å oppnå milepælen. Denne bør inkludere:

• Hvordan: Presise instruksjoner for gjennomføring
• Oppfølging/skjøtsel: Eventuelle aktiviteter for å sikre varig effekt
• Tidspunkt: Planlegg med hensyn til biologiske prosesser (vekstsesong, gytetid) og vær/årstid

 

Der det er tilgjengelig bør man bruke spesifikke veiledere for restaureringstiltaket, f.eks. veileder for restaurering av ålegrasenger eller manual for villgjøring av urbane sjøområder. Flere veiledere for spesifikke tiltak vil komme i årene som kommer, f.eks. vil en rapport fra Havforskningsinstituttet om restaurering av tareskog komme i 2026.

Identifiser nødvendig utstyr, materiale og personell

Behov for utstyr og materiale må identifiseres, og utstyr som ikke finnes i prosjektgruppen må anskaffes i god tid. Dersom det er behov for biologisk materiale, bør man bruke lokale populasjoner for hindre spredning av sykdom og fremmede eller ikke-stedegne arter og populasjoner (se også Figur 4).

 Avhengig av tiltakets størrelse kan det være behov for å involvere profesjonelle eller frivillige aktører til konkrete oppgaver, som uthenting eller utsetting av biologisk eller fysisk materiale, overvåking eller tilsyn. Alle som deltar må få nødvendig opplæring, og følge gjeldende regler for arbeidsmiljø og sikkerhet.

Lag en plan for evaluering av tiltaket

Det er gunstig å utarbeide en plan for hvordan man skal evaluere hvorvidt målene nås før tiltakene starter. Dette er relevant for restaurering av naturtyper, men også for andre naturforbedrende tiltak hvor vi har begrenset kunnskap om effektene av tiltakene over tid.

Overvåking av tiltak over tid gir verdifull kunnskap om effekter og danner grunnlaget for framtidig prioritering mellom tiltak. Planen bør definere kriterier for å evaluere hvor godt hvert mål er oppnådd, og kan inkludere både fysiske og biologiske variabler. For restaurering av naturtyper anbefaler vi å ta utgangspunkt i Instruks for kartlegging og kvalitetsvurdering basert på Natur i Norge (Miljødirektoratet 2026) for å evaluere om en naturtype har fått bedre økologisk kvalitet som resultat av tiltaket, mens for andre naturforbedrende tiltak kan indikatorer som tetthet av en art eller nivåer av næringssalter være relevante (se del 3 – Indentifiser målet for tiltaket).

Utarbeid budsjett og identifiser kilder til finansiering

Større tiltak for restaurering av naturtyper vil typisk kreve finansiering over flere år, inkludert finansiering til kartlegging (del 2), planlegging og søknadsarbeid (del 4), pilotprosjekter (del 5), gjennomføring (del 6), og overvåking og eventuell oppfølging (del 7). Men mindre naturforbedrende tiltak krever også tid og ressurser til planlegging og innhenting av tillatelser, og eventuell oppfølging. Detaljert budsjettering vil oftest avhenge av detaljert planlegging, som igjen avhenger av forhåndskartlegging for å vurdere om tiltaket kan gjennomføres. Samtidig vil det i mange tilfeller kreves finansiering for å gjennomføre forarbeidet i del 1-3, så dette punktet vil i mange tilfeller måtte komme tidligere i prosessen.

Finansiering kan komme fra Miljødirektoratets tilskuddsordninger

• Tilskudd til naturrestaurering, gir støtte til tiltak som faller inn under definisjonen av naturrestaurering i Stortingsmelding 35. Det gis også støtte til forprosjektering for tiltaket, men ikke generell kartlegging/overvåking.
• Det er også aktuelt å søke tilskudd gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning Vannmiljøtiltak, inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk, som blant annet gir tilskudd til miljøforbedrende tiltak og restaurering som skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften.
• Man kan søke støtte til kartlegging av areal som har potensiale for restaurering fra Natursats: Natursats – Tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold - Søknadssenter.
• I verneområder kan forvaltningsmyndighet søke på tilskuddsordningen: Midler til tiltak i verneområder og naturrestaurering.

Eventuelt kan finansiering innhentes fra

• andre stiftelser eller foretak (som Sparebankstiftelsen, Hurtigruten Foundation)
• kommunale- og fylkeskommunale tilskuddsordninger,
• dersom tiltaket er en del av et forskningsprosjekt – gjennom forskningsmidler (f.eks. Forskningsrådet).

Oversikter over ulike tilskuddsordninger ligger på tilskudd.no. Det er også nyttig å vurdere å involvere næringsliv og profesjonelle aktører som kan bidra både som samarbeidspartnere og med finansiering. Dersom restaureringstiltaket er en del av et kompenserende tiltak i forbindelse med utbygging, er utbygger ansvarlig for finansieringen.