Denne siden gir en oversikt over hvordan kommunen kan bruke utslippsfaktorer og andre omregningsfaktorer til å beregne klimagassutslipp, for eksempel i forbindelse med kvantifisering av utslipp fra kommunens virksomhet eller vurdering av tiltak.
Omregning fra energivare til utslipp
Utslipp fra bruk av ulike energivarer som bensin, diesel og naturgass kan beregnes ved hjelp av utslippsfaktorer og aktivitetsdata. Aktivitetsdata kan for eksempel være antall liter eller kilo bensin eller antall kilometer kjørt.
Faktorene forteller hvor mye som slippes ut når man forbrenner en gitt mengde av ulike energivarer, for eksempel eksosutslipp fra bilkjøring. Faktorene viser utslipp fra fossil energivare, for eksempel ren fossil bensin eller diesel, og hensyntar ikke innblanding av biodrivstoff. Utslipp fra verdikjeden til brenselet, for eksempel fra råvareutvinning og produksjon, er ikke inkludert i faktorene.
I klimagassregnskapet telles utslipp og opptak av CO2 knyttet til biomasse i skog- og arealbrukssektoren. Når man beregner utslipp fra forbrenning av biogene brensler i klimagassregnskapet nulltelles derfor CO2-utslippene, slik at man unngår dobbeltelling. Utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) i forbrenning av biogene brensler telles imidlertid med.
Du kan lese mer om "Hvordan telles utslipp fra biobrensler og bruk av andre produkter basert på biomasse?" i spørsmål og svar delen på denne siden: Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no.
Så å si alle flytende drivstoff og flytende brensler som omsettes i Norge er omfattet av nasjonale omsetningskrav. Omsetningskravene sikrer at det i løpet av et år blandes inn en viss mengde flytende biodrivstoff i alt drivstoff som selges.
Det er egne omsetningskrav for veitrafikk, sjøfart, luftfart og andre formål (også kalt omsetningskravet for "ikke-veigående maskiner").
Omsetningskravene innebærer at de som selger drivstoff, omsettere, må sørge for at en viss andel av drivstoffet de omsetter til de ulike transportformålene, er biodrivstoff. Omsetningskravene justeres årlig.
Når kommunene skal vurdere sine utslipp og mulige utslippsreduksjoner ved ulike tiltak bør det tas hensyn til at drivstoff inneholder en del biodrivstoff på grunn av omsetningskravet. Miljødirektoratet tar sikte på å publisere utslippsfaktor som reflekterer innblandingsprosenten gitt av omsetningskravene.
Utslipp fra kjøretøy, per km
Tabellen viser utslipp i gram CO2 per kjørte kilometer for ulike kjøretøy og drivstofftyper. Verdiene er gjennomsnitt i 2023.
Tabellen gjelder gjennomsnittskjøretøy, og skiller ikke mellom nye og gamle kjøretøyer eller ulike størrelser.
Utslippsfaktoren er også et gjennomsnitt for kjøring på ulike typer veier, og det kan være store lokale variasjoner, alt etter hvilken hastighet det kjøres i, om det er områder med mye akselerasjon, køkjøring, stigning på veien og så videre.
Utslippsfaktorene har ikke tatt høyde for innblanding av biodiesel og biobensin i drivstoffet. Siden biodrivstoff har ikke-fossil opprinnelse regnes det tradisjonelt ikke med i utslippsberegninger for CO2. Derfor bør andelen biodrivstoff trekkes fra utslippsberegningene.
I 2023 var andelen biodrivstoff til veitrafikk på 15 volumprosent av totalt drivstoffvolum.
Gjennomsnittlige utslippsfaktorer* for CO2
Tabellen viser oversikt per kjøretøy- og drivstofftype i 2023
*inkludert kaldstart og fordamping. Plug-in hybrid personbiler er ikke inkludert.
Kilde: National Inventory Document 2025
Kommunespesifikke utslippsfaktorer (g CO₂-ekv/km) finnes under tilleggsinformasjon for sektoren veitrafikk i utslippsregnskapet for kommuner.
Disse faktorene tar høyde for hvilke kjøretøy som kjører på veiene i den enkelte kommunen, bioinnblanding i drivstoffet på nasjonalt nivå, og andel kjøring i ulike trafikksituasjoner (fartsgrenser, stigningsforhold, kø-forsinkelser, veityper og omgivelser).
Beregne effekt av ulike klimatiltak
Omregning til CO2-ekvivalenter
Det er vanlig å oppgi klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter. De ulike klimagassene virker med ulik styrke, men kan sammenlignes ved å regne om til CO2-ekvivalenter ved hjelp av en omregningsfaktor.
Omregningsfaktoren som benyttes til å vekte utslippene etter deres globale oppvarmingspotensial kalles GWP-verdier. Faktorene vekter utslipp av en gitt gass basert på den akkumulerte påvirkningen det vil ha på drivhuseffekten over en gitt periode. En periode på 100 år og GWP-verdier fra den femte hovedrapporten til FNs klimapanel benyttes i klimagassregnskapet for kommuner og i det nasjonale klimagassregnskapet:
- Karbondioksid (CO2): GWP = 1
- Lystgass (N2O): GWP = 265
- Metan (CH4): GWP = 28
Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av et kilo lystgass (N2O) bidra 265 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av et kilo CO2. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO2-ekvivalenter, synliggjør man hvilke klimagasser som bidrar mest til global oppvarming.
Husk at tonn CO2 og tonn CO2-ekvivalenter (CO2-ekv) er to forskjellige enheter, og vær tydelig i din kommunikasjon om hvilken enhet som brukes.
Det er IPCC som publiserer GWP-verdiene i sine hovedrapporter (Assessment Reports), og ved publisering av nye hovedrapporter vil GWP-verdiene kunne endre seg. Vær oppmerksom på at det kan være GWP-verdier fra ulike hovedrapporter som brukes i klimagassregnskapet for kommuner og for eksempel virksomheters bærekraftsrapportering. Det viktigste er konsistent faktorbruk, det vil si å bruke faktorer fra samme versjon i beregningene man gjør. I denne veiledningen anbefaler vi at det brukes samme GWP-faktorer som i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet, som gjengitt over.
En oversikt over GWP-verdier for flere komponenter fra FNs fjerde, femte og sjette hovedrapport kan finnes her:
Som et regneeksempel kan vi ta utgangspunkt i klimagassutslippene fra motorsykler og mopeder i Norge i 2023 som var på 108 000 tonn CO2, 219 tonn metan og 2 tonn lystgass. Dette regnes om til CO2-ekvivalenter på følgende måte:
Formel: tonn CO2 ekv. = tonn CO2 * GWP(100,CO2) + tonn CH4 * GWP(100,CH4) + tonn N2O * GWP 100,N2O
Utregning: tonn CO2 ekv. = 108 000 tonn*1 + 219 tonn*28 + 2 tonn*265 = 114 662 tonn CO2 ekv.
Utslippene fra motorsykler og mopeder i Norge i 2023 er altså beregnet til å være 114 662 tonn CO2-ekvivalenter.
Utslipp fra strømforbruk
I Norge er strømproduksjonen i all hovedsak basert på fornybar energi, og det er derfor veldig lave utslipp knyttet til produksjonen av strøm. Men ingen strøm er helt utslippsfri. I et livsløpsperspektiv er det utslipp fra arealbruk, produksjon av komponenter, utslipp i anleggsperioden og vedlikehold av anlegg m.m.. Strøm produsert i andre land vil ofte også ha utslipp fra selve strømproduksjonen, for eksempel i kull- og gasskraftverk.
Det er ikke direkte utslipp ved bruk av strøm. Utslippsfaktorer for strømforbruk fanger opp hvor store utslipp det har vært ved selve produksjonen av strømmen. Utslipp knyttet til bruk av en kWh kan beregnes med ulike metoder, avhengig av analysens formål og kontekst. Utslippsfaktorer for energibruk (gram CO2/kWh) må derfor brukes med forsiktighet, og med tydelig beskrivelse av hvilke metoder, antagelser og utslippsfaktorer som er lagt til grunn.
Beregnet utslipp fra strøm brukt i Norge er avhengig av valgt beregningsmetode for utslipp fra strøm (se "Ulike metoder for å beregne utslipp fra strøm" under).
Vi anbefaler å sette et eget kWh-mål for effektiv bruk av strøm i klima- og energiplanen, i større grad enn å fokusere på utslipp knyttet til strømforbruk.