Usikker på om vi skal inkludere jakt, men satt sammen de to sidene. Snakk med Martine.
Lage en kontekst ved å nevne for å få gode veier videre?:
- Jegerprøve
- Skyteprøve
- bruk av hund
- våpen og ammunisjon
- jegeravgift
- jegerdokumentasjon
- rapportering
- storvilt og småvilt
---
Hjorteviltjakt er mest populært
I jaktåret 2021–2022 var 528 319 personer registrert i Jegerregisteret, og rundt 137 000 av disse deltok i en eller flere former for jakt. Det viser jaktstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 15,5 prosent av de registrerte jegerne var kvinner.
Størst andel aktive jegere finner vi i enkelte utmarkskommuner, hvor mer enn 30 prosent av den mannlige befolkningen jakter.
Rundt 29 000 elg og 53 000 hjort felt
Elg, hjort, rådyr og villrein er de fire hjorteviltartene som hører naturlig hjemme i Norge. Bestandene reguleres gjennom jakt, og i jaktåret 2021–2022 ble det felt rundt 29 000 elg og 53 000 hjort. Det er aldri tidligere felt så mange hjort. Høsten 2021 ble det skutt nesten 5700 villrein i Norge.
I jaktåret 2021–2022 ble det felt over 34 000 rådyr, og nesten 9 000 storfugl og 21 000 rødrev. Det ble felt rundt 160 000 ryper.
Jakt er en viktig friluftslivsverdi
Jakt er en viktig kilde til trivsel og livskvalitet for jegere. Selv om jakt er en liten aktivitet i omfang sammenlignet med andre friluftslivsaktiviteter, har aktiviteten likevel betydelig verdi i form av rekreasjon, helsegevinst, gode naturopplevelser og er en viktig sosial aktivitet for de som deltar.
Jakt skaper økonomiske verdier og er derfor et viktig grunnlag for næringsutvikling og verdiskapning i distriktene.
Jakt reguleres for å sikre bærekraftige bestander
Jegerne er forvaltningens viktigste aktør for å regulere bestander, men jakta må reguleres for å sikre at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
Rettighetene til å jakte tilhører grunneier og er ikke en del av allemannsretten. Jegere som ikke jakter på egen grunn, trenger derfor grunneiers tillatelse. Unntaket er jakt på hav og fjord, hvor alle norske borgere kan jakte fritt, så lenge man følger reglene som er gitt i lov om jakt og fangst av vilt.
Det er forskrift om jakt- og fangsttider som bestemmer hvilke arter det kan jaktes på i Norge og når jakta skal gjennomføres. Lokale rettighetshaverne kan regulerer jakta innenfor rammene som er gitt i forskriften.
Rødlistede arter kan være høstbare
Når jakt- og fangsttider fastsettes vurderes bestandenes utvikling og utbredelse. Rødlistas ekspertvurderinger gir nyttig informasjon om dette for arter som er truet, eller nær truet.
Villrein er et eksempel på en nær truet art som det likevel jaktes på. Den er godt overvåket, og delbestandene reguleres gjennom kvoter i hvert enkelt villreinområde.
Et annet eksempel er edelkrepsen, som er en sterkt truet art i Norge, men der det likevel finnes enkeltbestander som det er mulig å høste av.
Sikre rekruttering til jakt
Gjennomsnittsalderen på den norske jegeren øker. Dette er spesielt en utfordring for hjorteviltjakt, som har store bestander som skal reguleres.
Å rekruttere nye jegere og sikre at de får tilgang til jakt er en viktig del av løsningen for å sikre god forvaltning av hjortevilt fremover.
Human og sikker jakt
Kunnskap hos jegerne er avgjørende for at jakt og fangst kan gjennomføres på en human og sikker måte. Førstegangsjegere må derfor avlegge jegerprøven.
Jegere må ha kunnskap om håndtering av våpen, ammunisjon og fangstredskaper. De må også ha kunnskap om artene som kan jaktes på og hvilke regler som gjelder.
Aldersgrensene for å drive småvilt- og storviltjakt på egenhånd er henholdsvis 16 og 18 år.
Viktige jegerobservasjoner
Jegernes observasjoner av elg og hjort er et av de viktigste bidragene til overvåkning og forvaltning av hjorteviltbestandene i Norge. Observasjonene gir oss informasjon om tettheten av bestander, høsting, antall dyr og fordeling av alder og kjønn.
Innsamling av jegerobservasjoner skjer enten elektronisk via Hjorteviltregisteret, eller på papirskjema som sendes til kommunen.
Begrensninger for jakttider og antall dyr
Jakt kan utøves på statsgrunn, statsallmenning og private eiendommer. Kommunene gir fellingstillatelser for hjortevilt til godkjente vald. Innenfor jakttidene fastsatt av Miljødirektoratet, kan grunneier sette begrensninger for jakttid og antall dyr eller fugler hver jeger kan skyte per dag - både for storvilt og småvilt.
Rovviltnemndene fatter vedtak om kvote for jakt på gaupe i hver enkelt forvaltningsregion.
Det er fastsatt forskrifter om jakttider og regler for utøvelse av jakt og fangst. Gjeldene jakt og fangsttider finner du her:
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for å forvalte vilt og utforme regelverket om jakt og fangst. Forvaltning av vilt skal være bærekraftig og jakt og fangst skal være human. Det innebærer at dyr ikke skal bli utsatt for unødige lidelser.
Human jakt og fangst er et sentralt tema i den obligatoriske jegeropplæringa.
Flytte til under veiledning?
Sett deg grundig inn i reglene
Det er viktig at jeger og fangstmann setter seg grundig inn i regler om hvordan jakt og fangst skal utøves, slik at det jaktes lovlig og på en måte som er allment akseptert.
Enhver som utøver jakt eller fangst, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn.
Mellomtittel...
Grunneier av offentlig eller privat grunn har enerett til jakt og fangst. Utøvelse av jakt og fangst krever grunneiers tillatelse, med mindre jakta foregår på fjord eller hav.
Jakt på offentlig grunn
Omtrent en tredel av alt landarealet i Norge eies av staten.
I Nord-Norge har Statskog SF ansvaret for forvaltningen av mesteparten av den statlig eide grunnen. Unntaket er i Finnmark, hvor forvaltningen ligger til Finnmarkseiendommen (FeFo).
I Sør-Norge er det fjellstyrene som organiserer jakten på statens grunn i kommuner med statsallmenning. På statsgrunn som ikke er statsallmenning, organiseres jakta av Statskog.
For å jakte på statsallmenning må jegeren har vært bosatt i Norge de siste tolv månedene. Dette er også hovedregelen på statsgrunn som administreres av Statskog.
Unntaket er fiske, hvor Statskog kan selge fiskekort også til utlendinger.
Jakt på privat grunn
Grunneier kan tillate jakt på sin eiendom. Det er regionale og lokale forskjeller i tilgang til jakt på privat grunn.
For å jakte på privat grunn må jeger få tillatelse fra jaktrettshaver. Slik tillatelse kan fås ved direkte henvendelse til grunneier, grunneierlag eller jeger- og fiskerforeninger.
Det selges også jakt gjennom nettbaserte formidlingstjenester som inatur o.l.
Jakt og motoriserte kjøretøy
Jaktvåpen skal være tømt for ammunisjon og nedpakket i futteral når det er under transport i motoriserte kjøretøy. Våpenet skal være under tilsyn og plasseres slik at det ikke er lett tilgjengelig.
Under jakt er det forbudt å løsne skudd fra motorkjøretøy og luftfartøy. Under jakt er det også forbudt å bruke motorkjøretøy eller luftfartøy til å:
- forfølge vilt
- avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren
- lokalisere vilt utenfor vei
lenke til motorferdsel i utmark?